Innhold

Inndeling

LM-FU Flomskredutsatthet deles i seks basistrinn, derav ett nulltrinn og et disruptivt endetrinn.

0 – Ikke flomskredutsatt

Mark utenfor flomskredvifter som aldri påvirkes av flomskred.

a – Litt flomskredutsatt

Mark i kanten av flomskredvifte, med indikasjoner på sporadisk påvirkning fra flomskred med lav intensitet.

b – Temmelig flomskredutsatt

Mark på flomskredvifte, som med uregelmessige mellomrom påvirkes av flomskred med lav eller moderat intensitet.

c – Sterkt flomskredutsatt

Mark på flomskredvifte, som ofte påvirkes av flomskred med moderat eller høy intensitet.

d – Svært sterkt flomskredutsatt

Mark på flomskredvifte, som mer eller mindre årvisst påvirkes av flomskred med høy intensitet, og utsettes for uforutsigbar sedimentasjon og eller erosjon.

y – Disruptivt flomskredutsatt

Mark på flomskredvifte, som årvisst utsettes for flomskred med så høy intensitet at arter mangler fullstendig eller bare forekommer sporadisk.

Bruk av variabelen

Variabelen definerer (er dLKM for) hovedtypen NA-TD02 Flomskredmark, og er også bLKM for denne hovedtypen.

Om variabelen

Miljøgradienten uttrykker variasjon i intensiteten av flomskred, et fenomen som i norsk sammenheng bare er kjent fra Svalbard.

Flomskred oppstår når smeltevann fra bre, som transporterer store mengder bresedimenter, årvisst fosser ned korte, bratte dalsider og passerer mark med permafrost og tynt aktivt lag. Fordi permafrosten hindrer dyp erosjon av substratet, tar elva stadig nye løp. Over tid avsettes sedimenter over et stort område og danner store elvevifter med preg av flomskred.

Variabelen LM-FU Flomskredutsatthet gir uttrykk for intensiteten av flomskredpåvirkningen, som kombinerer

(a) flomskredfrekvensen, det vil hvor ofte området utsettes for forstyrrelse (først og fremst sedimentasjon) under flomskred

(b) graden av flomskredpåvirkning, det vil si hvor store sedimentmengder som avsettes når området påvirkes av flomskred, eventuelt spor etter erosjon.

Variasjon i flomskredfrekvens medfører også variasjon i tid siden siste flomskred og dermed i suksesjonsstadium. Graden av flomskredutsatthet kan variere innenfor en og samme elvevifte.

Utbredelse og forekomst

Typiske flomskred er så langt bare beskrevet fra Svalbard, der dette til gjengjeld er et svært vanlig fenomen som preger nedre del av svært mange dalsider. Flomskredutsatthet forutsetter kombinasjonen av permafrost og årvisse, men plutselige flommer med stor vannføring og høy vannmastighet, og stor materialtransport.

Denne kombinasjonen er ikke kjent fra det norske fastlandet, men det kan ikke utelukkes at enkelte breelver også der tidvis kan forårsake forstyrrelser som minner om flomskred.

Relasjon til NiN 2.3

Variabelen er ny i NiN 3.0, og beskriver et fenomen som ikke er nevnt eksplisitt i tidligere NiN-versjoner.

Kunnskapsstatus

Sammenhenger mellom prosessene som fører til flomskred og variasjonen i artssammensetning som følge av variasjon i flomskredintensitet er så langt ikke undersøkt

Utfyllende opplysninger

Flomskredprosessen er beskrevet i større detalj i utfyllende opplysninger til hovedtypen NA-TD02 Flomskredmark.


Siden siteres som

Artsdatabanken, Flomskredutsatthet

Hentet fra https://artsdatabanken.no/naturtyper/natur-i-norge/NiN-3.0-V-A-N-LM-GK-W-FU-W