Mens det tidligere var standard prosedyre ved hogst at hogstavfallet (topp og greiner) ble liggende igjen på bakken, finnes nå anvendelsesmuligheter for all biomasse. Det har resultert i variasjon i hvor stor del av trebiomassen som blir fjernet ved hogst, som i sin tur har betydning for artssammensetningen på marka (Økland et al. 2016). Variabelen KM-UM Metode for uttak av trevirke, som har fire basisklasser, gir mulighet for å karakterisere uttaksmetoden.

Utbredelse og forekomst

Omfanget av heltrehogst har økt de siste årene, men foreløpig mangler offisiell statistikk.

Inndeling

KM-UM Metode for uttak av trevirke omfatter fem basisklasser hvorav én (KM-HY_0) er en nullklasse for skogsmark uten hogstspor eller der hogsten fant sted for så lang tid tilbake at det ikke er mulig å fastslå hvilken uttaksmetode som ble benyttet.

Relasjon til NiN 2.3

KM-UM Metode for uttak av trevirke erstatter fire semi-kvantitative variabler i NiN 2, én for hver basisklasse. Mens de fire NiN 2-variablene adresserer andelen av et større areal som har vært gjenstand for en gitt hogstform, beskriver KM-UM at et bestand kjennetegnes av en gitt uttaksmetode.

Utfyllende opplysninger

Begrepet 'grot' er et nyord for Greiner, Røtter Og Topp, det vil si treets deler unntatt tømmeret.

Kilder

Økland T, Nordbakken J-F, Lange H, Røsberg I og Clarke N (2016) Short-term effects of whole-tree harvesting on understory plant species diversity and cover in two Norway spruce sites in southern Norway. Scandinavian Journal of Forest Research 31: 766-776.

Angi måleskala

SI

Bruk av variabelen

KM-UM Metode for uttak av trevirke kan benyttes til å beskrive synlige spor etter metoden som er benyttet for uttak av trevirke, det vil si hvilke deler av trebiomassen som er hlstet og, eventuelt, på hvilken måte.