Hvorfor er syrinen et problem?
Mange lurer på hvorfor kjent og kjær busk som syrin kan skade norsk natur. Det er ikke hvor vakker eller populær en fremmed art er som bestemmer hvor skadelig den er for naturen.
Innhold
Det er flere fremmede arter fra syrinslekta i norske hager, men ikke alle er kjent for å være like skadelige for naturen vår.
Kun den mest vanlige arten, syrin Syringa vulgaris, er vurdert til å utgjøre svært høy risiko, som er den alvorligste kategorien på Fremmedartslista.
Sprer seg raskt i sør
Syringa vulgaris sprer seg raskt, både med frø og rotskudd. Det ser vi særlig på Østlandet hvor klimaet er varmere enn i nordligere områder. Den trives godt i åpen grunnlendt kalkrik mark, en sjelden naturtype som det finnes mye av rundt Oslofjorden.
I den samme naturtypen lever også sjeldne planter som aksveronika og dragehode som begge står på Rødlista for arter. Disse artene blir utkonkurrert når syrinen sprer seg utover. Syrin er også dokumentert som vert for eggsporesopper som kan gi skader på busker og trær.
Med de pågående klimaendringene er det forventet at syrin også vil spre seg raskere i naturen andre steder i landet.
Se forskjell på ulike syriner
Som for mange hageplanter finnes det også ulike sorter av Syringa vulgaris. Disse er dyrket fram for å gi for eksempel ekstra god lukt og store blomster.
Men hvordan vet du at det er nettopp Syringa vulgaris du har i hagen, og ikke en annen syrinart?
Her er en beskrivelse av de tre mest kjente syrinartene i Norsk flora (2022):
Hos syrin Syringa vulgaris er oversiden av bladene glatt og bladnervene synes ikke så godt. I toppen av greina kommer to blomsterstander (blomsterhoder) fra motsatte sideknopper. Knoppen i enden av greina utvikler blad, eller den bare forsvinner.
Hos ungarnsyrin Syringa josikaea og nikkesyrin Syringa komarowii kan du tydelig se nervene på bladoversida. I toppen av skuddene kommer bare ett blomsterhode fra endeknoppen, men ofte kommer det også blomsterhoder fra sideknoppene.
Hos ungarnsyrin er blomsterhodene mer eller mindre opprette, kronerørene (de fire kronbladene har vokst sammen til et rør) er 6-14 mm og kroneflikene 2-3 mm. Hos nikkesyrin er blomsterhodene nikkende, kronerøra er 9-11 mm og kroneflikene 1-2 mm.
Hvem lager Fremmedartslista?
Over 60 eksperter har vurdert over 2300 fremmede arter i Norge basert på kunnskap og objektive kriterier. Vurderingene finner du i Fremmedartslista 2023. Lista viser i hvor stor grad en fremmed art påvirker naturmangfoldet.
Fremmedartslista er et verdinøytralt kunnskapsgrunnlag utarbeidet av Artsdatabanken.
NB!
Skulle du ha en eller flere hageplanter som står på forbudslista, er du ikke pålagt å fjerne den. Du må bare passe på at den ikke sprer seg ut av hagen din.
Lær mer om Miljødirektoratets Hagevettregler og andre råd om hvilket ansvar du som hageeier har.