Inndeling

KM-OB Overbeskatning er delt inn i fire basistrinn, et nulltrinn og tre trinn for ulike grader av overbeskratning, som kommer til uttrykk i omfanget av endringer i artssammensetning sammenliknet med en referansesituasjon uten overbeskatning.

Måleskala

SO – Variabelspesifikk trinndeling for ordnet faktorvariabel.

Bruk av variabelen

I hvert enkelt konkret tilfelle kan det være vanskelig på reint faglig grunnlag å fastslå om man står overfor overbeskatning eller ikke.

Beslutninger om å karakterisere eller ikke karakterisere en økosystemendring som overbeskatning krever spesielt god dokumentasjon, dels fordi det er en nasjonal målsetting ikke å overbeskatte viktige populasjoner, dels fordi enhver avgjørelse (ja eller nei til å karakterisere et endringsmønster som overbeskatning) får økonomiske konsekvenser og lett kan bli oppfattet som motivert av miljø- eller næringspolitiske hensikter.

Om variabelen

Begrepet overbeskatning brukes i NiN-sammenheng når bestander av nøkkelarter er så sterkt redusert at det skapes en ubalanse som resulterer i endringer i den øvrige artssammensetningen i økosystemet og/eller økosystemets funksjon, som varer over flere (mer enn seks) år.

Overbeskatning eller overhøsting gir seg først og fremst utslag i ubalanse mellom trofiske nivåer, for eksempel mellom predatorer og byttedyr, eller mellom planteetere og planter. På grunn av at de fleste økosystemer er naturlig dynamiske, er det oftest vanskelig å påvise at en populasjon er overbeskattet, og enda vanskeligere å påvise effekter av overbeskatning på andre deler av økosystemet.

Den sikreste metoden for tallfesting komplekse effekter av overbeskatning, er observasjoner i lange tidsserier, som kan vise at det har funnet sted en endring. Observasjoner av endringer er imidlertid ikke tilstrekkelig til å fastslå overbeskatning etter NiNs definisjon, som i tillegg krever at det kan sannsynliggjøres at endringene skyldes høsting.

Vurderinger av om en overbeskatningssituasjon foreligger og plassering til trinn langs LM-OB Overbeskatning bør baseres på konsensusvurderinger som relevante fagmiljøer stiller seg bak.

Eksempel

Overbeskatning kan ramme alle fiske-, fugle- og pattedyrpopulasjoner som høstes ved fiske eller jakt, samt populasjoner av enkelte arter i andre artsgrupper (for eksempel reker, hummer og andre krepsdyr, akkar og andre blekkspruter, sopp og beiteplanter).

Klassike eksempler på overbeskatning av enkeltpopulasjoner er reduksjonen i bestandene av mange hval- og størarter, men det er uklart hvilken samlet effekt dette har hatt på de berørte økosystemene.

Relasjon til NiN 2.3

Denne variabelen er uendret og tilsvarer 7OB Overbeskatning i NiN 2.3

Kunnskapsstatus

Det ofte vanskelig å avgjøre om endringer i artssammensetning faktisk skyldes overbeskatning.

Utfyllende opplysninger

Overbeskatning i offisielle dokumenter

Overbeskatning nevnes ofte i offisielle dokumenter som en trussel mot viktige økosystemtjenester, f.eks. i NOU 2013:10 «Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester» fra Klima- og miljødepartementet.

De siste årenes framlegg til statsbudsjett fra Nærings- og fiskeridepartemetet inneholder formuleringer som for eksempel «riktig kvotefastsetting, andre reguleringstiltak og kontroll med at reguleringene følges, er viktig for å unngå overbeskatning».

Disse eksemplene illustrerer den nasjonale målsettingen om ikke å overbeskatte populasjoner som anses som økonomisk og/eller økologisk viktige. Dette kommer også, implisitt, til uttrykk i FNs bærekraftmål, slik de er formulert på regjeringens hjemmesider (regjeringen.no). Ett eksempel er bærekraftsmål 14 Livet i havet: «Bevare og bruke hav og marine ressursar på ein måte som fremjar berekraftig utvikling».