Resultatet av frostforvitring av fast fjell på stedet, over lang tid (tusener av år). Dominerende kornstørrelse varierer fra grus (typisk for "polarørkenen" på Svalbard) til store blokker (høyfjellsplatåene på fastlandet), avhengig av berggrunnens forvitringsegenskaper.

Sedimentære bergarter gir opphav til finere, ofte skifrig materiale når det forvitrer mens harde bergarter gir opphav til grovt, kantete materiale med bruddlinjer som følger svakhetssoner i berget.

Morenemateriale, typisk avsatt når innlandsisen smeltet ved slutten av siste istid (avsatt før lille istid, dvs. før år 1500). Morenemateriale inneholder usortert materiale, det vil si en blanding av ulike kornstørrelser fra leire til blokker, som er ført med isen og avsatt der isen smeltet ned. "Enkeltkornene" (blokker, steiner etc.) er mer eller mindre kantete.

Kornstørrelsesfordelingen avhenger blant annet av hvor lett ulike bergarter knuses. Morenemateriale kan ha stor variasjon i geologisk opphav innenfor et lite område fordi materiale fra mange ulike steder blandes under bretransporten.

Strandlinjer og strandvoller som er formet av bølgeerosjon gjennom lang tid og lagt på land gjennom landheving (marine strandvoller). Omfatter også fossile strandlinjer langs bresjøer.

Dominerende kornstørrelse kan variere fra sand via grus til stein, men er ofte konstant innenfor en og samme løsmasseavsetning. Sedimentene inneholder avrundete partikler.

Morenemateriale (se kjennetegn beskrevet for basisklasse B), avsatt når isbreer har trukket seg tilbake etter lille istids maksimum (ca. år 1750).

Morenemateriale som er avsatt i marint miljø, men som er skylt på land ved et plutselig, kraftig breframstøt ("surge"). Materialet får oftest en svært fast konsistens fordi partiklene "kittes" sammen av salt.

Resultatet av store skred, f.eks. leirskred, steinskred eller fjellskred. Inneholder massetransportert, grovt materiale som kjennetegnes ved styrtgradering, det vil si at de største partiklene ligger nederst og de minste øverst i skråningen. Partiklene er gjennomgående kantete.

Resultatet av flomskred som oppstår når smeltevann fra en bre som transporterer store mengder bresedimenter fosser ned korte, bratte dalsider og passerer mark med permafrost og tynt aktivt lag. Fordi permafrosten hindrer dyp erosjon av substratet, tar elva stadig nye løp og kan avsettes sedimenter over et stort område og danner store elvevifter.

Denne basisklassen omfatter områder som preget av historisk flomskred, mens aktiv flomskredaktivitet beskrives av LM-FU Flomskredutsatthet.

Sulebak JR (2007) Landformer og prosesser. En innføring i naturgeografiske tema. Fagbokforlaget, Bergen.

Halvorsen R, Wollan AK, Bryn A, Bratli H og Horvath P (2021) Naturtypekart etter NiN for området omkring Veia (Nedre Eiker og Øvre Eiker, Buskerud). Universitetet i Oslo Naturhistorisk Museum Rapport 100: 1-120.