Innhold
Inndeling
Miljøvariabelen LM-ST Substrattype omfatter 10 basisklasser for spesielle substrater samt en nullklasse for "normal sedimentbunn" (LM-ST_0).
0 – Overveiende uorganisk substrat
"Normal sedimentbunn" som består av overveiende uorganiske sedimenter (med < 10 vektprosent organisk materiale) med variasjon fra leire og silt, via sand og grus til stein og eventuelt blokker. Grensa for slik "normal sedimentbunn" i vann trekkes der substratet ikke lenger kan beveges av bølger, tidevannsstrømmer eller rennende vann.
Basisklassen omfatter dermed alle overveiende uorganiske substrater som kan flyttes av vann på et gitt sted. Klassen brukes som motsats til en rekke spesielle sedimenttyper, først og fremst i vannsystemer, men som også kan finnes på land.
A – Skjellsand
Substrat med marin opprinnelse som består av knuste og delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. De viktigste organismene som bidrar til dannelsen av skjellsand er bløtdyr (skjell og snegler), rur, kråkeboller og kalkrørsormer.
B – Ruglbunn
Substrat som hovedsakelig består av fragmenter av kalkalger (også kalt rugl- eller mergelbunn) som har vokst løst på bunnen. I marine bunnsystemer består ruglbunn av et lag med levende, oftest rosa, kuleformede kalkalger (ruglklumper) i det øverste laget og kalkstrukturene fra døde kalkalger i lagene under. Bølger eller landheving kan gjøre at ruglbunn også finnes på land.
C – Svampspikelbunn
Svampspikelbunn er en finmaterialrik bunn med høyt innhold av skjellettspikler fra store svamper av slekten Geodia (som blant annet inneholder kålrabisvamp Geodia barretti). Svampspikler er nålformete strukturer som fungerer som støtteskjelett i svamper.
D – Korallgrus
Korallgrus er rester etter døde steinkoraller, som ofte finnes nær korallrev
E – Myrtorv
Myrtorv er stedegent, dødt, delvis nedbrutt organisk materiale. Små vannforekomster omgitt med myrtorv-bunn kan oppstå i myr ved erosjon av forsenkninger som er permanent fylt med overflatevann.
F – Dy og gytje
Dy og gytje omfatter bunnsedimeter i ferskvann eller saltvann som hovedsakelig består av finkornet, delvis oppløst organisk materiale, først og fremst rester av dyr, planter eller oppløst torv.
G – Grovt organisk materiale
Grovt organisk materiale kjennetegnes av et tykt lag (> 3–5 cm) med kvister, blader og annet grovt og lite nedbrutt organisk materiale, inkludert påvekstalger, som dekker bunnen.
H – Konsolidert leire
Konsolidert leire er leirpartikler avsatt i marint miljø, som er "armert" med sand, grus og/eller stein og presset sammen til et fast substrat som er motstandsdyktig mot erosjon.
I – Fast bunn og bergsubstrat
Fast bunn omfatter fast fjell og blokk- og steindominert bunn som ikke flyttes av vannets strømningsenergi.
J – Driftmateriale
Driftmateriale er materiale som driver i land på strender, langs kysten eller langs bredden av store innsjøer. Mesteparten av driftmaterialet er organisk materiale som er produsert i havet eller i innsjøen.
Tang og tare dominerer driftmateriale langs havstrendene, mens bestandige rester av helofytter som takrør Phragmites australis, strandrør Phalaris arundinacea og dunkjevle-arter Typha spp., kvister og stokker dominerer driftmateriale langs innsjøstrender.
Driftmaterialet kan inneholde større eller mindre mengder bestandig søppel, for eksempel plastavfall. Når nytt driftmateriale tilføres raskere enn gamle materialet brytes ned eller vaskes vekk, dannes driftvoller.
Måleskala
SI – Variabelspesifikk trinndeling for ikke-ordnet faktorvariabel.
Bruk av variabelen
LM-ST Substrattype er dLKM for tre spesielle hovedtyper av innsjøbunnsystemer (NA-LC01 Myrtorv-innsjøbunn, NA-LC02 Dy- og gytjebunn i innsjø og NA-LC03 Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale), én hovedtype av elvebunnsystemer (NA-OC03 Dy- og gytjebunn i elv) og to hovedtyper av fastmarkssystemer (NA-TE06 Marin driftvoll og NA-TE07 Ferskvannsdriftvoll).
Den er bLKM for til sammen 14 hovedtyper av marine eller limniske bunnsystemer og fastmarkssystemer, og oLKM for tre fastmarkshovedtyper.
