Kalkskallslim

Forord

Forstørr

Slimsopper Mycetozoa er, navnet til tross, ikke sopp, og de er heller ikke dyr eller planter. Slimsoppene er en rekke i protistriket Protozoa, det minste av alle de fem biologiske rikene som i Norge bare har drøyt 800 kjente arter. 

Slimsoppene kan dukke opp raskt etter fuktig vær og forsvinne igjen like fort. De danner ofte fargerike, små fruktlegemer som blir lagt merke til på død ved og plantemateriale. De kjennetegnes også ved at de kan danne store celler (plasmoider) som beveger seg mange centimeter om dagen for å lete opp næring. Under veldig ugunstige forhold kan et plasmodium kapsle seg inn og gå i dvale. Slik kan slimsoppene overleve i over hundre år før de våkner til live igjen.

Økologisk har slimsoppene en viktig rolle som nedbrytere i naturen, spesielt i skog og på død vegetasjon. De bidrar dermed til omsetning av næringsstoffer og er næring for mange smådyr og insekter.

I Skandinavia er det så langt påvist 400 arter av slimsopp, fordelt på 57 slekter, og i Norge er det funnet 373 arter.

Denne Artshåndboken presenterer 28 arter i slimsoppslekta kalkskallslim og arten Polyschismium fallax som tidligere var ført til kalkskallslimslekta og makroskopisk kan ligne artene her. Den inkluderer også en nøkkel til å artsbestemme artene og en ordliste som forklarer begrep brukt i nøkkelen og beskrivelsene.

Det er viktig å merke seg at de fleste artene kan variere ganske mye i visse karakterer, både makroskopisk og mikroskopisk. Dette går i noen grad frem av nøkkelkarakterene som er angitt i beskrivelsen av hver art, mens bildematerialet ikke nødvendigvis viser hele variasjonsbredden i alle karakterer. For de fleste artene er bildene representative, men for enkelte sjeldne arter har det vært vanskelig å finne gode bilder av pålitelig identifiserte funn.

Bestemmelsesnøkkelen tar heller ikke rom for hele variasjonsbredden. Dette gjelder spesielt sporemål (i nøkkelen brukes gjennomsnittsmål), da det hos noen arter finnes små- eller storsporede varieteter.