1. Arter på nett
  2. Kjuker
  3. Ildkjuker Phellinus Quél.

Seljeildkjuke Phellinus igniarius (L. : Fr.) Quél.

Forrige Opp Neste
Seljeildkjuke.
Creative Commons Attribution | Tom Hellik Hofton

Seljeildkjuke har treharde hovforma hatter med avrunda kant, brunt porelag og mørk hattoverflate.

Seljeildkjuke Phellinus ignarius er en vanlig kjuke som vokser i blandingsskog, først og fremst på bjørk, men også på selje og or. Den har treharde hovforma hatter med avrunda kant, brunt porelag og mørk hattoverflate. Den er meget lik andre arter i slekten, og det er få sikre kjennetegn som skiller nærstående arter. Seljeildkjuke er funnet i hele landet.

Nøkkelkarakterer

Fruktlegemene er flerårige og opptil 11 x 20 x 8 cm. Hatten er grå eller mørk og får dype sprekker. Poreflaten er blek kanelbrun til mørk purpurfarget brun. Porene er runde og 5–6 per mm.

Hyfesystemet er dimitisk.

Hymenial setae er 14–17 x 4–6 μm. De er ventricose til spisse.

Basidier er 9–13 x 6–7 μm.

Basidiosporer er 5–6,5 x 4,5–6 μm og bredt eggformete til halvrunde.

Substrata. Arten vokser på levende løvtrær og er mest vanlig på Betula, så Salix og Alnus. Den er også nokså vanlig på Acer, Corylus, Malus, Prunus og Sorbus, mer stedvis på Aesculus, Amelanchier, Carpinus, Carya, Castanea, Crataegus, Cydonia, Fraxinus, Hippophäe, Hydrangea, Juglans, Laburnum, Morus, Populus, Pterocarya, Pyrus, Robinia, Syringa, Tilia og Ulmus. En gang angitt fra Pinus. 

Bemerkninger. Phellinus igniarius-komplekset inneholder arter som er vanskelige å skille fra hverandre. De fleste artene skilles på treslagsvert, men få absolutte skillekarakterer finnes.