Ordliste
Her finner du forklaring av noen begrep slik de er definert i NiN.
I NiN er det noen forkortede begrep som går igjen. Her finner du en oversikt over disse.
A
abiotisk – det ikke-levende kjemiske og fysiske miljøet, som ikke er assosiert med levende organismer
abiotisk egenskap – observerbar egenskap ved det ikke-levende kjemiske og fysiske miljøet, som ikke er assosiert med levende organismer
absolutt skilleart – art som normalt bare forekommer i én blant to eller flere naturtyper som sammenliknes
absolutt øvre endetrinn – referansesituasjon for beskrivelse av variasjon langs en kompleks miljøgradient der påvirkningen har disruptiv effekt på artssammensetningen
adressert miljøvariasjonsbredde – variasjonen i det økologiske rommet som fanges opp av et spesifikt generalisert artslistedatasett
afotisk belte – større dyp enn kompensasjonsdypet, der respirasjonen er større enn fotosyntesen
aktiv forstyrrelse – forstyrrelse med forventet frekvens større enn null og en forventet karakteristisk, stedegen variasjonsbredde i forstyrrelsesgrad
akvatisk system – vannsystem
alkalinitet – den syremengden en vannmasse kan tilsettes før dens bufferkapasitet overskrides
analysevariabel – variabel som benyttes i en statistisk analyse, f.eks. en ordinasjonsanalyse
andelsvariabel – variabel som uttrykker andel av en maksimumsverdi, på en skala fra 0 til 1 eller i prosent
annen hevdpreget mark (enn jordbruksmark) – hevdpreget mark som ikke faller inn under jordbruksmark
annen menneskebetinget forstyrrelse – menneskebetinget forstyrrelse som ikke faller inn under definisjonen av hevd
arealbruks(landskaps)gradient – landskapsgradient som uttrykker samvariasjon mellom forekomst og mengde av landskapselementer som er knyttet til menneskers bruk av landskapet, inkludert natursystem-typer som er knyttet til semi-naturlig og sterkt menneskepåvirket mark
arealenhet – avgrenset område som tilhører en gitt naturtype
arktisk steppe – område med så klart kontinentalt (arid) klima at vegetasjonen skiller seg markert fra normal tundra, oftest ved dominans av grasaktige planter (hovedtype på naturtypenivået natursystem)
arktisk tundra – område nord for den polare skoggrensa, med vegetasjon dominert av busker og/eller dvergbusker, flerårige urter og mose og lav i ulike kombinasjoner
artsmengde – samlebegrep for kvalitativ (forekomst eller fravær) eller kvantitativ tilstedeværelse av en art innenfor en observasjonsenhet
artssammensetning – de artene som lever sammen innenfor et gitt område, tallfestet ved hjelp av et egnet artsmengdemål
artssammensetningsdynamikk – variasjon i artssammensetning over tid
artssammensetningsgradient – gradvis endring i artssammensetning
artssammensetningsulikhet – grad av forskjell i artssammensetning mellom to observasjonsenheter, målt på en skala fra 0 (fullstendig likhet) til 1 (ingen likhet) ved bruk av en ulikhetsindeks
artssammensetningsvariabel – variabel som uttrykker artssammensetningsvariasjon
artssammensetningsvariasjon – fellesbegrep for all variasjon i artssammensetning, inkludert artssammensetningsgradient og klassedelt artssammensetningsvariasjon og variasjon i artssammensetning som verken viser klart gradvis eller klart klassedelt variasjonsmønster
artstetthet – antall arter pr. observasjonsenhet (benyttes om små observasjonsenheter som f.eks. vegetasjonsruter)
artstilfang – alle arter som potensielt kan vokse på et gitt sted
artsuttynningsintervall – intervall langs en kompleks miljøgradient som starter ved punktet der ingen nye, mer tolerante arter kommer inn
avblåst rabbe – åpent område ovenfor skoggrensa uten stabilt snødekke om vinteren, dominert av erosjons- og frostherdige ’vindlav'
B
bakgrunnsforstyrrelse – påvirkning (forstyrrelse) som reduserer biomassen i et område uten å variere vesentlig i intensitet langs en annen, gitt kompleks miljøgradient
bakgrunnsmiljøstress – påvirkning (miljøstress) som reduserer produktiviteten i et område uten å variere vesentlig i intensitet langs en gitt, annen kompleks miljøgradient
basal geologisk prosess – naturlig prosess som fører til dannelse av mineraler og/eller bergarter og/eller forandringer i mineralenes og/eller bergartenes egenskaper
basal miljøprosess – prosess som forårsaker variasjon langs enkeltmiljøvariabler og/eller spesifikke samvariasjonsmønstre mellom miljøvariabler
basisklasse – minste aksepterte klasse, med forskjell fra en annen klasse innenfor en kompleks miljøfaktor på minst 0,5 ØAE (økologisk avstandsenhet) målt i den hovedtypen og i den geografiske og økologiske konteksten der det antas at forskjellen i artssammensetning innenfor miljøfaktoren er størst, og som er utgangspunktet for hovedtypetilpasset trinndeling av komplekse miljøfaktorer
basistrinn – minste trinn (intervall), med utstrekning 0,5–1,0 ØAE (økologisk avstandsenhet) langs en kompleks miljøgradient, målt i den hovedtypen og i den geografiske og økologiske konteksten der det antas at variasjonen i artssammensetning innenfor det aktuelle intervallet langs miljøgradienten er størst, og som er utgangspunktet for hovedtypetilpasset trinndeling av komplekse miljøgradienter
bathyal – dyphav
beitemark – eng formet av husdyrbeite som viktigste grunnleggende hevdform
beiteskog – skogbærende kulturpåvirket mark med betydelig innslag av gras og forekomst av kulturmarksarter som følge av intensivt beite over lang tid
beiting – forstyrrelsesprosess der husdyr fjerner biomasse ved å ete gras, urter og andre planter
bekk – elv som ikke tilfredsstiller kravet om minstestørrelse til en arealenhet på naturtypenivået landskapsdel (bredde større enn 15 m i en lengde av minst 150 m)
benthos – organismer som lever i eller på bunnen
berghylle – element av flatberg omgitt av bergvegg
bergknaus – sammenhengende areal med fast fjell i dagen, dominert av sva og/eller flatberg
bergsprekk – elementer av forsenkning eller innskjæring i fast fjell, omgitt av bergvegg, sva eller flatberg
bergvegg – fast fjell i dagen med gjennomsnittlig helning på minst 80°, det vil si en stigning på minst 6 vertikalmeter pr. horisontalmeter
beskrivende enkeltvariabel – enkeltvariabel som uttrykker variasjon i en eller annen kilde til variasjon på et gitt naturmangfold-nivå [kontinuerlige variabler behøver ikke være trinndelt (men kan være det) og det stilles ingen krav til variabelens bidrag til å forklare sammensetning av (eventuelt også struktur i) karakteriserende naturegenskaper i en eller en samling av naturtyper på det aktuelle naturmangfold-nivået]
bestand – område dominert av en populasjon av organismer med omtrent samme alder eller utviklingstrinn, f.eks. en gruppe trær som er forynget etter en og samme storskala forstyrrelse
bestandsavgang – tap av minst 75 % av stående volum av trær på et areal
betydelig forskjell i artssammensetning – en forskjell på minst 1 ØAE (økologisk avstandsenhet), det vil si utskifting av nær en fjerdedel av artssammensetningen eller mer, mellom to systemer som sammenliknes
binær variabel – variabel med to mulige utfall; forekomst (1) og fravær (0)
biodiversitet – biotiske aspekter ved naturvariasjon, på organisasjonsnivåer fra biotiske samfunn via arter og populasjoner til gener, og prosesser som gir opphav til variasjon i deres sammensetning og struktur
bioklastisk sediment – sediment som for en stor del består av partikler av biologisk opprinnelse
biomasse – masse av levende vev
biomasseandel – andelen av den totale biomassen av arter innenfor en nærmere spesifisert artsgruppe som utgjøres av en enkelt art (eller en mindre artsgruppe)
biotisk – assosiert med levende organismer
biotisk egenskap – observerbar egenskap ved levende organismer
blokk – minerogent substrat med dominerende kornstørrelse mellom 256 og 4096 mm
bløtbunn – bunn med dominerende kornstørrelse finere enn 16 mm, samt kalksand uavhengig av kornstørrelse
bonitet – markas evne til å produsere trevirke, uttrykt ved trærnes overhøyde ved 40 års brysthøydealder
brakkvann – vann med saltholdighet mellom 0,5 og 18 ppt (promille)
breforland – område som har smeltet fram etter lille istids maksimum, det vil for det norske fastlandet si etter ca. 1750, for norske områder i Arktis noe seinere
