Vannets veger er svært mange steder endret som ledd i utbygging og annen tilrettelegging av naturforholdene for menneskers aktiviteter. Et kunstig vannuttak er et punkt langs et elveløp der vann fraføres elvevannet, for eksempel til bruk i hydroelektrisk energiproduksjon (vannkraft), som kjølevann i industriproduksjon, og for å forsyne husholdninger og næringsvirksomhet med vann.

Utbredelse og forekomst

Kunstige vannuttak er vanlig i elver og bekker, særlig i områder med mye infrastruktur.

Inndeling

MO-VU Kunstig vannuttak registreres med telle- eller konsentrasjonsvariabler, det vil si ved å angi antall vannuttak eller antall uttak per lengdeenhet langs elveløpet.

Relasjon til NiN 2.3

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Angi måleskala

DT*

Bruk av variabelen

MO-VU brukes til å tallfeste graden av fysisk påvirkning av en vannforekomst.