Longyearbyen kartlagt med NiN for første gang
I sommer ble typesystemet Natur i Norge brukt til å kartlegge Longyearbyen for første gang. Målet er å gi Longyearbyen lokalstyre et oppdatert kunnskapsgrunnlag for arealforvaltning, byutvikling og vurdering av naturverdier.
Sentrumsområdene i Longyearbyen inneholder både naturlige og sterkt endrede naturtyper.
Innhold
– Longyearbyen er i utvikling, samtidig som naturmiljøet på Svalbard er sårbart og under endring. For å kunne ta gode og kunnskapsbaserte beslutninger om framtidig arealbruk, trenger vi oppdatert informasjon om hvilke naturtyper som finnes, hvor de ligger og hvilke verdier de har, sier Janne Kristin Bøyum, arealplanlegger i Longyearbyen lokalstyre og oppdragsgiver.
Kartleggingen er ledet av Trond Simensen, NINA, og ble gjort på oppdrag fra Longyearbyen lokalstyre, fordi de trengte mer kunnskap om landskapet og naturen rundt seg.
Objektivt kunnskapsgrunnlag
Mye av forvaltningen av arealet på Svalbard har egne bestemmelser. Samtidig skal offentlig naturkartlegging i Norge bruke naturtypesystemet Natur i Norge (NiN) som er utviklet av Artsdatabanken.
– Det er første gangen vi bruker NiN i kartlegging på Svalbard. Så det var veldig spennende arbeid. Her er det andre klima- og værforhold, som gjør at det finnes flere arter og naturtyper som ikke finnes på fastlands-Norge, forteller Trond Simensen, NINA, som har ledet kartleggingen i Longyearbyen.
Sammen med fire andre kartleggere brukte han ei uke på å kartlegge tettstedet Longyearbyen og Longyeardalen, et område på ca. åtte kvadratkilometer.
Hva brukes kartdataene til?
For lokalstyret var det viktig at kartleggingen gjennomføres av faglig sterke og uavhengige kartleggere fordi resultatene skal være et mest mulig objektivt og pålitelig kunnskapsgrunnlag for forvaltning og planlegging.
– Dette gir større tillit til resultatene og gjør det enklere å bruke kunnskapen i videre planarbeid og beslutningsprosesser, sier Bøyum.
Naturtypekartene vil bli et sentralt kunnskapsgrunnlag i revisjonen av arealplanen for Longyearbyen.
– Vi skal bruke kartene i enkeltsaksbehandling, ved vurdering av framtidige utbyggingsområder og som grunnlag for arealregnskap og annen kunnskapsbasert forvaltning, forklarer Bøyum.
Systematisk og helhetlig bilde
– Kartene skal kunne brukes av alle som tar beslutninger om natur og arealbruk. Derfor er det viktig at kartene er enklest mulig å forstå og bruke, også for ikke-spesialister, sier Simensen.
Kartdataene som Simensen og kollegaene leverte til lokalstyret gir en geografisk oversikt over de ulike naturtypene og hvor de grenser til hverandre. Naturtypekartlegging handler ikke om å finne alle arter eller kartlegge alle detaljer.
– Vi gjorde en såkalt heldekkende naturkartlegging. Det betyr at vi har kartlagt et helt område fra «vegg til vegg», og ikke kun har lett etter lokaliteter med spesiell natur. Slik får vi et kunnskapsgrunnlag som gir et helhetlig bilde av økologien i området, naturtypene og grensegangen mellom dem.