bremassiv – sammenhengende område dekket av varig is, formet av en og samme bredannende prosess
bruksform – et enkeltelement i et aktuelt bruksregime (pløying, beiting, slått, gjødsling, sprøyting med plantevernmidler, brenning og manuell rydding)
brysthøydealder – alder på et tre, målt i brysthøyde, det vil si antall år siden et tre nådde brysthøyde (1,3 m); bestemmes ved å telle årringer i en borkjerne tatt i brysthøyde
bunn – jordskorpas mer eller mindre faste øvre sjikt på et sted som er vanndekket minst 50 % av tida (saltvannssystemer, innsjøer og elver, samt i fjærebeltet), med tilhørende organismesamfunn
bunnsjikt – den delen av artssammensetningen som utgjøres av moser og lav
busk – vedplante med flerårig hovedstamme som er mellom 80 cm og 5 m høy, og som ikke tilfredsstiller definisjonen av lavt tre
busksjikt – den delen av artssammensetning som inneholder busker
C
circalitoral – dybdesonen i saltvannssystemer mellom kompensasjonsdypet og kanten av kontinentalsokkelen (omfatter ca. 200 dybdemeter)
D
dalkant – knekkpunkt i et snitt på tvers av en dal eller en fjord, som er godt synlig i terrenget og som skiller dalbunnen fra det omkringliggende landskapet
datasettspeifikk trinninndeling – framlegg til inndeling i standardtrinn som på grunnlag av variasjonen langs en kompleks miljøgradient slik den kommer til uttrykk i et gitt generalisert artslistedatasett (det vil si for en gitt artsgruppe i en gitt hovedtype innenfor en gitt geografisk og økologisk kontekst)
datasettspesfikk klasse – klasse i datasettspesifikk klasseinndeling
datasettspesifikk basisklasse – klasse i datasettspesifikk basisklasseinndeling
datasettspesifikk basisklasseinndeling – framlegg til inndeling i basisklasser på grunnlag av variasjonen langs en kompleks miljøfaktor slik den kommer til uttrykk i et gitt generalisert artslistedatasett (det vil si for en gitt artsgruppe i en gitt hovedtype innenfor en gitt geografisk og økologisk kontekst)
datasettspesifikk basistrinninndeling – framlegg til inndeling i basistrinn på grunnlag av variasjonen langs en kompleks miljøgradient slik den kommer til uttrykk i et gitt generalisert artslistedatasett (det vil si for en gitt artsgruppe i en gitt hovedtype innenfor en gitt geografisk og økologisk kontekst)
datasettspesifikk klasseinndeling – framlegg til inndeling i standardklasser som på grunnlag av variasjonen langs en kompleks miljøfaktor slik den kommer til uttrykk i et gitt generalisert artslistedatasett (det vil si for en gitt artsgruppe i en gitt hovedtype innenfor en gitt geografisk og økologisk kontekst)
datasettspesifikt basistrinn – trinn i datasettspesifikk basistrinninndeling
datasettspesifikt trinn – trinn i datasettspesifikk trinninndeling
definerende kompleks miljøvariabel – kompleks miljøvariabel som tilfredsstiller kriteriene for å definere en spesiell hovedtype og skille denne fra normal variasjon innenfor ei hovedtypegruppe
definerende lokal kompleks miljøvariabel – spesiell lokal kompleks miljøvariabel som er grunnlaget å skille ut en spesiell hovedtype fra normal variasjon innenfor ei hovedtypegruppe
dekning – vertikalprojeksjonen av levende biomasse, uttrykt som andel av arealet av en observasjonsenhet
deltrinn – finere oppdeling av ordinære trinn langs lokale basisøkokliner, som brukes som ’annen lokal basisøkoklin’ i beskrivelsessystemet for en hovedtype der den ordinære trinndelingen er lagt til grunn for inndelingen i grunntyper
demografisk prosess innen populasjon – prosess som bestemmer enkeltindividers skjebne og som resulterer i forekomstmønstre på romlige skalaer finere vanlig utstrekning av en populasjon av den aktuelle arten
demografiske prosess – prosess, ofte med et sterkt element av tilfeldighet, som forårsaker variasjon i en arts forekomst og/eller mengde som ikke kan forklares som respons på variasjon langs komplekse miljøvariabler eller som utfall av interaksjoner med andre organismer
destabiliserende forstyrrelse – forstyrrelse som ved middels intensitet preger artssammensetningen gjennom relativt sjeldne påvirkninger og på en slik måte at hver påvirkning forårsaker betydelige endringer i artssammensetningen og initierer en suksesjon som, dersom den fikk pågå uhindret, ville vare over lang tid (mange år)
detritusspisere – dyrearter som lever av dødt organisk materiale, på bunnen og svevende i vannmassene; finnes både som epifauna og infauna
diagnostisk art – samlebegrep som omfatter mengdeart, vanlig art, tyngdepunktart og skilleart
dimiktisk innsjø – innsjø som har to sirkulasjonsperioder, en om våren og en om høsten
direkte forstyrrelse – forstyrrelsesprosess som direkte, i seg selv, påvirker artssammensetningen gjennom fjerning av biomasse
diskrete kilder til variasjon – naturvariasjon som faller inn under (minst) ett av begrepene (kildene til variasjon) dominansutforming, objektinnhold og landformvariasjon (i snever mening, terrengformvariasjon ikke inkludert)
disrupsjon – situasjon der en påvirkning (f.eks. miljøstress eller forstyrrelse) har så høy intensitet at etablering og opprettholdelse av permanente populasjoner av stedstilknyttete organismer forhindres
disruptiv forstyrrelse – forstyrrelse med høy nok intensitet (kombinasjon av sterk forstyrrelsesgrad og høy forstyrrelsesfrekvens) til å forhindre etablering og opprettholdelse av permanente populasjoner av stedstilknyttete organismer
disruptivt inngrep – inngrep som blottlegger eller skaper ny, naken mark/bunn og initierer en primær suksesjon
disruptivt miljøstress – miljøstress med høy nok intensitet til å forhindre etablering og opprettholdelse av permanente populasjoner av stedstilknyttete organismer
diversitet – antall objekter av ulike kategorier som forekommer innenfor en arealenhet og/eller variasjonen i en naturegenskap som er registrert i et utvalg arealenheter omkring middelverdien for utvalget
dominans – forekomst av enkeltarter eller grupper av arter i stor mengde (dekning eller tetthet); fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, begrenset til øverste vegetasjonssjikt
dominansutforming – variasjon innenfor grunntype, definert ved dominans av en spesifikk artsgruppe eller kombinasjon av artsgrupper
dominant – art som har større dekning eller større biomasseandel i en observasjonsenhet enn 15 %, eller som har større middeldekning eller midlere biomasseandel enn 15 % i et utvalg av observasjonsenheter
dominerende mengdeart – art med gjennomsnittlig dekning eller biomasseandel større enn 1/4 i et utvalg av enkeltobservasjonsenheter og som forekommer i minst 4/5 av utvalg av observasjonsenheter på 100 m2
dominerende naturkomponent – kategorisering til substrat livsmedium eller substratfrie livsmedier; og innenfor sistnevnte, i tre underkategorier: frie vannmasser, snø og is, og luft
dominerende sedimentkategori – sedimentkategori som omfatter mer enn 50 % av et sediment
dominerende økosystemkomponent – kategorisering til substrat (mark/bunn) eller substratfrie livsmedier; og innenfor sistnevnte, i tre underkategorier: frie vannmasser, snø og is, og luft
dy – oftest ukonsoliderte (løse) innsjøsedimenter hovedsakelig bestående av utfelte humuspartikler og torvmoserester, for det meste produsert alloktont
dynetrau – forsenkning i indre deler av et sanddynesystem, normalt utviklet som resultat av erosjon ned til grunnvannsspeilet (grunntype innenfor natursystem-hovedtypen sanddynemark)
dyp innsjø – del av innsjø med bunn og ovenforliggende vannmasser, karakterisert ved at bunnen ligger under kompensasjonsdypet for alle plantearter
dyphav – havområder dypere enn 200 m utenfor kontinentalsokkelen
dødisgrop – forsenkning i isbreavsetninger (landformenhet innen landformgruppa avsetningsformer knyttet til breer)
E
egenskapsfigur – kartfigur avgrenset på grunnlag av forekomst, mengde eller konsentrasjon av en objektkategori eller en spesifikk egenskap eller kombinasjon av egenskaper beskrevet som variabler i beskrivelsessystemet i NiN
egenskapsområde – arealenhet karakterisert ved en spesifikk egenskap eller kombinasjon av egenskaper som ligger til grunn for å definere trinn langs viktige landskapsgradienter
ekstensiv hevd – hevd med en intensitet som resulterer i et klart endret system
