Vurdering av hybridfrosk Pelophylax esculentus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Amfibier og reptiler
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Hybridfrosken Pelophylax kl. esculentus (Linnaeus, 1758) (Amphibia) er en mellomeuropeisk art/klepton som nordligst finnes i Danmark, i Skåne og i Baltikum og i Sør-Finnland (Fog et al 1997, Arnold og Ovenden 2002) . Hybridfrosken tilbringer det meste av tida i vannet eller i sola på bredden av fisketomme tjern og små sjøer. Overvintringa skjer i vannet eller på land. Arten er varmekjær; egglegginga finner sted i begynnelsen av juni, og rumpetrollene metamorfoserer først i august/ september.
Utbredelse i Norge
Hybridfrosken ble påvist to steder i Oslo-området på 1800-tallet; antakelig var arten utsatt. Hybridfrosken finnes i dag bare på Finnøy i Rogaland, der den ble innført i 2003. Den kritiske utbredelsesparameteren er temperaturen, og det potensielle utbredelsesområdet er hele den nemorale sone (kyststripa Sørvestlandet og Sørlandet), som under en klimaoppvarming vil utvides ytterligere. Videre ekspansjon fra Finnøy er imidlertid avhengig av om den blir satt ut på fastlandet, dvs. ved menneskelig hjelp - sammen med damfrosk.
Det er gjort en ny observasjon av en grønnfrosk (damm- eller hybridfrosk) i Gjennstadvannet i Vestfold. Det er kun ett indvid som er observert. Observasjonen er gjort to ganger med to dagers mellemrom (Ståle Knutsen pers med)
Arten ble første gang observert i Norge i 2003 og reproduksjon dokumentert i 2008.
Spredningsmåter
Observasjonen i Gjennestadvannet viser at spredning til faslandet kan skje. Hvis det kun er ett indivd som er satt ut vil det ikke etableres en bestand. Dette kan enten være et indvid fra Finnøy eller et indivde fra et annet europeisk land. Spesielt bør man være oppmerksom på eventuelle utsettinger i Norge av dyr fra Sør-Sverige. Hvis det etableres en bestand på fastlandet vil indvider raskt kunne spre seg videre i naturen. Naturlig spredning fra Sør-Sverige er for øvrig sannsynlig under et varmere klimaregime, men da langt fram i tid.
Invasjonspotensial
Hybridfrosken Pelophylax kl. esculentus har på Finnøy spredt seg raskt og til mange slags ferskvannsbiotoper.Invasjonspotensialet vurederes som moderat. Ekspansjonshastigheten er beregnet til 110 m/år basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2003 til 2021 og et mørketall på 1. Med usikkerhet: 100 m/år (mørketall på 0.86) - 120 m/år (mørketall på 1.14). Ekspansjonshastigheten er bassert på informasjon om introdukjsonstidspunktet (t1) og dagens forekomst tolket som at arten er spredd til hele Finnøy. Registeringene i Artskart er mangelfulle og vurderingene av informasjon i Dolmen 2009 med spredning potensielle dammer på hele øya.
Økologisk effekt
Dersom hybridfrosken sammen med kontinental damfrosk blir satt ut fra Finnøy til fastlandet i Rogaland eller på Sørlandet, vil arten i et 50-årsperspektiv lett kunne spre seg naturlig over store deler av den nemorale sone. Den vil da kunne genforurense og fortrenge den kritisk truete nordlige damfrosken som finnes der (i Aust-Agder). Hybridfrosken konkurrerer bare i liten grad med andre amfibier (untatt damfrosken Pelophylax lessonae) og anses i øyeblikket heller ikke å være noen trussel mot f.eks. rødlistete invertebrater.
Konklusjon
Så lenge hybridfrosken på Finnøy ikke spres av mennesker videre til fastlandet, representerer ikke arten noen trussel for norske amfibier. Om den spres til fastlandet og kommer seg til Aust-Agder, kan den tenkes å konkurrere med den naturlig forekommende (nordlige) damfrosken, som den også kan forplante seg med og genforurense.
