Innhold
Inndeling
LM-HE Elveløpshelning deles i 16 basistrinn. Hvert basistrinn omfatter et intervall langs helningsindeksen S (tangens til helningsvinkelen), som også kan uttrykkes som helning i prosent. Helningsvinkelen (eller helningsindeksen S) kan også angis på en kontinuerlig skala.
0 – Flatt
S ≈ 0 (flatt; ≈ 0°).
01 – Tilnærmet flatt
0 < S (gjennomsnittlig stigning) < 0,0006 (< 1 m stigning på 1600 m; < 0,036°).
02 – Ekstremt slakt
0.0006 < S (gjennomsnittlig stigning) < 0,00125 (1 m stigning på 800-1600 m; 0,036–0,072°).
03 – Svært slakt
0.00125 < S (gjennomsnittlig stigning) < 0,0025 (1 m stigning på 400-800 m; 0,072–0,143°).
04 – Utpreget slakt
0,0025 < S (gjennomsnittlig stigning) < 0,005 (1 m stigning på 200–400 m; 0,143–0,286°).
05 – Temmelig slakt
0,005 < S (gjennomsnittlig stigning) < 0,01 (1 m stigning på 100–200 m; 0,286–0,573°).
06 – Litt slakt
0,01 < S (gjennomsnittlig stigning) < 0,02 (1 m stigning på 50–100 m; 0,57–1,15°).
07 – Moderat skrånende
0,02 < S (gjennomsnittlig stigning) < 0,04 (1 m stigning på 25–50 m; 1,15–2,29°).
08 – Noe bratt
0,04 < S (gjennomsnittlig stigning) < 0,08 (1 m stigning på 12,5–25 m; 2,3–4,6°).
09 – Litt bratt
0,08 < S (gjennomsnittlig stigning) < 0,16 (1 m stigning på 6,25–12,5 m; 4,6–9°).
10 – Temmelig bratt
0,16 < S (gjennomsnittlig stigning) < 0,32 (1 m stigning på 3–6 m; 9–18°).
11 – Utpreget bratt
0,32 < S (gjennomsnittlig stigning) < 64 (1 m stigning på 1,5–3 m; 18–32°).
12 – Svært bratt
0,64 < S (gjennomsnittlig stigning) < 1,28 (1 m stigning på 0,4–3 m; 32–52°).
13 – Ekstremt bratt
1,28 < S (gjennomsnittlig stigning) < 2,56 (1,25–2,5 m stigning pr. horisontalmeter; 52–69°).
14 – Nær loddrett
2,56 < S (gjennomsnittlig stigning) < 5,12 (2,5–5 m stigning pr. horisontalmeter; 69-79°).
15 – Loddrett
S (gjennomsnittlig stigning) > 5,12 (> 5 m stigning pr. horisontalmeter; > 79°).
Måleskala
SO – Variabelspesifikk trinndeling for ordnet faktorvariabel.
K – Kontinuerlig, observerbar verdi.
Bruk av variabelen
Variabelen kan brukes til å beskrive gjennomsnittshelningen innenfor et elvesegment.
Om variabelen
Elveløpets helning er en av egenskapene som i størst grad bestemmer vannets hastighet, dets evne til å erodere bunnsubstratet og til å transportere materiale. I svakt hellende elveløp kan små forskjeller i helning ha stor betydning for elveløpets morfologi.
Variabelen LM-HE er derfor særlig fint inndelt i nedre del av skalaen. Helning kan angis på flere ulike måter, som prosent, i grader eller radianer.
Variabelen LM-HE Elveløpshelning er primært definert som S = tan α, det vil si tangens til vinkelen mellom elveløpet og horisontalplanet. Indeksen S er forholdstallet mellom høydeforskjellen mellom elvestrekningens høyeste og laveste punkter og avstanden mellom disse punktene i horisontalplanet (se Fig. 1).
Eksempel
Zinke et al. (2022: Fig. HE-1) forklarer hvordan elveløpshelning kan beregnes.
Relasjon til NiN 2.3
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3.
Utfyllende opplysninger
Begrunnelse for trinninndeling
Trinninndelingen av LM-HE er basert på Zinke et al. (2022), tilpasset det norske, glasialt formete landskapet som er dominert av brutt topografi og berg i dagen eller tynt løsmassedekke. Roligflytende lavlandselver med svært liten helning, som renner gjennom store lavlandssletter, finnes bare unntaksvis i Norge.
Trinninndelingen av LM-HE gjenspeiler norske forhold ved å være mindre findelt for lave helninger enn behovet i andre deler av verden ville tilsi.
Beregning av elveløpshelning.
Den nasjonale digitale høydemodellen som er basert på LiDAR-data, tilgjengelig på hoydedata.no, gjør det relativt enkelt å beregne elveløpshelning med god presisjon.
Kilder
Zinke P, Halvorsen R og Erikstad L (2022) Videreutvikling av elvetyper i NiN (betaversjon for NiN 3). Sciencemonastery Rapport 2022: 1: 1-225.
Siden siteres som
Artsdatabanken, Elveløpshelning
Hentet fra https://artsdatabanken.no/naturtyper/natur-i-norge/NiN-3.0-V-A-N-LM-GE-EE-HE-W