ekstremsnøleie – åpent område ovenfor skoggrensa, kjennetegnet ved så langvarig snødekke at karplanter ikke kan leve der
ekstremtilstand – naturtilstand der effektene av en gitt påvirkningsfaktor på artssammensetningen anses for maksimale (innenfor rimelighetens grenser)
ektogen meromiksis – forekomsten av gammelt stagnerende havvann nær bunnen av en innsjø
elv – ferskvannsforekomst med høy vanngjennomstrømningshastighet og kort oppholdstid, biologisk karakterisert ved mangel på en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton
elvekant – begrensningslinja for rennende vann som har en bredde større enn 15 meter
elveløp – del av et vassdrag som for det meste (det vil si mer enn 75 % av tida) fører elvevannmasser, avgrenset mot sidene ved breddfullt elveleie, og inkluderer eventuelle banker og øyrer som har et substrat av sediment (dvs. ikke består av synlig fast fjell)
endret mark – samlebegrep for moderat endret og sterkt endret mark
endringsgjeld – forventet framtidig endring i artssammensetning (summen av utdøingsgjeld og immigrasjonskreditt) som følge av ubalanse mellom aktuell artssammensetning og rådende miljøforhold
eng – åpent (det vil si ikke skogkledd) areal, dominert av lavvokste eller middels høye grasvekster (gras, starr og siv) og/eller urter, med flere arter i blanding
engskog – skogdekt areal med undervegetasjon dominert av lavvokste eller middels høye grasvekster (gras, starr og siv) og/eller urter
epifauna – dyrearter som lever på substratet
epilimnion – vannlaget over sprangsjiktet i innsjøer
epilitoral – der landssystemer møter fjærebeltet; ovenfor sjøsprøytbeltet (supralitoralbeltet), men med regelmessig tilførsel av havsalt i form av aerosoler
erosjonsmotstand – et sediments evne til å motstå vannerosjon; målt som kritisk skjærstyrke, samt sedimentets evne til å motstå andre ytre påvirkninger slik det kommer til uttrykk gjennom sedimentets kornstørrelsesfordeling
erosjonsutsatt sedimentbunn – sediment bestående av løst finpartikulært materiale eller av partikler som under rådende påvirkning av bølger, strøm eller annen ytre kraft utsettes for bevegelse i et omfang som hindrer utvikling og opprettholdelse av samfunn av fastsittende flerårige organismer
etableringsfase – suksesjonsfase med begynnende etablering av et naturmarkssystem, men der de fleste artene som er typisk for ettersuksesjonstilstanden fortsatt mangler; enkelte av naturmarkssystemets økologiske prosesser kan være etablert
ettersuksesjonsstadium – et økosystem med dets egenskaper ved avslutningen av en suksesjon, det vil si når det ikke lenger finner sted en systematisk ('rettet') endring i artssammensetningen som følge av påvirkningen som utløste suksesjonen (endringsgjelda er innfridd)
ettersuksesjonstilstand – økosystemtilstand etter suksesjon, det vil når artssammensetningen indikerer tilhørighet til samme standardtrinn langs en suksesjonsgradient som et sammenliknbart system på naturlig mark, endringstakten ikke lenger er vesentlig raskere og/eller har klarere ’retning’ enn i dette systemet, og prosessene som karakteriserer et system på naturlig mark er gjenopprettet
eufotisk belte – produksjonsbelte
F
faktisk skoggrense – linje som forbinder delpopulasjonene av skogstrær som tilfredsstiller de spesifikke kravene til trehøyde, tretetthet og arealutstrekning i en definisjon av tresatt areal ('skog')
fakultativ symbiose – samliv mellom organismer (av ulike arter) som også kan leve hver for seg
fast bunn – substrat bestående av fast fjell eller av partikler som under rådende bølge- og strømforhold er så stabilt at det gir grunnlag for utvikling og opprettholdelse av samfunn av fastsittende flerårige organismer
fastmark – mark som ikke faller inn under definisjonene av saltvannssystem, fjærebelte, ferskvannssystem eller våtmark
fastmarksskogsmark – fastmarksareal som er sterkt preget av langvarig innflytelse fra trær og som bærer skog eller som i nær fortid har båret og i nær framtid forventes å bære skog (omfatter mark som har båret skog og som ikke har vært utsatt for forstyrrelser, inngrep eller liknende som forhindrer utvikling av ny skog), og som ikke faller inn under definisjonen av flomskogsmark
fastmarkstorv – stedegent akkumulert materiale, avsatt på fastmark, hvis tørrvekt utgjøres av mer enn 30 % dødt organisk materiale
fastmarkstorvmark – område med eller uten vegetasjon, med et naturlig akkumulert fastmarkstorvlag på toppen
feltsjikt – den delen av artssammensetningen som består av karplanter som ikke tilfredsstiller definisjonen av busk eller tre
ferskvann – vann som ikke er i direkte eller regelmessig kontakt med havvann
ferskvannssystem – økosystem i ferskvann eller som er permanent dekket av ferskvann (ferskvann er vann som ikke er i direkte eller regelmessig kontakt med havvann)
filtrerere – dyrearter som først og fremst lever av plankton
finmateriale – materiale i et sediment med kornstørrelse < 1/16 mm (silt og leire)
finmaterialinnhold – vektprosentandel materiale i et sediment med kornstørrelse < 1/16 mm (silt og leire)
fitness – gjennomsnittlig antall avkom i neste generasjon per individ i gjeldende generasjon
fjærebeltet – saltvannssystemenes grensesone oppad; nedad avgrenset mot (egentlige) saltvannssystemer ved laveste normale fjæremål, oppad avgrenset ved høyeste normale flomål eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt der denne ligger over høyeste normale flomål [’Normal’ omfatter her også springflo- og springfjærenivå. Der det finnes en driftvoll vil denne oftest markere fjærebeltets øvre grense, fordi den indikerer springflosituasjoner.]
fjæresone-skogsmark – areal i fjæresonen som er sterkt preget av langvarig innflytelse fra trær og som bærer skog eller som i nær fortid har båret og i nær framtid forventes å bære skog
flatberg – fast fjell i dagen med tilnærmet 0° helning
flomfastmark – fastmarksareal i flomsonen
flommark – areal i flomsonen, som i noen grad er utsatt for vannforårsaket erosjon eller sedimentering
flomskogsmark – fastmarksareal i flomsonen som er sterkt preget av langvarig innflytelse fra trær og som bærer skog eller som i nær fortid har båret og i nær framtid forventes å bære skog (omfatter mark som har båret skog og som ikke har vært utsatt for forstyrrelse, inngrep eller liknende som forhindrer utvikling av ny skog)
flomsonen – overgangssonen mellom ferskvannsforekomst (innsjø eller elv) og tilgrensende landområder, nedad avgrenset ved nivået for laveste vannføring eller vannstand og oppad avgrenset ved den av følgende grenser som ligger nærmest landsiden: høyeste flommål, høyeste normale vannstand og øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt
flomvåtmark – våtmarksareal i flomsonen
flytjord – jord utsatt for solifluksjon
forstyrrelse – hendelse som reduserer biomassen innenfor et område ved å forårsake hel eller delvis ødeleggelse av levende organismer
forstyrrelsesintensitet – påvirkningens samlete omfang, vurdert på grunnlag av fire ’dimensjoner’: romlig utstrekning [spatial extent], grad [severity], frekvens [recurrence] og forutsigbarhet [predictability; variansen til gjennomsnittlig tidsrom mellom påfølgende forstyrrelseshendelser] [som mål på forstyrrelsesintensitet kan benyttes grad av endring i artssammensetning, f.eks. målt i økologiske avstandsenheter (ØAE) fra påvirkningen starter til den er avsluttet og eventuell endringsgjeld er innløst]
forutsigbar forstyrrelse – mer eller mindre forutsigbar (for eksempel årviss) hendelse som forårsaker hel eller delvis ødeleggelse av et område, inkludert fjerning av organismer og/eller deres livsmedier
foss – vertikalt fall over et skarpt brudd i lengdeprofilen i et elveløp
fossesprut-mark – fastmarksareal i fossesprutsonen, som regelmessig tilføres fuktighet fra ei elv
fossesprutsonen – overgangssonen mellom ei elv og tilgrensende landområder, avgrenset mot elva av elva sjøl eller flomsonens yttergrense, og utover fra elva ved ytre grense for regelmessig påvirkning av fossesprut
fossil forstyrrelse – historisk forstyrrelse
frie vannmasser – del av vannforekomst dominert av plankton og nekton
fuktmark – mark som holder seg fuktig i en lengre periode etter at den er fuktet opp og som inneholder rikelig med fuktmarksindikatorer, f.eks. torvmoser (Sphagnum spp.)