Om variabelen
Substratets egenskaper er utslagsgivende for artssammensetningen av bunnlevende planter og dyr i ferskvann og saltvann (benthos) såvel som i marksystemer på land. De fleste steder dominerer det vi kan kalle "normal sedimentbunn", det vil si overveiende uorganiske sedimenter (med < 10 vektprosent organisk materiale) med variasjon fra leire og silt, via sand og grus til stein og eventuelt blokker.
Grensa for "normal sedimentbunn" i vann trekkes der substratet ikke lenger kan beveges av bølger, tidevannsstrømmer eller rennende vann.
"Normal sedimentbunn", som i NiN blir beskrevet som nullklassen LM-ST_0 overveiende uorganisk substrat, er utgangspunktet for å definere 10 substrattyper med egenskaper som på ulike måter gir seg utslag i artssammensetningen. De fleste av disse finnes, eller har oppstått i vann.
Det gjelder imidlertid ikke LM-ST_I Fast bunn og bergsubstrat, som omfatter alle overveiende uorganiske substrater som ikke flyttes av vann.
Fire av de spesielle substratene omfatter kalkrike, biogene sedimenter avsatt i marint miljø: skjellsand, ruglbunn, svampspikelbunn og korallgrus. Dette er bunnsedimenter som består av rester av marine organismer, dominert av henholdsvis muslinger, kalkalger, svamper og steinkoraller.
Landheving gjør at biogene sedimenter som er avsatt på grunt vann, som for eksempel skjellsand og ruglbunn, også kan finnes på land. Fem av de spesielle substratene inneholder mer enn 10 vektprosent organisk materiale.
Myrtorv er stedegent, dødt, delvis nedbrutt organisk materiale. Myrtorv er knyttet til våtmarkssystemer, men kan, i spesielle tilfeller, ende som bunnsubstrat i ferskvannssystemer, kanskje også i saltvannssystemer, ved erosjon av tykke torvlag.
Dy og gytje omfatter bunnsedimeter i ferskvann eller saltvann som hovedsakelig består av finkornet, delvis oppløst organisk materiale, først og fremst rester av dyr, planter eller oppløst torv. Begrepene "dy" og "gytje" betegner ytterpunktene for gradvis variasjon i egenskaper hos dette materialet.
Med "dy" menes ukonsoliderte (oppløste og vannmettete) innsjøsedimenter, hovedsakelig bestående av utfelte humuspartikler og torvmosesrester, for det meste tilført fra myr i nedbørfeltet (produsert alloktont).
Med "gytje" menes innsjøsedimenter som hovedsakelig består av rester av planter og dyr som har levd i innsjøen, det vil si som er produsert autoktont. Torvmoser trives i kalkfattige miljøer og gir opphav til kalkfattig dy, mens gytje finnes i kalkrike, produktive innsjømiljøer.
Bunn dominert av grovt organisk materiale kjennetegnes av et tykt lag (> 3–5 cm) med kvister, blader og annet grovt og lite nedbrutt organisk materiale som dekker bunnen. Driftmateriale er materiale som driver i land på strender, langs kysten eller langs bredden av store innsjøer. Mesteparten av driftmaterialet er organisk materiale som er produsert i havet eller i innsjøen.
Tang og tare dominerer driftmateriale langs havstrendene, mens bestandige rester av helofytter som takrør Phragmites australis, strandrør Phalaris arundinacea og dunkjevle-arter Typha spp., kvister og stokker dominerer driftmateriale langs innsjøstrender. Driftmaterialet kan inneholde større eller mindre mengder bestandig søppel, for eksempel plastavfall.
Når nytt driftmateriale tilføres kortvarigere enn gamle materialet brytes ned eller vaskes vekk, dannes driftvoller. Konsolidert leire omfatter marin leire som er "armert" med sand, grus og/eller stein og presset sammen til et fast substrat som er motstandsdyktig mot erosjon.
Relasjon til NiN 2.3
LM-ST Substrattype har identisk definisjon som den tilsvarende variabelen i NiN 2.3, men har fått tillagt en basisklasse (LM-ST_J).
Kunnskapsstatus
Kunnskap om variasjonen i artssammensetning på flere av de spesielle substratene som er spesifisert som basisklasser av denne variabelen er mangelfull.
Siden siteres som
Artsdatabanken, Substrattype
Hentet fra https://artsdatabanken.no/naturtyper/natur-i-norge/NiN-3.0-V-A-N-LM-FK-W-ST-W