Hvilke artsfunn må jeg ta hensyn til i en arealsak?

Artsdatabanken får mange henvendelser om hvilke data som vises i Artskart og hvordan dataene fra Artskart vises i andre karttjenester. I arealsaker er registeringer og observasjoner om enkeltarter særlig etterspurt.

Sammenheng mellom data og karttjeneste

Her er et forsøk på å oppklare sammenhengen mellom dataflyt og karttjenester:

• Artsdatabankens rolle er å samle alle registreringer av arter i Norge. Registreringene finner du i Artskart.
• Artsregistreringer i Artskart inkluderer ikke bare hvor arten er observert, hekke- og leveområder, men også rødliste- og fremmedartslistevurderinger.
• Dataene fra Artskart er en forutsetning for Miljødirektoratets karttjeneste Arter av forvaltningsinteresse.
• Arter av forvaltningsinteresse er et verktøy som skal gjøre det lettere å følge lovverk og politiske prioriteringer om arter og naturmangfold.
• Karttjenesten Arter av forvaltningsinteresse ble oppdatert i februar i 2026.

I (for eksempel) planlegging av arealsaker, revidering av reguleringsplaner eller utbyggingsplaner, er det mange som har spørsmål om enkeltarter, informasjon og lovverk rundt forvaltning av disse.

Nylig oppdatert

Det er bakgrunnen for at Miljødirektoratet har tjenesten Arter av forvaltningsinteresse. Tjenesten fungerer som et filter eller snarvei for å gjøre kunnskapen om bestemte arter lett tilgjengelig for alle.

Hvilke arter som inngår i tjenesten, er basert på Naturmangfoldloven og øvrige politiske prioriteringer. Karttjenesten Arter av forvaltningsinteresse har eksistert i flere år, men ble oppdatert i februar 2026.

Kunnskap for alle

Årsaken til at dataene fra Artskart og selve karttjenesten Arter av forvaltningsinteresse finnes på ulike løsninger, handler ikke om uvilje, men for å synliggjøre et viktig skille og ikke blande roller og ansvar.

– Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for alle. Vi samler all data og kunnskap om alle arter i Norge. Artsdatabanken skal være objektiv og pålitelig. Vår rolle er å gjøre kunnskapen tilgjengelig, sier Kristian Julien i Artsdatabanken. – Men det er Miljødirektoratet som former tiltak og regelverk. Derfor er det direktoratet som viser våre data i sin tjeneste.

Er alle data like viktig?

I Artskart vises alle observasjoner og registreringer. Alle data er viktige. Men alle data er ikke like relevante – alltid. La oss forklare.

Artsregistreringene i Artskart kommer fra flere ulike kilder, profesjonelle kartleggere, frivillige organisasjoner og private. Det betyr at ulike registreringer, har ulik mengde informasjon, også kjent som metadata, knyttet til seg.

Dette gjør at dataene i Artskart kan tjene ulike funksjoner – og får ulik betydning og relevans for næringsliv og forvaltning.

Her kommer et eksempel med gulspurv:

• Mange liker å registrere at de har hatt gulspurv på fuglebrettet.
• Men registrering av et gulspurvreir gir kunnskap om områdets funksjon for arten.

Alle registreringer gir viktig kunnskap om helhetsbilde av gulspurven og dens levekår. Tilgang til mat og hekkeområder er viktig for at arten skal overleve.

Men i forvaltningsspørsmål er ikke alle observasjoner like relevante. Registrering av vanlige arter, såkalt livskraftige eller som ikke står i fare for å dø ut, er ikke ofte ikke prioritert på bakgrunn av listestatusen.

Oppdatert karttjeneste

Miljødirektoratet har nå oppdatert sin karttjeneste Arter med forvaltningsinteresse. Denne karttjenesten inngår i det offentlige kartgrunnlaget (DOK), og derfor tilrettelagt for kommunenes plan- og byggesaksarbeid.

Naturbase: Natur og miljø på kart - miljodirektoratet.no

Veileder: Kart: Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Kontaktperson