fullstendig gjennomgripende treslagsskifte – treslagsskifte som fører til en vesentlig, langvarig endring i markas artssammensetning, det vil si som kan observeres én tregenerasjon etter at treslagsskiftet fant sted
førsuksesjonsstadium – et økosystem med dets egenskaper før en påvirkning som utløser en suksesjon har funnet sted
G
generaliseringsnivå – nivå i typehierarki
generalisert artslistedatasett – sett av generaliserte artslistedata der artenes mengder er angitt på en standard mengdeskala
generaliserte artslistedata – systematisk sammenstilte artslister for et utvalg abstrakte naturtypefigurer innenfor en avgrenset del av det økologiske rommet, med standardisert mengdeangivelse
generaliserte gradientanalyseperspektivet – forståelse av naturvariasjon basert på gradientrelasjoner (i vid forstand) mellom karakteriserende naturegenskaper og karakteriserende kilder til variasjon
generell økodiversitetsmodell – konseptuell geometrisk modell som viser variasjon i karakteriserende naturegenskap som funksjon av variasjon i karakteriserende kilde(r) til variasjon
geodiversitet – abiotiske aspekter ved naturvariasjon, inkludert litosfæren, atmosfæren, hydrosfæren og kryosfæren, med organisasjonsnivåer som for eksempel mineraler, bergarter og landformer, og prosesser som gir opphav til variasjon i deres sammensetning og struktur
geogen vanntilførsel – jordvannstilførsel
geografisk område – generelt begrep for område som lar seg fysisk avgrense fra omkringliggende områder
geolitoral – landstrand
geologisk sammensetning – bergarter, mineraler, jordarter, jordsmonn og eventuelle fossiler som finnes innenfor et gitt område
geomorfologisk prosess – naturlig prosess som fører til dannelse og/eller forandring av landformer og terrengformer
geomorfometrisk variasjon – terrengformvariasjon
gjengroingssuksesjon – mer eller mindre lovmessig endring i artssammensetning i et system preget av menneskebetinget forstyrrelse etter at forstyrrelsesfaktoren har opphørt å virke
gjenveksttre – tre som er etablert ved gjenvekst etter bestandsreduksjon i skogsmark eller endring (opphør eller reduksjon) av bruk (på semi-naturlig og sterkt endret mark)
gradientanalyse – metoder for å beskrive og forstå variasjon i artssammensetning med utgangspunkt i arters respons på miljøgradienter
gradientanalyseperspektivet – en teori som forklarer naturvariasjonen på grunnlag av kunnskap om miljøgradienter (i vid forstand) og artenes respons på disse gradientene
gradientavhengig forstyrrelse – gradient i intensiteten av forstyrrelse
gradientavhengig miljøstress – gradient i intensiteten av miljøstress
gradientlengde – estimert eller beregnet økologisk avstand mellom endepunktene langs en kompleks miljøgradient
gradient-tyngdepunktart – art med høyere frekvens og dekning på et gitt trinn langs en lokal kompleks miljøgradient (LKMg) enn på ethvert annet trinn langs den samme LKMg (gitt at variasjonen langs alle andre lokale komplekse miljøvariabler holdes konstant)
gradvis menneskepåvirkning – menneskepåvirkning som pågår over lengre tid og på en slik måte at artssammensetningen gradvis tilpasser seg de nye miljøforholdene
grotte – naturlig hulrom under jorden eller i fjell, stor nok til at et menneske kan komme seg inn og til at deler av den ikke blir opplyst av dagslys
grunn innsjø – hel innsjø eller del av innsjø, med bunn og vannmasser som ligger ovenfor kompensasjonsdypet
grunne havområder – havområder grunnere enn 200 m og/eller som ligger på eller innenfor kontinentalsokkelen (jf. dyphav)
grunntype – kombinasjon av trinn langs variabler som uttrykker den viktigste variasjonen i hovedtypens karakteriserende naturegenskap
grunnvann – alt vann under grunnvannsspeilet
grunnvannsoverflate – grunnvannsspeil; det høyeste nivået i marka der fritt vann forekommer eller ville forekommet dersom marka hadde hatt tilstrekkelig vide hulrom, det vil si der marka er mettet med vann
grunnvannsspeilet – grunnvannsoverflate; det høyeste nivået i marka der fritt vann forekommer eller ville forekommet dersom marka hadde hatt tilstrekkelig vide hulrom, det vil si der marka er mettet med vann
grus – minerogent substrat med dominerende kornstørrelse mellom 2 og 64 mm
gyttje – innsjøsedimenter hovedsakelig bestående av rester av planter og dyr fra innsjøen selv, det vil si som er produsert autoktont
H
habitat – artenes levested, det vil si de omgivelsene en organisme lever i (= livsmedium)
hagemarksskog – semi-naturlig, engpreget mark dominert av gras og urter (på basefattig grunn også med lynginnslag), skapt gjennom langvarig beite og målbevisst rydding av trær, med tresjikt dominert av lauvtrær (eventuelt også bartrær) som vanligvis er tett nok til å tilfredsstille definisjonen av tresatt areal
halofytt – planteart tilpasset liv i miljø med høy saltholdighet
haloklin – salinitetsbetinget sprangsjikt
hardbunn – minerogen bunn med dominerende kornstørrelse grovere enn 16 mm
hav – de sammenhengende vannmassene som dekker det meste av jordas overflate og som omslutter landområdene
havstrand – fjærebeltet, saltvannsstrand, marin-litoralt system
havvann – vann som er direkte eller regelmessig i kontakt med hav, det vil si de sammenhengende vannmassene som dekker det meste av jordas overflate og som omslutter landområdene
helhetlig økosystem – økosystem med intakt funksjon, det vil si med fullstendig næringskjede, diasporebank, nedbrytere og biotiske relasjoner som f.eks. mykorrhiza
helofytt – sumpplante; plante som er tilpasset et liv i eller i nær tilknytning til vann (ferskvannsbunn, saltvannsbunn og/eller fjærebeltemark/bunn og/eller våtmark) gjennom forekomst av luftekanaler i rot, stengel og/eller blad; rota eller rotstokken kan mer eller mindre permanent stå i vann mens blader og blomster rager opp i lufta
hevd – regelmessig menneskebetinget aktivitet som opprettholder spesifikke, hevdbetingete naturtyper gjennom forstyrrelse, eventuelt i kombinasjon med tiltak for å fremme landbruksproduksjon; aktiviteter og påvirkninger som inkluderes i hevdbegrepet er slått, beiting og husdyrtråkk, brenning, jordbearbeiding, rydding, sprøyting, gjødsling, høsting av tresjiktet, såing og vanning
hevdform – enkeltelement i et grunnleggende hevdregime (for eksempel pløying, beiting, slått, gjødsling, sprøyting med plantevernmidler, brenning og manuell rydding)
hevdintensitet – hevdpåvirkningens samlete omfang, vurdert på grunnlag av fire ’dimensjoner’: romlig utstrekning [spatial extent], grad [severity], frekvens [recurrence] og forutsigbarhet [predictability]
hevdpreget mark – mark preget av hevd
hierarkisk struktur – variasjonsmønstre på flere, nøstete nivåer, der egenskaper på ett nivå ikke eller bare delvis.kan beskrives ved hjelp av de samme indikatorene som egenskaper på et lavere nivå
historisk destabiliserende forstyrrelse – tidligere omfattende forstyrrelse som det ikke er forventet at vil finne sted igjen, men som fortsatt preger et økosystems artssammensetning, struktur og økologiske prosesser
historisk disruptivt miljøstress (= fortidig miljøstress, fossilt miljøstress) – tidligere omfattende miljøstress som det ikke er forventet at vil finne sted igjen, men som fortsatt preger et økosystems artssammensetning, struktur og økologiske prosesser
historisk forstyrelsesbegivenhet – tidligere omfattende forstyrrelse som det ikke er forventet at vil finne sted igjen, men som fortsatt preger artssammensetningen på stedet
historisk påvirkning – tidligere påvirkning som det ikke er forventet at vil finne sted igjen, men som fortsatt preger et økosystems artssammensetning, struktur og økologiske prosesser
historisk semi-naturlig jordbruksmark – jordbruksmark som er etablert for så lang tid siden og som gjennom så langvarig ekstensiv hevd har akkumulert en vesentlig andel av artene som kjennetegner semi-naturlig jordbruksmark på stedet og utviklet komplekse økologiske prosesser typisk for en semi-naturlig jordbruksmark
holomiktisk innsjø – innsjø der vannmassene sirkulerer og blander seg med hverandre minst en gang i året
hovedkompleksgradient – en blant et fåtall komplekse gradienter som uttrykker variasjon i en karakteriserende kilde til variasjon på et gitt naturmangfold-nivå og som minst gir et betydelig, selvstendig bidrag til å forklare sammensetning av (eventuelt også struktur i) karakteriserende naturegenskaper i en eller en samling av naturtyper på dette naturmangfold-nivået
hovedkompleksmiljøgradient – en blant få, vanligvis en, to eller tre, komplekse miljøgradienter som minst gir et betydelig bidrag til å forklare variasjon i artssammensetning innenfor et økosystem
hovedkompleksmiljøvariabel – en blant få, vanligvis en, to eller tre, komplekse miljøvariabler som minst gir et betydelig bidrag til å forklare variasjon i artssammensetning innenfor et økosystem
hovedkompleksmiljøvariabelgruppe – gruppe av komplekse hovedmiljøvariabler som kjennetegner en natursystem-hovedtype