Ut fra artens spredningspotensiale og den negative økologiske effekten vurderes hybridfrosken til å ha svært høy økologisk risiko.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (28 km²) og om 50 år (32 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2003 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 4År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 32 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 32Kommentar til datagrunnlaget: For å bergne spredningshastigehten er det tatt utgangspunkt i forekomsten i 2003 hvor arten ble satt ut i en lokalitet og til i dag, hvor den har spredd seg til hele øya. Forekomsten i 2003 er definert som "t1", mens t2 er definert som "2021 forekomsten". Dette gir grunnlag for å beregne spredningshastighet.
Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2003 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 114 m/år. med usikkerhet 0 m/år (mørketall på 0) – 114 m/år (mørketall på 1).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagdamfrosk
Pelophylax lessonae (Camerano, 1882)CR - Kritisk truet nei moderat storskala andre - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: damfrosk Pelophylax lessonae (Camerano, 1882) Kategori
Rødlista 2021CR - Kritisk truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Dersom hybridfrosken (og eventuelt den kontinentale damfrosken) kommer seg til Aust-Agder ved egenspredning eller gjennom utsetting, kan de(n) både genforurense og forrtrenge den stedegne (norske) damfrosken.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag damfrosk
Pelophylax lessonae (Camerano, 1882)Kritisk truet CR nei begrenset - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Dersom den Nemorale sone øker pga. klimaendringer, vil trolig også hybridfroskens utbredelsesareal og bestandstetthet øke.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Hybridfroskens utbredelse, sammen med utbredelsen av kontinental (sørlig) damfrosk, trolig begrenses innafor den Nemorale sone, der også (i ytterkanten) den begrensete forekomsten av stedegen norsk (nordlig) damfrosk ligger.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 28 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 24 km2 | Fremtidig (50 år): 24 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 28 km2 | Fremtidig (50 år):32 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 32 km2 | Fremtidig (50 år):32 km2 |
Fire ruter er lagt til med utgangspunkt i Dolmen 2009.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Antatt utbredelse
Vestfold.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Anslagene er basert på hybridfroskens forekomstareal på Finnøy, men beregnet spredningshastighet på damfrosken der. (Hybridfrosken kan ikke danne egne bestander uten ved hjelp av damfrosk. Forutsetningen for spredningen er altså at arten sammen med damfrosk innføres til fastlandet. (Naturlig spredning fra Finnøy er neppe mulig.)
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:11 - 100 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:1 | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:2 - 10 | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Arten ble første gang observert i Norge i 2003 og reproduksjon dokumentert i 2008.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
I 2003 ble 20-30 grønne frosker tatt med fra et sted i Polen til Finnøy i Rogaland og satt ut i en dam på heia. Froskene viste seg å være damfrosker (kontinental clade) og hybridfrosker. Disse froskene formerer seg sammen vha. hybridiogenese.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Europa
Hybridfrosken Pelophylax kl. esculentus (Linnaeus, 1758) er en mellomeuropeisk art/ klepton som har en bred utbredelse i Europa med sine nordligste forekomster i Tyskland, Polen og Baltikum (Fog et al 1997, Arnold og Ovenden 2002).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
Forekomsten av hybridfrosk i Norge finnes i dag på Finnøy i Rogaland (Dolmen 2009). Det er imidlertid gjort et funn av en grønnfrosk i Gjennestadvannet i Vestfold (Knutsen pers. medd). Det knytter seg stor usikkerhet til hvilke art dette er. Hvis det kun er ett indivd som er satt ut vil det ikke etableres en bestand. Dette kan enten være et indvid av kontinental damfrosk eller hybridfrosk fra Finnøy, eller et indivde av en av grønnfroskartene fra et annet europeisk land.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 6.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Arnold, N. & Ovenden, D. (2002). A field guide to thr reptiles and amphibians of Britain and Europe.
- Beebee, T. & Griffiths, R. (2000). Amphibians and reptiles.
- Dolmen, D. (2008). Norske amfibier og reptiler.
- Fog, K. et al. (1997). Nordens padder og krybdyr.
- Holst, Louise-Marie, J.B. (2011). The invasion success and invasiveness of the introduced Rana lessonae and its hybrid associate R. kl. esculenta (Amphibia) in Southwest Norway. Master's thesis, NTNU Trondheim
- Knutsen, Ståle
Sitering
Dervo BK og van der Kooij J (2023). Amphibia: Vurdering av hybridfrosk Pelophylax esculentus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2683. Nedlastet 23.11.2024
