Haglslim

Forord

Forstørr

Slimsopper Mycetozoa er, navnet til tross, ikke sopp, og de er heller ikke dyr eller planter. Slimsoppene er en rekke i protistriket Protozoa, det minste av alle de fem biologiske rikene som i Norge bare har drøyt 800 kjente arter. 

Slimsoppene kan dukke opp raskt etter fuktig vær og forsvinne igjen like fort. De danner ofte fargerike, små fruktlegemer som blir lagt merke til på død ved og plantemateriale. De kjennetegnes også ved at de kan danne store celler (plasmoider) som beveger seg mange centimeter om dagen for å lete opp næring. Under veldig ugunstige forhold kan et plasmodium kapsle seg inn og gå i dvale. Slik kan slimsoppene overleve i over hundre år før de våkner til liv igjen.

Økologisk har slimsoppene en viktig rolle som nedbrytere i naturen, spesielt i skog og på død vegetasjon. De bidrar dermed til omsetning av næringsstoffer og er næring for mange smådyr og insekter.

I Skandinavia er det så langt påvist 400 arter av slimsopp, fordelt på 57 slekter, og i Norge er det funnet 373 arter.

Denne Artshåndboken presenterer 28 arter i slimsoppslekta haglslim Lamproderma i familien Stemonitidaceae. Artene i denne slekta har små, runde fruktlegemer som kan være festet med en liten stilk eller også stå rett på underlaget. De har en vakker metallisk glans i gull, bronse eller metallisk blått. I håndboka er det også en nøkkel til artene i slekta.