hovedkompleksvariabel – én blant et fåtall komplekse variabler som uttrykker variasjon i en karakteriserende kilde til variasjon på et gitt naturmangfold-nivå og som minst gir et betydelig, selvstendig bidrag til å forklare variasjon i karakteriserende naturegenskaper i en eller en samling av naturtyper på dette naturmangfold-nivået
hovedkompleksvariabelgruppe – gruppe variabler som består av en hovedtypes hovedkompleksvariabler samt dens definerende kompleksmiljøvariabel
hovedkompleksvariabelrommet – det abstrakte, konseptuelle geometriske rommet med hovedkompleksmiljøvariablene som akser
hovedlandskapsgradient-rommet – det abstrakte, konseptuelle geometriske rommet med hovedlandskapsgradientene som akser
hovedtype – natur med fellesskap i karakteriserende naturegenskaper, som utspenner et konvekst, sammenhengende område i hovedkompleksvariabelrommet, som er vesentlig forskjellig fra andre hovedtyper på samme naturmangfold-nivå langs minst én hovedkompleksvariabel, som omfatter variasjon i karakteriserende naturegenskaper som kan beskrives ved hjelp av en og samme hovedkompleksvariabelgruppe
hovedtypegruppe – natur med fellesskap i basale karakteriserende naturegenskaper, som utspenner et konvekst, sammenhengende område i hovedkompleksvariabelrommet, og hvis hovedkompleksvariabelgruppe inneholder unike hovedkompleksvariabler
hovedtypespesifikk basisklasse – klasse i hovedtypespesifikk basisklasseinndeling
hovedtypespesifikk basisklasseinndeling – framlegg til inndeling av en kompleks miljøfaktor i klasser som tilfredsstiller definisjonen av basisklasser, bortsett fra at inndelingen bare tar hensyn til variasjonen innenfor miljøfaktoren i denne hovedtypen (generalisering av datasettspesifikke basisklasseinndelinger og/eller ekspertvurdering) og derfor har begrenset gyldighet
hovedtypespesifikk basistrinninndeling – framlegg til inndeling av en kompleks miljøgradient i trinn som tilfredsstiller definisjonen av basistrinn, bortsett fra at inndelingen bare tar hensyn til variasjonen innenfor miljøgradienten i denne hovedtypen (generalisering av datasettspesifikke basistrinninndelinger og/eller ekspertvurdering) og derfor har begrenset gyldighet
hovedtypespesifikk klasse – klasse i hovedtypespesifikk klasseinndeling
hovedtypespesifikk klasseinndeling – framlegg til inndeling av en kompleks miljøfaktor i klasser som tilfredsstiller definisjonen av standardklasser, bortsett fra at inndelingen er basert på en hovedtypespesifikk basisklasseinndeling og derfor har begrenset gyldighet
hovedtypespesifikk lokal kompleks hovedmiljøfaktor – lokal kompleks miljøfaktor som er klassedelt på en måte som er spesialtilpasset variasjonsmønsteret innenfor en hovedtype og som tilfredsstiller krav om at forskjellen i artssammensetning er minst 1 ØAE (økologisk avstandsenhet) mellom alle par av klasser
hovedtypespesifikk trinninndeling – inndeling av en kompleks miljøgradient i trinn som tilfredsstiller definisjonen av standardtrinn, og som er basert på en basistrinninndeling
hovedtypespesifikke variabler i beskrivelsessystemer – økokliner og objektgrupper som er valgt ut og spesielt tilrettelagt for beskrivelsessystemet for en gitt hovedtype på et gitt naturtypenivå
hovedtypespesifikt trinn – trinn i hovedtypespesifikk trinninndeling
hovedtypespesiifikt basistrinn – trinn i hovedtypespesifikk basistrinninndeling
hovedtypetilpasset klasse – standardklasse
hovedtypetilpasset klasseinndeling – inndeling av en lokal kompleks miljøfaktor i standardklasser
hovedtypetilpasset trinn – standardtrinn
hovedtypetilpasset trinninndeling – inndeling av en lokal kompleks miljøgradient i standardtrinn
hydraulisk radius – forholdet mellom elvetverrsnittets areal og omkrets på et gitt sted i ei elv
hydrofytt – ekte vannplante; fellesbegrep for lemnider, nymfeider, elodeider og isoetider
hydrolitoral – vannstrand
hygrohalofytt – planteart som tolererer sjøsprøyt og som derfor kan leve i supralitoralbeltet
hypolimnion – vannlaget under sprangsjiktet i innsjøer
I
ikke-disruptivt inngrep – inngrep som initierer en sekundær suksesjon med artssammensetningen før inngrepet som utgangspunkt
ikke-ordnet faktorvariabel – variabel med et endelig antall klasser som mulige utfall, og der disse klassene ikke kan ordnes på naturlig vis
immigrasjonskreditt – forventet framtidig tilførsel av arter som følge av ubalanse mellom aktuell artssammensetning og rådende miljøforhold (motstykke til utdøingsgjeld; endringsgjeld er summen av immigrasjonskreditt og utdøingsgjeld)
indirekte forstyrrelse – forstyrrelsesprosess som påvirker artssammensetningen indirekte gjennom påvirkning av livsmediet
infauna – dyrearter som lever i substratet
initialstadium – et økosystems egenskaper umiddelbart etter at en påvirkning som utløser en suksesjon har funnet sted
inngrep – kortvarig, målrettet menneskepåvirkning som forårsaker endringsgjeld, det vil si skaper ubalanse mellom artssammensetningen og de rådende miljøforholdene
innholdsbeskrivende variasjon – samlebegrep for kilder til variasjon som beskriver arealenheters elementinnhold og strukturegenskaper
innsjø – ferskvannsforekomst med lav vanngjennomstrømningshastighet og lang oppholdstid, vanligvis biologisk karakterisert ved en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton
innsjøbasseng – avgrenset forsenkning i terrenget med en terrengterskel og/eller et ugjennomtrengelig bunnsubstrat som gjør at bassenget er vannfylt mesteparten, det vil si mer enn 50 %, av tida
innsjøstrand – strandbelte langs innsjø nedad avgrenset mot innsjøsystemer i snever forstand ved laveste normale vannstand og oppad avgrenset ved den av følgende grenser som ligger nærmest landsiden
intens naturlig forstyrrelse – naturlig forstyrrelsesbegivenhet som blottlegger mark/bunn for primær suksesjon
intensiteten av en påvirkning – påvirkningens samlete omfang
intensiv hevd – hevd med en intensitet som resulterer i et sterkt endret system
intenst miljøstress – miljøstresspåvirkning som forhindrer positiv netto produksjon
interspesifikk interaksjon – ensidig eller gjensidig påvirkning (interaksjon) mellom individer av ulike arter som resulterer i endring i forekomst og/eller mengde av en eller begge arter sammenliknet med deres fysiologiske potensial
isoetide – kortskuddplante; plante som er tilpasset livet i vann ved å ha en rosett av tettstilte blader på bunnen og eventuelt en stengel med blomster som kan rage opp i lufta
J
jordart – kategorisering av sedimenter basert på dannelsesmåte
jordbruksmark – mark preget av hevd med sikte på jordbruksproduksjon
jordbruksproduksjon – produksjon av mat, dyrefor, pryd- og nytteplanter og enkelte råvarer og tjenester for energi-, industri- eller andre formål
jordflyt – at jordsmonn i perioder med fullstendig vannmetning får en viskøs konsistens, blir lett bevegelig og flyter nedover i terrengets helningsretning; slik flytjord (solifluksjonsjord) mangler stabil struktur
jordsmonn – markas øvre lag av løsmateriale i landsystemer; dannet i samspill mellom geologiske og biologiske prosesser
K
kalksand – biogene avsetninger med høyt kalsiumkarbonatinnhold i marint miljø; regnes definisjonsmessig som bløtbunn uavhengig av kornstørrelse
kalksjø – innsjø med konsentrasjon av Ca > 20 mg/L, der det under normale forhold finner sted utfelling av kalsiumkarbonat (kalsitt) på bunnen
karakteriserende kilde til variasjon – naturegenskap som forklarer variasjon i karakteriserende naturegenskap på et økodiversitetsnivå
karakteriserende naturegenskap – observerbar egenskap eller sett av observerbare naturegenskaper som karakteriserer natur på et gitt økodiversitetsnivå
karakteriserende variabel (= KV) – samlebegrep for nøkkelvariabel og analysevariabel
karakteristisk romlig skala – median lineær utstrekning av et område som tilhører samme klasse eller trinn langs en variabel
karakteristisk romlig skala for variasjon langs en miljøvariabel – median lineær utstrekning av ett område (f.eks. en naturtypefigur) som utspenner en standardklasse eller et standardtrinn langs en aktuell miljøvariabel
karakteristisk trinnkombinasjon (= naturtypekandidat) – kombinasjon av kandidatklasser og/eller -trinn langs lokale komplekse miljøvariabler som er brukt i et framlegg til inndeling av enheter på natursystem-nivået (en eller flere natursystem-hovedtyper eller en del av en hovedtype)
kategorisk naturegenskap – fysisk avgrenset objekt eller element i naturen
kilde – våtmark med rheogen vanntilførsel
kildemyr – svakt kildevannspåvirket torvmark
kildeskogsmark – kilde preget av langvarig innflytelse fra trær og som ved et gitt tidspunkt bærer skog eller som i nær fortid har båret og i nær framtid forventes å bære skog (omfatter kilde som har båret skog og som ikke har vært utsatt for forstyrrelse, inngrep eller liknende som forhindrer utvikling av ny skog)
kildestyrke – naturens totale grad av kildekarakter, det vil si dens plassering langs en økoklin som omfatter vanntilførselsstabilitet såvel som 'friskhet' (oksygeninnhold), temperaturstabilitet og stabilt kjemisk innhold
