Husdyrbeiting innebærer fem ulike prosesser: selve avbeitingen, tråkk, jordkomprimering på grunn av tråkk, delvis ’sirkulering’ samt omfordeling av næringsstoffer i beitemarka ved flekkvis deponering av gjødsel og urin, og beitedyras spredning av planter og dyr. Beitetrykket er svært vanskelig å tallfeste på en observatøruavhengig måte (Evju et al. 2006), av mange grunner: (1) Dyras adferd er bare til en viss grad forutsigbar, og gir seg utslag i stor variasjon i omfanget av biomassefjerning på fin romlig skala og gjennom vekstsesongen. Et øyeblikksbilde av beitepreget vil derfor kunne gi et misvisende bilde av beitetrykket innenfor et større område gjennom en hel vekstsesong. (2) Det er stor variasjon i blomstring og biomasseproduksjon mellom år, slik at det kan være vanskelig å anslå hvor mye biomasse som er fjernet. Korttidsvariabelen beitetrykk er derfor operasjonalisert i NiN på grunnlag av et størst mulig spekter av observerbare egenskaper ved vegetasjon og mark.

Utbredelse og forekomst

KM-BT Beitetrykk er relevant for å beskrive spor etter husdyrbeiting, både i utmark og på innmark. Til tross for en generell nedgang i bruken av semi-naturlig jordbruksmark de siste tiårene, har omfanget av utmarksbeite holdt seg nær konstant. Variabelen er derfor relevant for store arealer, over det meste av landet.

Inndeling

KM-BT Aktuelt beitetrykk er delt i seks basistrinn, et nulltrinn, fire trinn for ulike beitetrykk, og et endetrinn for overbeitet mark.

Relasjon til NiN 2.3

Denne variabelen tilsvarer 7JB-BT Beitetrykk i NiN 2.3.

Kilder

Evju M, Mysterud A, Austrheim G og Økland RH (2006) Selecting herb species and traits as indicators of sheep grazing pressure in a Norwegian alpine habitat. Écoscience 13: 459-468.

Angi måleskala

SO

Bruk av variabelen

KM-BT Aktuelt beitetrykk brukes til å beskrive omfanget av husdyrbeite, slik det kommer til uttrykk i observerbare, fysiske egenskaper ved vegetasjonen.