Innhold

Inndeling

LM-FT Fastmarkstorvdannelse deles i tre basistrinn.

0 – Uten fastmarkstorvlag

Organisk jordlag gjennomgående tynnere enn ca. 10 cm.

a – Tynt fastmarkstorvlag

Organisk jordlag mellom 10 og 30 cm tjukt.

b – Tjukt fastmarkstorvlag

Organisk jordlag som gjennomgående er tjukkere enn ca. 30 cm.

Bruk av variabelen

Variabelen er oLKM for fastmarkshovedtypene NA-TA03 Arktisk alpin hei og leside, NA-TA04 Arktisk-alpin grashei, NA-TB01 Fastmarksskogsmark og NA-TC08 Snøleie.

Om variabelen

Miljøgradienten uttrykker variasjon i jordsmonnet, fra tynt eller manglende organisk lag til tykt lag av organisk materiale, fastmarkstorv, på toppen. Med torv menes stedegent akkumulert materiale, hvis tørrvekt utgjøres av mer enn 30 % dødt organisk materiale.

Fastmarkstorv dannes først og fremst sted i et kaldt, kontinentalt klima med lite snø om vinteren, gjerne (som på Svalbard) med permafrost. I kald jord går nedbrytningen av organisk materiale langsomt. Frostvirkning gjør at fastmarkstorvmark ofte har tuet overflate, det vil si at høye basistrinn for LM-FT Fastmarkstorvdannelse ofte er koblet til høye basistrinn for LM-TO Tuet overflate.

Mark med tjukk fastmarkstorv domineres oftest av moser, for eksempel gullmose Tomentypnum nitens agg. som er den kvantitativt viktigste arten på slik mark på Svalbard. Interaksjoner mellom arter, for eksempel allelopatisk virkning fra krekling Empetrum nigrum, kan mange steder være en viktig medvirkende årsak til at organisk materiale akkumuleres i stedet for å brytes ned.

Utbredelse og forekomst

Fastmarkstorvdannelse finner først og fremst sted i kaldt, kontinentalt klima med lite snø om vinteren. Slik mark finnes langs kysten av Troms og Finnmark (Edvardsen et al. 1988, Plathe 2021) og er også vanlig på Svalbard.

Relasjon til NiN 2.3

LM-FT Fastmarkstorvdannelse er ikke inkludert som egen LKM i NiN versjon 2.3, men omfattes av den generiske variabelen IO Innhold av organisk materiale, som er trinndelt på grunnlag av vektandelen av organisk materiale, ikke av det organiske lagets mektighet.

Kunnskapsstatus

Kunnskapen er mangelfull, både om hva som forårsaker dannelse av tjukke torvlag på fastmark, og hvor slik mark finnes. Det kan blant annet skyldes at forekomsten av fastmarkstorv ikke synes å ha særlig sterk effekt på artssammensetningen (Plathe 2021).

Kilder

Edvardsen H, Elvebakk A, Øvstedal DO, Prøsch-Danielsen L, Schwencke JT og Sveistrup T (1988) A peat-producing Empetrum heath in coastal North Norway. Arctic and alpine Research 20: 299-309.

Plathe, EK (2021) Vegetation-environment analysis of areas with peat accumulation and hummock formation in the context of NiN (Natur i Norge). A study from Laggu, Gamvik municipality, Troms and Finnmark county. Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø, upubl.


Siden siteres som

Artsdatabanken, Fastmarkstorvdannelse

Hentet fra https://artsdatabanken.no/naturtyper/natur-i-norge/NiN-3.0-V-A-N-LM-GK-W-FT-W