klart endret system – økosystem med artssammensetning som kombinerer vesentlig preg av menneskepåvirkning med betydelig variasjon betinget av naturgitte lokale miljøvariabler
klasse – kategori innenfor en variabel som uttrykker klassedelt variasjon
klassedelt artssammensetningsvariasjon – mer eller mindre naturlig klassedelt variasjon i artssammensetning
klimatisk skoggrense – linje mellom de øverste/nordligste populasjonene av skogstrær som er bestemt av klimatiske forhold og som tilfredsstiller de spesifikke kravene til trehøyde, tretetthet og arealutstrekning i definisjonen av tresatt areal
klinal naturegenskap – gradvis varierende aspekt ved naturvariasjonen
koloniseringsfase – suksesjonsfase der kolonisering av substratet pågår, men ingen indikasjoner ennå finnes på etablering av prosesser typisk for naturmarkssystemet som representerer den forventete ettersuksesjonstilstanden
kompensasjonsdypet – grensa mellom positiv og negativ produksjonsbalanse i et vannsystem
kompleks landskapsgradient – parallell, gradvis variasjon i naturegenskaper som forklarer samvariasjon mellom forekomst, mengde og/eller fordeling av landskapselementer
kompleks landskapsvariabel – parallell variasjon i naturegenskaper som forklarer samvariasjon mellom forekomst, mengde og/eller fordeling av landskapselementer
kompleks miljøfaktor – parallell, mer eller mindre klassedelt variasjon i flere miljøfaktorer som samvarierer i mer eller mindre sterk grad
kompleks miljøgradient – gradvis endring langs enkle miljøgradienter som samvarierer i mer eller mindre sterk grad
kompleks miljøvariabel – sammensatt miljøvariabel; variabel som er satt sammen av flere enkeltmiljøvariabler som samvarierer i mer eller mindre sterk grad
kompleksmiljøvariabelgruppe – gruppe av lokale komplekse hoved- og tilleggsmiljøvariabler som kjennetegner en natursystem-hovedtype
kompleksvariabel – variabel som består av flere enkeltvariabler som samvarierer i mer eller mindre sterk grad
kompleksvariabelgruppe – gruppe av komplekse miljøvariabler som benyttes i grunntypeinndeling av en hovedtyper
konkrete observasjonsdata – artsdata samlet inn ved observasjoner, vanligvis gjort i felt, av arters mengde (eventuelt forekomst/fravær) på romlig distinkte (spatially explicit) observasjonssteder
konkurranse – interaksjon, med negativt utfall for begge organismene
konsolideringsfase – suksesjonsfase der artssammensetningen domineres av arter typisk for ettersuksesjonstilstanden og naturmarkssystemets prosesser er tydelig observerbare, men ett helhetlig naturmarkssystem fortsatt ikke er etablert
konstant art – art med frekvens større enn 4/5 i et utvalg
konstruert mark/bunn – kunstmark/bunn framkommet ved fjerning av den opprinnelige marka/bunnen eller ved å erstatte denne med ny mark/bunn med nye, mer eller mindre sterkt modifiserte livsmedier
kontinuerlig variabel – variabel som i utgangspunktet kan angis med en hvilken som helst tallverdi, eventuelt innenfor et intervall
kontinuitet – vedvarende tilstand eller påvirkning som har høy og regelmessig frekvens over lengre tid
kornstørrelse – størrelsen på den minste observasjonsenheten som benyttes i en undersøkelse av et gitt naturfenomen; for eksempel rutestørrelsen (pikselstørrelsen) som brukes ved registrering av forekomsten av en art
kortfase – tidsavgrenset utforming av en type natur, med forventet varighet kortere enn 6 år i fastmarks- og våtmarkssystemer og 2 år i ferskvanns- og saltvannssystemer
kortfasesuksesjon – mer eller mindre lovmessig endring i artssammensetning der en endringsgjeld innfris i løpet av en kortfaseperiode (6 år i fastmarks- og våtmarkssystemer og 2 år i ferskvanns- og saltvannssystemer)
korttidsartssammensetningsvariasjon – variasjon i artssammensetningen som er stabil over relativt kort tid [typisk mindre enn (75–)100(–200) år i landsystemer og mindre enn (20–)25 år i vannsystemer]
korttidsmiljøvariasjon – variasjon i miljøforhold som er stabile over relativt kort tid [typisk mindre enn 100(–200) år i landsystemer og (20‒)25 år i vannsystemer]
kreogen meromiksis – innsig av saltholdig kildevann som legger seg som et permanent stagnerende bunnvann i en innsjø
kritisk skjærstyrke – kraften som må utøves for å gi begynnende oppvirvling, enten for enkeltkorn for grovere sedimenter (sand og grovere) eller for sedimentet som helhet for såkalt kohesive sedimenter som har betydelig innslag av silt og leire (kritisk skjærstyrke måles i måleenheten Pascal, 1 Pa = 1 N∙m–2)
kronedekning – arealandel innenfor kroneperiferi
kronesjikt – vertikalintervall i skog, som inneholder trekroner med samlet areal innenfor kroneperiferien > 10 % (forekomst av flere kronesjikt over hverandre betinger at disse høydeintervallene er relativt tydelig skilt fra hverandre)
kronetetthet – prosentvis andel av nåler eller blader på et tre sett i forhold til om treet er fulltett, det vil si i forhold til et tenkt bilde av det samme treet med fulltett krone (et fulltett referansetre som er tilpasset de lokale forholdene når det gjelder genotype, greinstruktur, kroneform, antall nåleårganger etc.)
kryokonitt – kornet materiale på overflaten av is som inneholder både mineralsk og biologisk materiale
L
landbruk – samlebegrep for jordbruk og skogbruk
landform – mer eller mindre distinkt terrengform (overflateform på land eller utforming av bunnen i saltvanns- eller ferskvannssystemer) som kan gis en felles karakteristikk på grunnlag av egenskaper som ofte er forårsaket av én enkelt eller en kombinasjon av distinkte landformdannende (geomorfologiske) prosesser
landformgruppe – samling av en eller flere spesifikke landformenheter med klare fellestrekk
landformvariasjon – variasjon i terrengform (målbar på kontinuerlige skalaer) og forekomst av diskrete landformer
landskap – et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer
landskapsanalyse – samlet prosess som omfatter beskrivelse, tolkning (fastsettelse av landskapskarakter) og verdisetting av landskap
landskapselement – naturlig eller menneskeskapt objekt, enhet eller egenskap, inkludert naturtype-arealenheter på natursystem- og naturkompleks-nivåene, som lar seg identifisere og observere på en landskapsrelevant romlig skala
landskapsgradient – parallell, gradvis eller trinnvis variasjon i forekomst og mengde av landskapselementer
landskapskarakter – konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre sansbare forhold som særpreger området og adskiller det fra omkringliggende landskap
landskapskompleks – kompleks av landskapstyper som i naturen utgjør en større geomorfologisk enhet og som forekommer innenfor et avgrenset geografisk område
landskapstype – større geografisk område med enhetlig visuelt preg, skapt av enhetlig dominans av store landformer og kjennetegnet ved karakteristisk fordeling av landformer, naturkomplekser, natursystemer og andre landskapselementer
landstrand – geolitoral; øvre del av stranda, nedad avgrenset der stranda er oversvømt halve tida, oppad avgrenset ved høyeste normale flomål (marine systemer), høyeste normale vannstand (stillestående ferskvann) eller høyeste normale flommål (rennende vann)
landsystem – økosystem som ikke er knyttet til vann
langsom suksesjon – suksesjon som forventes ikke å nå ettersuksesjonstilstanden i løpet av (75–)100(–200) år i fastmarks- og våtmarkssystemer og (20–)25 år i ferskvanns- og saltvannssystemer
langtidsvariasjon – variasjon i miljøforhold som gir opphav til mønstre som er stabile over relativt lang tid [typisk lengre enn (75–)100(–200) år i landsystemer og (20–)25 år i vannsystemer]
langvarig suksesjonsstadium – suksesjonstrinn som er stabilt over relativt lang tid [typisk lengre enn (75–)100(–200) år i landsystemer og (20–)25 år i vannsystemer]
lauveng – semi-naturlig mark dominert av gras og urter, skapt gjennom langvarig slått og målbevisst rydding av trær, med tresjikt dominert av lauvtrær som vanligvis er tett nok til å tilfredsstille definisjonen av tresatt areal
lavt tre – vekstbegrenset tre; individ av en vedplanteart med flerårig hovedstamme som under gunstige voksestedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet er over 2 m, men ikke forventes å bli 5 m høyt (begrepet ’lavt tre’ er inkludert i begrepet ’tre’)
leire – minerogent substrat med dominerende kornstørrelse under 1/512 mm
lemnide – flyteplante; plante som flyter fritt på vannoverflata
lentisk system – innsjø, stillestående ferskvann
leside – åpne arealer ovenfor skoggrensa, kjennetegnet ved stabilt snødekke om vinteren i kombinasjon med relativt tidlig framsmelting (lang vekstsesong)
limnisk system – ferskvannssystem
lite endret system – økosystem med artssammensetning uten, eller kun med observerbar variasjon betinget av menneskebetingete lokale miljøvariabler
lite forstyrrelsespreget system – system med preg av forstyrrelse med lav intensitet
lite inngrep – inngrep som ikke er omfattende nok til å tilfredsstille definisjonen av middels omfattende inngrep
