Regelmessig tilførsel av vann i et omfang som fører til signifikant økt produksjon og medfører at feltsjiktet blir tettere og bunnsjiktet dårligere utviklet enn det som normalt ville vært tilfelle.

«Brenning» innebærer kontrollert avsviing i den hensikt å øke planteproduksjonen. Ved avsviing fjernes overflødig organisk materiale (strø, mose, flerårige plantedeler, først og fremst av vedvekster) uten å skade plantenes røtter.

Brenning kan fremme spiring ved å øke mengden av lett tilgjengelig mineralnæring i øvre jordlag.

Tilrettelegging for høsting av kulturvekster ved såing av frø eller utplanting av småplanter.

«Pløying» omfatter tilretteleggingstiltak for produksjon og maskinell høsting av jordbruksprodukter (pløying i snever forstand, harving og slodding).

Med «pløying i snever forstand» menes mekanisk vending av jorda ved bruk av plog til et dyp som samsvarer med dagens standard og som gjør at jordoverflata, halm, gras og andre planterester begraves, at jorda får løsere struktur og tilføres luft slik at omsetningen av plantenæringsstoffer i jorda akselereres (pløying bidrar også til ugrasbekjempelse ved å begrave frø og spirer).

Med harving menes mekanisk jordbearbeiding med redskap med tinder av en viss dybde. Harving bidrar til lufting av jorda og til å rive opp planterøtter.

Slodding er mekanisk utjevning av markoverflata etter pløying og/eller harving.

«Sprøyting» omfatter tilførsel, oftest ved sprøyting, av kjemikalier med selektiv giftvirkning i den hensikt å kontrollere bestander av uønskete organismer.

Sprøytemidler (pesticider) deles ofte inn i grupper etter hvilke organismegrupper de har giftvirkning på (herbicid = ugrasgift, plantevernmiddel, insekticid = insektgift, fungicid = soppgift, etc.).

«Beiting» innebærer at husdyr høster planteproduksjonen direkte. Beiting innebærer fem ulike prosesser: selve avbeitingen, tråkk, jordkomprimering på grunn av tråkk, delvis ’sirkulering’ samt omfordeling av næringsstoffer i beitemarka ved deponering av gjødsel- og urinflekker, og beitedyras spredning av planter og dyr.

«Slått«» omfatter alle former for høsting av planteproduksjonen på et område sm innebærer fysisk flytting av biomasssen. Slått kan utføres manuelt, med ljå eller tilsvarende redskap, eller maskinelt, med to- eller firehjulsredskap.

«Gjødsling» omfatter tilførsel av gjødsel, ekstra mineral-næringsstoffer, til jorda for å øke planteproduksjonen. Gjødsling kan skje med naturgjødsel (dyremøkk, alger, kompostert matavfall, etc.) eller kunstgjødsel (fabrikkprodusert gjødsel, f.eks. fullgjødsel).

Som gjødsel brukes uorganisk mineralgjødsel (naturlig, for eksempel granulert kalk, eller kunstgjødsel, for eksempel fullgjødsel) eller organisk gjødsel [først og fremst (husdyr)møkk, som brukes til gjødsling i fast form (mer eller mindre omdannet kompost) eller spres i form av gylle (fortynnet til flytende væske)].

Gjødsel inneholder først og fremst hovednæringsstoffene nitrogen, fosfor og kalium, men naturgjødsel inneholder også sekundærnæringsstoffene kalsium, svovel og magnesium og sporstoffer som bor, kobber, jern, molybden, selen og sink.

Gjødsling skjer enten via jorda (opptak gjennom plantenes røtter) eller ved påsprøyting for opptak gjennom plantenes blader.