Om Fremmedartslista
Fremmede arter regnes som en stor trussel mot naturmangfoldet både i Norge og på verdensbasis. Mink, kanadagås, havnespy og hagelupin er eksempler på fremmede arter som er etablert i Norge, og som har en negativ effekt på naturmangfoldet.
Fremmedartslista viser hvilken økologisk risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge. Den er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter, og bygger på omfattende vurderinger.
Ofte stilte spørsmål om Fremmedartslista
Hva er Fremmedartslista?
Fremmedartslista er en oversikt over hvilken økologisk risiko fremmede arter har i naturen. Her kan du se hvilke arter som er mest skadelige og som vi dermed bør være spesielt oppmerksomme på.
Lista er en faglig nøytral sammenstilling av kunnskap, og gir ikke anbefalinger eller regler.
- Fremmedartslista inneholder risikovurderinger av over 2300 fremmede arter.
- Når artene risikovurderes er det egentlig to faktorer som vurderes; artens invasjonspotensial (hvor lenge arten kan leve i landet og hvor fort den sprer seg) og artens økologiske effekt
- Planter er den største gruppa på lista. Derfor er det mange hageeiere liker å bruke lista som et oppslagsverk.
Hvorfor lager vi Fremmedartslista?
Fremmedartslista er først og fremst et kunnskapsgrunnlag til forvaltningen når de skal vurdere tiltak, lage forskrifter eller utvikle regelverk knyttet til fremmede arter
Formålet med Fremmedartslista er å støtte en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfoldet og å spre informasjon om fremmede arter i Norge.
Hva er forskjellen på Fremmedartslista, Svartelista og Forbudslista?
Fremmedartslista forveksles ofte med forbudslista, men dette er to ulike verktøy.
- Fremmedartslista: Faglige risikovurderinger fra Artsdatabanken
- Svartelista: Den første oversikten over fremmede arter ble kalt Norsk Svarteliste 2007. Deretter kom Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. Svartelista omfattet kun arter i risikokategoriene høy risiko HI og svært høy risiko SE. I 2018 besluttet Artsdatabanken å gå bort fra begrepet svarteliste og neste publikasjon fikk navnet Fremmede arter i Norge - med økologisk risiko 2018, populært kalt Fremmedarstlista. Endringen ble gjort for å unngå misforståelser og harmonisere med internasjonal begrepsbruk.
- Forbudslista: Liste over arter det er forbudt å innføre, selge eller bruke i Norge. Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for «Forskrift om fremmede organismer», og dermed også forbudslista.
Risikovurderingene i Artsdatabankens Fremmedartsliste inngår som en del av den kunnskapen miljøforvaltningen legger til grunn når de utarbeider forbudslista. Men vurderingene av arter som er gjort i Forbudslista bygger også på andre forhold enn de rent økologiske.
Fra 1. januar 2021 inneholder forbudslista 30 arter av karplanter, samt amerikansk hummer Homarus americanus.
Hvor ofte oppdateres Fremmedartslista?
Gjeldende Fremmedartsliste ble publisert 4. august 2023. Fra 2023 publiseres en revidert oversikt over alle artsgrupper hvert 6. år.
Den første Fremmedartslista ble publisert i 2007. Deretter ble lista revidert i 2012, 2018 og 2023.
I 2025 ble arbeidet med Fremmedartslista lagt om. Dette innebærer:
- offentlig innsyn og publisering av en eller flere artsgrupper hvert år.
- enkeltvurderinger kan oppdateres og publiseres til enhver tid.
Neste fremmedartsliste, med en samlet oppdatert oversikt blir publisert i 2029 – Fremmedartslista 2029.
Hvordan foregår arbeidet med Fremmedartslista?
Artsdatabanken har ansvaret for arbeidet med Fremmedartslista.
Lista er utarbeidet sammen med eksperter fra ulike fagmiljø. Ekspertkomiteene har ansvaret for å revidere de ulike artsgruppene hvert sjette år. Hver enkelt komite har ansvaret for en eller flere artsgrupper.
I tillegg jobber et selvstendig og uavhengig ekspertpanel med å oppdatere vurderinger når ny kunnskap er tilgjengelig.
Ekspertene oppnevnes av Artsdatabanken, og er i hovedsak ansatt ved forskningsinstitutsjoner, universitet og naturhistoriske museer.
Før de endelige resultater publiseres, gjennomføres et offentlig innsyn av de foreløpige resultatene. Her oppfordres alle som har ny og relevant kunnskap til å gi sine innspill. Innsynet offentliggjøres i Artsdatabankens kanaler.
Hvordan blir en art risikovurdert i Fremmedartslista?
En art risikovurderes etter metoden Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species. Risikovurderiner gjøres i et 50-års tidsperspektiv.
En risikovurdering ser på to hovedfaktorer:
- Invasjonspotensialet – hvor raskt arten sprer seg og hvor godt den klarer å overleve i Norge.
- Økologisk effekt – i hvor stor grad arten har en negativ effekt på arter og naturtyper.
Arten vurderes etter ni kriterier og klassifiseres til én av fem risikokategorier:
- Ingen kjent risiko NK
- Lav risiko LO
- Potensielt høy risiko PH
- Høy risiko HI
- Svært høy risiko SE
Observasjoner av fremmede arter
I Artskart kan du se hvor i Norge en fremmed art er funnet. Du kan også avgrense søket til fylke eller kommune og filtrere på ulike risikokategorier.
Kontaktperson
Havnespy sprer seg langs kysten i Norge
Havnespy (japansk sjøpung) er et kolonidannende sekkdyr som danner tette matter som enten kan være flate eller dryppende. Arten ble første gang funnet ved Stavanger i 2020. Siden har den blitt registrert flere steder langs kysten og spres mest sannsynlig til nye områder som påvekst på fartøy.