Hybridfrosk Pelophylax esculentus (Linnaeus, 1758)

Kroppslengde hunn: vanligvis opptil 11 cm. Kroppslengde hann: vanligvis opptil 10,5 cm.

Hybridfrosk er en stor og kraftig frosk. Huden er relativt glatt, men noe mer vortete på den bakre delen av ryggen samt på skinneleggene. Langs hver side av ryggen løper en bred, utstående hudfold. Bakbeina er relativt lange og har godt utviklet svømmehud. Den innerste tåa har en stor, utstående fotrotsknute som er størst ytterst og avtar i størrelse innover mot ankelen. Frambeina mangler svømmehud. Hannens tommel er noe fortykket, og utvikler i gytetiden et grått, ruglete hornlag. Hodet sett ovenfra er ganske spisst. Øynene sitter nokså tett sammen oppå hodet og ser skrått oppover, en tilpasning til å kunne se over vann mens resten av dyret er nedsenket. Hannens kinn kan blåses opp og brukes som lydorganer (kvekkeposer). Kroppsfargen varierer en hel del, fra lysegrønn via olivengrønn til brun, og med mer eller mindre utbredte mørke flekker særlig på bakre del av ryggen og langs sidene. Langs midten av ryggen finnes vanligvis en lys, gulgrønn til turkisgrønn stripe. Hudfoldene langs siden av ryggen er vanligvis noe brunlige. Bakbeina er vanligvis brunlige og har vanligvis mørke tverrbånd. Buken varierer fra nokså ensfarget hvit til hvit- og gråmarmorert med mørkere flekker. Øyet har gyllen til grønnlig iris og horisontalt oval pupill. Hunnene har mer framtredende mørke tegninger enn hannene. Hannens kvekkeposer varierer fra hvite til mørkegrå.

Egget er mellom 0,9 og 2,2 mm stort. Oversiden er brun til gråbrun, mens undersiden er hvit til hvitgul. Hvert egg er innkapslet i gjennomsiktig gelé, og eggene legges i klaser med svært variabelt antall egg; vanligvis rundt 250, men av og til så lite som 20 eller så mange som 1000.

Rumpetrollet blir vanligvis 60 til 80 mm langt, men kan bli helt opp til 140 mm. Halen er 1,5 til 2 ganger så lang som kroppen. Halefinnen er tydelig tilspisset bakerst. Kroppen er olivengrønn til brunlig med tallrike gylne og mørke flekker. Halefinnen har tallrike mellomstore, brunlige flekker. Buksiden er lys. Unge rumpetroll har en lys ring rundt øyet.

Hybridfrosken er teknisk sett ikke en egen art, men en krysning mellom de to artene damfrosk Pelophylax lessonae og latterfrosk Pelophylax ridibundus. Hybriden kan vanligvis ikke krysses med seg selv, men den kan krysses med foreldreartene, og slik krysning gir nye hybridfrosker. I normal genetikk ville slik hybridisering ført til en gradvis sammenblanding av arvematerialet fra de to foreldreartene  slik at man fikk et helt spekter av mellomformer. Hybridfrosken har imidlertid en helt spesiell genetikk hvor kromosomene fra foreldreartene holdes adskilt i cellene og ikke utveksler gener gjennom overkrysning. Når hybridfrosken danner kjønnsceller, vil disse inneholde enten bare damfrosk-kromosomer eller bare latterfrosk-kromosomer. Det gjør at hybridfrosken kan krysse seg tilbake med en av foreldreartene og gi opphav til nye ‘rene’ hybrider. Denne spesielle formen for reproduksjon kalles hybridogenese, og hybridfrosken betegnes ikke som en art, men som et «klepton». Ordet kommer fra det greske ordet for tyv og henspiller på at hybridfrosken i hver generasjon må «stjele» arvemateriale fra en av foreldreartene for å få avkom. Det er vanlig å skrive artsnavnet som Pelophylax kl. esculentus, hvor ‘kl.’ står for klepton.

