Innhold

Inndeling

KM-HY Åpen foryngelseshogst er delt inn i fem basisklasser hvorav én (KM-HY_0) er en nullklasse for skogsmark som ikke har vært gjenstand for åpen foryngelseshogst og én er en samlekategori for uspesifiserte åpne hogstformer.

K0 – Uten tydelige spor etter åpen foryngelseshogst

KA – Frøtrestillingshogst

Hogstform der 1–15 frøtrær, noenlunde jevnt fordelt over arealet, er satt igjen per daa.

KB – Snauhogst

Sluttavvirkningshogst uten tilrettelegging for naturlig foryngelse (uten frøtrær, og der nabobestand ikke er egnet til å forynge hele flata), inkludert hogst der det er satt igjen en skjerm av lauvtrær f.eks. for å beskytte mot frost.

KC – Gjentatt snauhogst

Snauhogst på tidligere snauhogd areal, utført før bestandet har nådd gammelskogsstadiet (AD-ST_e, det vil si hogstklasse 5).

KU – Uspesifisert åpen foryngelseshogst

Hogstform som tilfredsstiller kravene til åpen foryngelseshogst, men som ikke passer inn i noen av klassene KA–KC.

Måleskala

SI – Variabelspesifikk trinndeling for ikke-ordnet faktorvariabel.

Bruk av variabelen

KM-HY Åpen foryngelseshogst kan benyttes til å karakterisere hogstformen på et skogsmarksareal som har vært gjenstand for åpen hogst.

Om variabelen

KM-HV Åpen foryngelseshogst er en enkel korttidsmiljøfaktor som med tre klasser – frøtrestillingshogst, snauhogst og gjentatt snauhogst – som spesifiserer hogstformer som etterlater et mer eller mindre åpent areal uten skogklima.

For å karakteriseres som en åpen hogst må det stå igjen færre enn 15 store trær per daa på et areal som er større enn 2 daa. Gjentatt snauhogst, det vil si en sauhogst på et tidlighere snauhogd areal som gjennomføres før bestandet har nådd gammelskogsstadiet, er inkludert som egen basisklasse fordi artsmangfoldert i en skogsmark utarmes gradvis for hver snauhogst.

Utbredelse og forekomst

KM-HY Åpen foryngelseshogst, snauhogst (flatehogst) i særdeleshet, er den dominerende gruppen av hogstformer i dagens norske skogbruk. Ifølge Stokland et al. (2020) ble snauhogst benyttet på 75,8 prosent av det produktive skogarealet som ble hogd i 2017 (tall fra Landsskogtakseringen), en økning fra 56,0 prosent i 2007.

Andelen snauhogd skog økte mest i furuskog, der den falt sammen med en nedgang i bruken av bledning som hogstform. Frøstillingshogst er dominerende hogstform i furuskog (51,7 prosent i 2017). Det foreligger ikke tall for hvor stor andel av nye snauhogster som representerer gjentatt snauhogst.

Nå er det omkring 75 år siden snauhogst ble vanlig i Norge, og store områder som ble hogd i perioden mellom 1940 og 1960 har kommet i, eller nærmer seg, hogstmoden alder. Det forventes at andelen areal med gjentatt snauhogst vil øke framover.

Relasjon til NiN 2.3

KM-HY Åpen foryngelseshogst erstatter tre semi-kvantitative variabler i NiN 2, én for hver av frøtrestillingshogst og snauhogst (henholdsvis KM-HY_KA og KB) og inkluderer dessuten uspesifisert åpen foryngelseshogst (KM-HY_KU).

Mens de tre NiN 2-variablene adresserer andelen av et større areal som har vært gjenstand for en gitt hogstform, beskriver KM-HY at et bestand kjennetegnes av en gitt hogstform. KM-HS_KC gjentatt snauhogst er en ny kategori i NiN 3.

Utfyllende opplysninger

Utvalget av åpne foryngelseshogstformer som spesifiserte basisklasser av KM-HI følger Anonym (2011) med unntak for KM-HY_KC gjentatt snauhogst, som er inkludert som ny basisklasse på grunn av påviste effekter på artrsmangfoldet (se Skarpaas & Halvorsen 2023).

Kilder

Anonym (2011) Landsskogtakseringen feltinstruks 2011. Håndbok fra Skog og Landskap 2011: 1: 1-119.

Skarpaas O, og Halvorsen R (red) 2022. Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold - bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. Universitetet i Oslo Naturhistorisk Museum Rapport 111: 1-148.


Siden siteres som

Artsdatabanken, Åpen foryngelseshogst

Hentet fra https://artsdatabanken.no/naturtyper/natur-i-norge/NiN-3.0-V-A-M-KM-FE-SB-HY-W