litoralbasseng – vannforekomst på fast fjell i fjærebeltet som er fysisk avgrenset fra havet, som regelmessig, men ikke permanent, tilføres havvann, og som ikke har permanent utløp til (og innløp fra) havet
litoralsone – strandsone
livsmedium – organismenes levested; det vil si stedet organismene lever på eller i
lokal artssammensetningsvariasjon – mønstre i artssammensetning på lokal romlig skala (typisk 1–100 m og som er stabile over relativt lang tid [typisk mer enn (75–)100(–200) år i landsystemer og (20–)25 år i vannsystemer
lokal kompleks hovedmiljøfaktor – lokal kompleks miljøfaktor som tilfredsstiller definisjonen av lokal kompleks hovedmiljøvariabel
lokal kompleks hovedmiljøgradient – lokal kompleks miljøgradient som tilfredsstiller definisjonen av lokal kompleks hovedmiljøvariabel
lokal kompleks hovedmiljøvariabel – lokal kompleks miljøvariabel som innenfor en og samme hovedtype gir opphav til tyngdepunkter for naturtyper (grunntyper) med vesentlig forskjellig artssammensetning (økologisk avstand > 2 ØAE (økologiske avstandsenheter))
lokal kompleks miljøvariasjon – mer eller mindre parallell variasjon i flere enkeltmiljøvariabler på lokal romlig skala (typisk 1–100 m) og som er stabile over relativt lang tid [typisk mer enn (75–)100(–200) år i landsystemer og (20–)25 år i vannsystemer]
lokal kompleks tilleggsmiljøvariabel – lokal kompleks miljøvariabel som innenfor en og samme hovedtype gir opphav til tyngdepunkter for naturtyper (grunntyper) med betydelig, men ikke vesentlig forskjellig artssammensetning (økologisk avstand 1–2 ØAE)
lokal miljøvariabel – miljøvariabel som uttrykker variasjon på lokal romlig skala (typisk 1–100 m) og som er stabile over relativt lang tid [typisk mer enn (75–)100(–200) år i landsystemer og (20–)25 år i vannsystemer]
lokal miljøvariasjon – variasjon i miljøforhold på lokal romlig skala (typisk 1–100 m) og som er stabile over relativt lang tid [typisk mer enn (75–)100(–200) år i landsystemer og (20–)25 år i vannsystemer]
lokal naturstrukturvariabel – variabel som uttrykker variasjon i natursystemstruktur på relativt fin romlig skala (typisk < 1 km) og som er stabil over relativt lang tid [typisk mer enn (75–)100(–200) år i marksystemer og (20–)25 år i bunnsystemer]
lokal naturvariasjon – variasjon i miljøforhold og den variasjonen i artssammensetning den gir opphav til, på relativt fin romlig skala (typisk < 1 km) og som er stabile over relativt lang tid [typisk mer enn (75–)100(–200) år]
lokalt økologisk rom – underrom av det økologisk rommet med lokale komplekse miljøvariabler som akser
lotisk system – elvesystem, rennende vann
løs bunn – substrat med dominerende kornstørrelse < 1/16 mm (silt og leire)
M
makrofauna – dyr med normal individstørrelse 2–20 mm
makrohelofytt – storvokst helofytt, overgangshelofytter ikke inkludert
marin grense – høyeste grense for havnivå etter siste istid på et gitt sted
marin vannmasse – vannvolum med havtilknytning, med relativt enhetlige fysiske og kjemiske egenskaper
marin-litoralt system – fjærebeltet, havstrand, saltvannsstrand
marint system (= havsystem) – økosystem i havet eller som minst 50 % av tida er dekket av havvann (havvann er vann som er direkte eller regelmessig i kontakt med hav, det vil si de sammenhengende vannmassene som dekker det meste av jordas overflate og omslutter dets landområder), oppad avgrenset ved grensa mellom land- og vannstrand
mark – jordskorpas mer eller mindre faste overflatesjikt på steder som ikke er vanndekket eller dekket av vann minst 50 % av tida (på fastmark, i våtmark og i øvre del av fjærebeltet), med tilhørende organismesamfunn
markfukting – i hvilken grad øvre marksjikt er gjennomfuktet på grunn av tilførsel av vann
massebevegelse – transport av materiale i skråninger uten hjelp av en transporterende agens (som for eksempel vann eller vind)
mattenivå – våtmark med markoverflate som årvisst i perioder ligger under grunnvannsspeilet
megafauna – dyr med normal individstørrelse > 20 mm
meiofauna – dyr med normal individstørrelse 0,1–2 mm
mellomartspåvirkning – interspesifikke interaksjoner
mellomfast bunn – substrat med dominerende kornstørrelse > 1/16 mm og som under rådende bølge- og strømforhold utsettes for partikkelbevegelse i et omfang som hindrer utvikling og opprettholdelse av en makroflora/fauna dominert av fastsittende individer
mellomsuksesjonsstadium – langvarig suksesjonsstadium som tilfredsstiller kriteriene for overgang til en annen hovedtype
mengdeart – art med dekning eller biomasseandel større enn 1/8 i et utvalg av enkeltobservasjonsenheter
menneskebetinget forstyrrelse – forstyrrelse (uforutsett eller forutsigbar) som utløses av menneskets aktiviteter
menneskebetinget forstyrrelsesintensitet – omfang av menneskebetinget forstyrrelse (se definisjoner av forstyrrelsesintensitet og menneskebetinget forstyrrelse)
menneskebetinget påvirkningsintensitet – omfang av menneskepåvirkning (se definisjoner av påvirkningsintensitet og menneskepåvirkning)
menneskeinnflytelse – all innflytelse på naturen som har rot, direkte eller indirekte, i menneskets aktiviteter
menneskepåvirkning – alle prosesser som direkte eller indirekte springer ut av menneskets aktiviteter og som fører til endringer i natursammensetning, -struktur eller -funksjon
menneskeskapt objekt – fysisk observerbar gjenstand som helt eller for det meste består av sterkt modifiserte eller syntetiske livsmedier og som er resultatet av menneskers virksomhet
meromiktisk innsjø – innsjø som har et vannlag på bunnen som aldri blander seg med resten av vannet i innsjøen
middeldekning – middelverdien for en arts dekning i et underutvalg av observasjonsenheter som inneholder alle observasjonsenhetene der arten forekommer
middels intensiv menneskebetinget forstyrrelse – menneskebetinget forstyrrelse med et omfang som resulterer i endret mark
middels miljøstressintensitet – miljøstress som gir opphav til en artssammensetning som er vesentlig forskjellig fra andre natursystemer som for øvrig er sammenliknbare med hensyn til hvilke komplekse miljøvariabler som forklarer variasjonen i artssammensetning
middels omfattende hevd – ekstensiv hevd)
middels omfattende inngrep – inngrep som skaper ubalanse mellom artssammensetningen og de rådende miljøforholdene (endringsgjeld) ved å initiere en sekundær suksesjon på mer eller mindre intakt mark/bunn som, innenfor hele eller deler av det området som berøres av inngrepet, innebærer en vesentlig endring i artssammensetningen eller ender i en annen hovedtypegruppe
midtre geolitoral – midtre landstrand
midtre hydrolitoral – midtre vannstrand
midtre landstrand – midtre geolitoral; midtre tredel av landstranda (med hensyn til vertikal utstrekning)
midtre vannstrand – midtre hydrolitoral; midtre tredel av vannstranda (med hensyn til vertikal utstrekning)
mikrofauna – dyr med normal individstørrelse < 0,1 mm
miljøbetingende variasjon – samlebegrep for geomorfologisk variasjon og dominans; omfatter gradvis eller klassedelt variasjon i egenskaper som i større eller mindre grad gir opphav til miljøbetinget variasjon
miljøbetinget variasjon – samlebegrep for miljøvariasjon og øko-variasjon
miljødynamikk – variasjon i en miljøegenskap over tid
miljøfaktor – mer eller mindre naturlig klassedelt miljøvariasjon
miljøgradient – mer eller mindre gradvis miljøvariasjon
miljøgradientrommet – det konkrete (konseptuelle) geometriske rommet med utvalgte, målbare miljøgradienter som akser
miljøstress – situasjon der produksjonen konstant begrenses av (underskudd på) en eller flere ressurser
miljøstressbetinget natursystem-hovedtype – natursystem som i så sterk grad er preget av en spesiell form for miljøstress at artssammensetningen og den økologiske funksjonen er vesentlig forskjellig fra andre natursystemer som for øvrig er sammenliknbare med hensyn til hvilke komplekse miljøvariabler som forklarer variasjonen i artssammensetning
miljøstressintensitet – omfanget, eller graden [severity], av biomassereduksjon som følge av miljøstress
miljøvariabel – variabel som uttrykker miljøvariasjon
miljøvariabelrommet – konkret (konseptuelt) geometrisk rom med utvalgte, målbare miljøvariabler som akser
miljøvariasjon – variasjon i egenskaper som i større eller mindre grad omgir og/eller på annen måte påvirker organismenes forekomst og mengde; inkluderer (komplekse) miljøgradienter og (komplekse) miljøfaktorer og egenskaper som verken viser klart gradvis eller klart klassedelt variasjonsmønster
mineralnæring – uorganiske forbindelser av grunnstoffer som er essensielle for organismenes vekst og funksjon, for eksempel K, Na, Mg, Ca, N og P
mineralsk – minerogen
minerogen – mineralsk; overveiende uorganisk, brukes om jordsmonn og sedimenter
mixolimnion – sirkulerende vannlag i innsjø
mobille sedimenter – bunn som ikke tilfredsstiller definisjonen av fast bunn