Genetikken til hybridfrosken og de to foreldreartene er komplisert, og den varierer fra region til region innenfor utbredelsesområdet. Hybridfrosken burde i prinsippet kunne krysse seg med seg selv og gi opphav til både nye hybridfrosker og til de to rene foreldreartene, men det skjer generelt ikke. Hybridfrosken må normalt krysses med en av foreldreartene for å få levedyktig avkom, og det varierer fra sted til sted hvilken foreldreart den krysser seg med. Hybridfrosken kan imidlertid også være triploid. Det innebærer at cellene inneholder tre kromosomsett: to fra den ene foreldrearten og ett fra den andre. Triploide hybridfrosker er i stand til å krysse seg med diploide hybridfrosker og gi opphav til nye, triploide og diploide hybridfrosker. Populasjoner av hybridfrosk som inneholder triploide individer kan dermed klare seg uten foreldreartene, mens rene diploide populasjoner må leve sammen med minst en av foreldreartene. Videre finnes det også regioner hvor damfrosk og latterfrosk ikke hybridiserer, samt regioner hvor de to artene hybridiserer, men hvor hybriden er helt steril.

De tre «artene» i dette komplekset er generelt vanskelige å skille fra hverandre med sikkerhet. Hybridfrosken befinner seg utseendemessig et sted mellom damfrosken og latterfrosken. Diploide individer befinner seg sånn omtrent midt mellom foreldreartene, mens triploide individer ligner mer på den foreldrearten som den har dobbelt kromosomsett fra.

Genetikken påvirker også størrelsen på dyrene. Diploide egg er betydelig større enn haploide egg. I eggklaser som inneholder en blanding av haploide og diploide egg kan man se en tydelig størrelsesforskjell mellom eggene. Triploide rumpetroll er betydelig større enn diploide rumpetroll.

Hybridfrosk finnes i Mellom-Europa, enkelte deler av Nord- og Syd-Europa samt et lite stykke inn i Russland. I Nord-Europa finnes den i Danmark og de aller sydligste delene av Sverige og Finland.

Hybridfrosk finnes ikke naturlig i Norge, men den har blitt satt ut ved flere anledninger. I 2003 ble polske individer av hybridfrosk og foreldrearten damfrosk satt ut på Finnøy i Rogaland. De to artene har etablert seg der og finnes nå i mange ulike typer vann over hele øya. Hybridfrosk har også blitt påvist et par steder i Oslo-området på 1800-tallet, og i Gjennestadvannet i Vestfold i 2022. Foreløpig har ikke arten klart å etablere seg andre steder enn på Finnøy, men den har trolig potensial til å kunne etablere seg langs hele kyststripa lengst syd i landet.

Hybridfrosk lever først og fremst i skogsterreng med tjern, myrer og innsjøer, samt dammer i kulturlandskapet.

Hybridfrosken er sterkt knyttet til vann og tilbringer mesteparten av tiden sin i vannet eller langs bredden. Den er overveiende dagaktiv og solelskende, og foretrekker dammer med solrike bredder og god soloppvarming av vannet. Menyen består av alt som får plass i munnen, fra ulike invertebrater til fugler og andre amfibier. Arten er også til dels kannibalistisk.

Gytingen foregår vanligvis i juni og skjer først etter at gytedammene har blitt godt oppvarmet. Arten kan gyte i ulike typer dammer, men særlig i fiskeløse dammer med rent vann og mye vannvegetasjon. Den kan også gyte i brakkvannsdammer.

Gytingen foregår dels om ettermiddagen og dels om natten. Begge kjønn lager lyd, men bare hannen har kvekkeposer. Arten kan lage flere ulike lyder til ulike formål, blant annet revirlyder og protestlyder. Selve lokkelyden er en høy, vibrerende lyd med ett til tre sekunders varighet. Et stort kor kan høres på rundt en kilometers avstand.

Eggklasene legges på vannplanter litt under vannoverflaten. Hver hunn kan ofte legge egg i flere omganger over en periode på noen uker. Totalt legger hun noen tusen egg, men flertallet av eggene er som regel infertile og dør som resultat av artens kompliserte genetikk. De overlevende rumpetrollene bruker et sted mellom to og fire måneder på utviklingen avhengig av vanntemperaturen. Unge rumpetroll spiser ulikt råtnende materiale, mens eldre rumpetroll spiser alger og plankton. Rumpetrollene gjennomgår forvandlingen til frosker en gang mellom august og oktober, og forlater vanligvis straks dammen for å finne overvintringsplasser. De unge froskene overvintrer nesten alltid på land nedgravd i bakken. Eldre hybridfrosker kan overvintre enten på land eller i vann, og hva de foretrekker er til dels genetisk styrt.