LM-DA Dybderelatert variasjon i det afotiske beltet gir uttrykk for endringen i miljøforhold mot større dyp i det afotiske beltet i innsjøer, som følges av en betydelig artsutskifting og artsuttynning. Miljøgradienten uttrykker samvariasjon mellom mange enkeltmiljøvariabler som er korrelert med dyp, slik som trykk, temperatur og mattilgang. LM-DA Dybderelatert variasjon i det afotiske beltet, også kalt profundalsonen, gir grunnlag for å beskrive den dybderelaterte variasjonen i artssammensetning i dype innsjøer. Kartlegging av variasjon langs denne LKM-en kan ta utgangspunkt i fastsettelse av kompensasjonsdypet og undersøkelser av bunnfaunaen på større dyp. Artssammensetningen i den øvre delen av det afotiske beltet (øvre profundal) er oftest preget av arter som hører til i de sublitorale karplante- og mosebeltene der det foregår fotosyntese, mens det midtre beltet (midtre profundal) ofte er optimum for bunndyr. Der er arter av fåbørstemark Oligochaeta og fjærmygg Chironomidae vanligst. Den nederste afotiske sonen (nedre profundal) er kjennetegnet ved svært få arter av bunndyr.

Utbredelse og forekomst

LM-DA er relevant for å beskrive variasjonen i artssammensetning i dype innsjøer, det vil si som er mye dypere enn kompensasjonsdypet som vanligvis ligger mellom 5 og 10 m i norske innsjøer. Variabelen er særlig relevant for innsjøer i fjordsjøbasseng (IB-D01), som omfatter de dypeste innsjøene våre.

Inndeling

Miljøvariabelen LM-DA Dybderelatert variasjon i det afotiske beltet er delt inn i tre basistrinn, derav et nulltrinn og et endetrinn.

Relasjon til NiN 2.3

LM- DA Dybderelatert variasjon i det afotiske beltet har identisk definisjon og basistrinndeling som variabelen med samme kode og navn i NiN versjon 2.3.

Kunnskapsstatus

Det er behov for mer kunnskap om variasjon i faunaens artssammensetning med dypet i det afotoske beltet i innsjøer.

Angi måleskala

SO

Bruk av variabelen

Variabelen er oLKM i NA-LA03 Afotisk innsjøbunn.