Inndeling

KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal er delt inn i 10 basisklasser hvorav én (KM-BA_K0) er en nullklasse for arealer uten naturlig bestandsavgang i det omfanget definisjonen krever, og åtte representerer ulike årsaker til bestandsavgang og kortvarig destabilisering av økosystemet.

Den siste klassen åpner for å angi uspesifisert naturgitt forstyrrelse (KM-BA_KU).

Måleskala

SI – Variabelspesifikk trinndeling for ikke-ordnet faktorvariabel

Bruk av variabelen

Miljøvariabelen brukes til å beskrive årsaken til naturgitt bestandsavgang i et skogsmarkssystem som på observasjonstidspunktet er i et kortvarig suksesjonsforløp.

Effektene av påvirkningen, for eksempel på artssammensetningen på og i marka, anses å være mer eller mindre reversert i løpet av ca. 100 år etter at påvirkningen fant sted.

Om variabelen

KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal er relevant for alle tresatte arealer. Variabelen beskriver indre og ytre årsaker til bestandsavgang (tap av tap av minst 75 prosent av stående volum av trær innenfor arealet).

Bestandsavgang destabiliserer økosystemet og utløser kortvarig suksesjon. Ofte vil leder bestandsavgang til et ettersuksesjonsstadium som er lik førsuksesjonsstadiet, men den kan ha et annet endepunkt, f.eks. en annen treslagssammensetning.

Fire av de åtte basisklassene representerer endringer som skyldes at en art eller artsgruppe destabiliserer systemet, for eksempel ved overbeiting, sopp- eller insektangrep.

De øvrige basisklassene representerer ekstreme miljøforhold, først og fremst ekstremværbegivenheter som frost, tørke, brann og skred.

Utbredelse og forekomst

KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal er relevant for å beskrive skogsmark der de aller fleste trærne er døde – stående, liggende, oppbrent eller oppspist – på grunn av ekstreme miljøforhold (først og fremst ekstremværbegivenheter) eller at en art eller en artsgruppe forekommer i mengder som skaper ubalanse i systemet (se «Utfyllende opplysninger» for informasjon om hvor ofte ulike kategorier av naturgitt bestandsavgang finner sted).

Relasjon til NiN 2.3

KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal tilsvarer «tilstandsvariabelen» 7SB Naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal i NiN 2.3. De ni basisklassene i KF-BA tilsvarer hver sin enkeltvariabel innenfor 7SB.

En forskjell fra NiN 2.3 er at KF-BA er en faktorvariabel som bare åpner for å angi om et område har eller ikke har vært utsatt for bestandsavgang, mens enkeltvariablene som 7SB omfatter er utstyrt med kvantitativ måleskala som åpner for å angi hvor stor arealandel av det større området som er påvirket.

Denne forskjellen gjenspeiles i variabelnavnene; KF-BA er en binær variabel og 7SN-variablene uttrykker kvalitativ variasjon.

Kunnskapsstatus

Kunnskapen om hvor ofte det finner sted naturgitt bestandsavgang på skogsmark er god, først og fremst på grunn av at dette er egenskaper som blir registrert i Landsskogtakseringen (se utfyllende opplysninger).

Utfyllende opplysninger

Registrering av naturgitt bestandsavgang

Omfanget av naturgitt bestandsavgang innenfor et areal er definert som andelen av stående kubikkmasse ved tidspunktet for bestandsavgang.

Plassering av variabelen i naturegenskapstreet

Variabelen omfatter både ytre og indre årsaker til bestandsavgang (arts-S.O. Moum & J.-E. Nilsen i Halvorsen et al. 2019) viser at henholdsvis 1,86 og 1,16 prosent av det produktive skogarealet i Norge hadde mer enn 5 prosent av stående biomasse skadet av insekter og vindfelling.

Andelene av produktiv skogsmark der over 50 prosent av arealet var skadet av disse faktorene var bare 0,12 prosent og 0,04 prosent. Det viser at naturgitt bestandsavgang er en sjelden foreteelse i norske skoger.