Inndeling

KM-SF Skogforyngelsestiltak omfatter fem basisklasser hvorav én (KM-HY_0) er en nullklasse for skogsmark uten spesifikke foryngelsestiltak, enten fordi den anses for egnet for naturlig foryngelse eller av andre grunner.

De to andre basisklassene representerer ulike, spesifikke foryngelsestiltak.

Måleskala

SI – Variabelspesifikk trinndeling for ikke-ordnet faktorvariabel.

Bruk av variabelen

KM-SF Skogforyngelsestiltak kan benyttes til å beskrive om, og i tilfelle på hvilken måte, det har vært lagt til rette for foryngelse av et skogbestand.

Om variabelen

Hogst påvirker et skogbestands evne til foryngelse, det vil si etableringen av nye trær. De ulike treslagene har for eksempel ulik evne til å spire under et tett tresjikt.

De fleste treslag har lettere for å etablere seg i mikronisjer med naken jord eller på andre steder uten et tett mosedekke, for eksempel inntil steiner og på eller nær liggende død ved. Variabelen KM-SF Skogforyngelsestiltak skiller mellom tre basisklasser.

KM-SG_0 uten spor etter foryngelsestiltak er det samme som naturlig foryngelse, mens to to andre basisklassene representerer spesifikke skogforyngelsestiltak (markberegning og utplanting av småplanter eller såing). Det kan være vanskelig å fastslå om et område har vært gjenstand for såing.

Utbredelse og forekomst

Data fra den årlige resultatkontrollen av foryngelsesarealet på skogsmark i Norge 2013 (Granhus et al. 2014) viser at markberedning ble utført på 19,6 prosent av arealet.

Planting ble utført på 56,5 prosent av arealet, mens såing ble utført på bare 0,4 prosent av arealet. Kombinasjonen av markberedning og tilplanting ble utført på 8,7 prosent av foryngelsesarealet, mens såing oftest ble utført etter markberedning.

Relasjon til NiN 2.3

KM-SF Skogforyngelsestiltak erstatter tre semi-kvantitative variabler i NiN 2, én for hver basisklasse. Mens de tre NiN 2-variablene adresserer andelen av et større areal som har vært gjenstand for en gitt hogstform, beskriver KM-SF at et bestand kjennetegnes av et gitt foryngelsestiltak.

Utfyllende opplysninger

Utfyllende opplysninger og skogforyngelsestiltak

Markberedning fører til høyere spiringsprosent for gran- og furufrø (Hanssen et al. 2003), men forsøk indikerer at dette kan skyldes at ungplanter som står i mineraljord har større sjanse for å unngå insektangrep; en effekt som også kan oppnås ved tilplanting (Hagner & Jonsson 1995).

Bruken av markberedning er derfor omdiskutert. De langsiktige effektene av markberedning på artssammensetningen på og i marka er mangelfullt kjent [men se Nykvist (1997)].