moderat endret system – økosystem med artssammensetning, miljøstruktur og økosystemfunksjon som er vesentlig preget av menneskepåvirkning; helhetlig økosystem (med fullstendig næringskjede, diasporebank og/eller biotiske relasjoner som mykorrhiza, nedbrytere etc.) med artssammensetning i dynamisk likevekt med de rådende miljøforholdene; lokale komplekse miljøvariabler som karakteriserer naturlig variasjon inngår i kompleksvariabelgruppa
moderat snøleie – åpne områder ovenfor skoggrensa, kjennetegnet ved relativt langvarig snødekke [trinn langs den lokale basisøkoklinen snødekkebetinget vekstsesongreduksjon (SV)]
modifisingsindikator – tegn (v for svakt modifisert livsmedium eller w for moderat modifisert livsmedium) som føyes til ordinær grunntypebetegnelse for å markere at et livsmedium er modifisert
monimolimnion – permanent stagnerende lag av bunnvann i meromiktiske innsjøer
monomiktisk innsjø – innsjø som er dekket av is mesteparten av året og som bare har en kort sirkulasjonsperiode om sommeren når temperaturen i overflatelaget når 4 °C
mosaikk – mer eller mindre regelmessig fordeling av flekker med større eller mindre indre homogenitet
mudder – slam
multivariat variabel – sammensatt variabel
mutualisme – interaksjon, med positivt utfall for begge organismene
myr – torvmark der det dannes og akkumuleres torv
myrgjøl – permanent vannansamling på myr dannet sekundært (på tidligere torvmark) under spesielle forhold og over lang tid
myrskogsmark – myr preget av langvarig innflytelse fra trær og som ved et gitt tidspunkt bærer skog eller som i nær fortid har båret og i nær framtid forventes å bære skog (omfatter myr som har båret skog og som ikke har vært utsatt for forstyrrelse, inngrep eller liknende som forhindrer utvikling av ny skog)
mørkt belte – afotisk belte
måleskala – mengde av tillatte verdier for en variabel
N
naturanalyse – samlet prosess som omfatter beskrivelse av natur, tolkning (fastsettelse av naturkarakter) og verdisetting av natur
naturegenskap – samlebegrep for kategorisk naturegenskap (objekt, element eller annen avgrenset, observerbar enhet) og klinal naturegenskap (gradvis varierende aspekt ved naturvariasjonen)
naturfunksjon – geologiske (inkludert geomorfologiske), biologiske (inkludert evolusjonære) og økologiske prosesser som gir og/eller har gitt opphav til variasjon i naturegenskaper i rom og tid
naturgitt forstyrrelse – forstyrrelse (uforutsett eller forutsigbar) som oppstår som følge av prosesser som ikke utløses av menneskets aktiviteter
naturgitt objekt – fysisk observerbart, romlig avgrenset element som helt eller for det meste består av umodifiserte livsmedier og som ikke inngår i et natursystems vanlige bunn- eller marksystem
naturkarakter – konsentrert uttrykk for et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre sansbare forhold som særpreger området og adskiller det fra omkringliggende områder
naturkartlegging – avgrensning, typifisering og beskrivelse av arealenheter på et gitt naturmangfold-nivå
naturkompleks (= natursystemkomponent) – geografisk avgrenset, funksjonell økologisk enhet som utgjør én komponent (vanligvis blant flere komponenter) i et natursystem
naturkomponent (= natursystemkomponent) – geografisk avgrenset, funksjonell økologisk enhet som tilfredsstiller definisjonen av økosystem, men som utgjør én komponent (vanligvis blant flere) komponenter i et natursystem
naturlig forstyrrelse – forstyrrelse (uforutsett eller forutsigbar) som oppstår som følge av prosesser som ikke er resultatet av menneskets aktiviteter
naturlig forstyrrelse med middels intensitet – forstyrrelse som gir opphav til en artssammensetning som er vesentlig forskjellig fra andre natursystemer som for øvrig er sammenliknbare med hensyn til hvilke komplekse miljøvariabler som forklarer variasjonen i artssammensetning
naturlig forstyrrelsesbetinget system – system preget av naturlig forstyrrelse med moderat omfang
naturlig forstyrrelsesskapt system – system preget av omfattende naturlig forstyrrelse
naturmangfold-nivå – nivå for naturvariasjon med en gitt naturkompleksitet
naturnært system (tidligere 'naturlig system') – økosystem der verken artssammensetning, miljøstruktur eller økosystemfunksjon har vesentlig preg av menneskepåvirkning; lokale komplekse miljøvariabler som karakteriserer menneskepåvirkning inngår ikke i kompleksvariabelgruppa
naturprosess – geologisk, geomorfologisk og/eller økologisk prosess som direkte eller indirekte gir opphav til eller påvirker naturens sammensetning og struktur
natursammensetning – kategorier av fysisk observerbare elementer som finnes innenfor et areal og disse elementenes relative mengde/hyppighet
naturskog – skogsmark med skogbestand framkommet ved naturlig foryngelse av stedegent genmateriale, der menneskelig påvirkning har funnet sted i så liten utstrekning, for så lang tid tilbake, eller er utført på en slik måte, at skogsmarkssystemets naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser dominerer
naturstruktur – fordeling (i rom og tid) av observerbare elementer eller egenskaper innenfor et areal
natursystem – alle organismer innen et mer eller mindre enhetlig, avgrensbart område, det totale miljøet de lever i og er tilpasset til, og de prosesser som regulerer relasjoner organismene imellom og mellom organismer og miljø (herunder menneskelig aktivitet); avgrenset med hensyn til romlig skala til å omfatte variasjon som typisk kommer til uttrykk på lokal romlig skala som har varighet mer enn (75–)100 (–200) år i landsystemer og (20–)25 år i vannsystemer
naturtype – naturtype: ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster
naturtypeinndelingshypotese – utvalg av naturtypekandidater innenfor en avgrenset del av det økologiske rommet
naturtypekartlegging – tilordning av naturmangfoldet til romlige enheter [kartfigurer] av en eller annen type, basert på et kriteriesett som adresserer enhetenes bio-, geo- eller økodiversitet i den hensikt å lage et kart
naturtypenivå – nivå i naturmangfoldhierakiet der biotiske komponenter (f.eks. arter) og abiotiske komponenter (f.eks. miljøvariasjon) adresseres samlet
naturtypenivå- og hovedtypespesifikt regionalt økoklinuttrykk – inndeling på grunnlag av asonal regional variasjon
naturvariasjon – fysisk avgrenset objekt eller element I naturen
nedre bathyal – dybdebeltet ca. 700–2000 m, omfatter i norske farvann stort sett det kalde dyphavssmiljøet i Norskehavet og lengre nord
nedre circalitoral – dybdebeltet i saltvannssystemer der bladformete rødalger mangler, men som ikke tilhører dyphavet
nedre endetrinn for et artsuttynningsintervall – basistrinn med tyngdepunkt ved starten av et artsuttynningsintervall, det vil si punktet langs en kompleks miljøgradient der arten som er mest tolerant overfor den aktuelle påvirkningen har sitt optimum og utenfor hvilket ingen nye flerårige arter som opprettholder stabile populasjoner opptrer, samtidig som arter som forekommer ved punktet gradvis avtar i mengde inntil de når sin toleransegrense
nedre geolitoral – nedre vannstrand
nedre hydrolitoral – nedre vannstrand
nedre landstrand – nedre geolitorad; nedre tredel av landstranda (med hensyn til vertikal utstrekning), nedad avgrenset der stranda er oversvømt halve tida
nedre vannstrand – nedre hydrolitoral, nedre tredel av vannstranda (med hensyn til vertikal utstrekning), nedad avgrenset av laveste normale fjæremål (i tilknytning til saltvannssystemer) eller laveste normale vannstand (innsjøer)
nekton – aktivt svømmende organismer som lever i vann og som er i stand til å bevege seg aktivt, uavhengig av mer eller mindre sterke vannstrømmer (vannmasser med Reynolds tall > ca. 1000)
neuston – små organismer med sjølve vannoverflata som tilholdssted
normal bunn – normal variasjonsbredde innenfor bunnsystemer
normal geo-økologisk grunntype – grunntype (på landskapsnivået) som kjennetegnes ved normaltrinnet langs alle geo-økologiske landskapsgradienter som inneholder ett normaltrinn og ett eller flere spesialtrinn
normal kompleks hovedmiljøvariabel – hovedkompleksmiljøvariabel for den normale variasjonen i ei hovedtypegruppe
normal lokal kompleks hovedmiljøvariabel – lokal kompleks miljøvariabel som forklarer mer variasjon i artssammensetning enn 2 ØAE (økologiske avstandsenheter) mellom tyngdepunkter for naturtyper innenfor normal variasjonsbredde innenfor en natursystem-hovedtypegruppe
normal lokal kompleks miljøvariabel – lokal kompleks miljøvariabel som forklarer mer variasjon i artssammensetning enn 1 ØAE (økologisk avstandsenhet) mellom tyngdepunkter for naturtyper innenfor normal variasjonsbredde innenfor en natursystem-hovedtypegruppe
normal mark – normal variasjonsbredde innenfor marksystemer
normal natursystem-hovedtype – natursystem-hovedtyper på normal mark/bunn, det vil si som ikke kjennetegnes av spesifikke, viktige økologiske prosesser
normal variasjonsbredde (innenfor ei hovedtypegruppe) – arealmessig dominerende variasjonsbredde i artssammensetning og miljøforhold innenfor ei hovedtypegruppe, som kan beskrives ved hjelp av et begrenset sett av hovedkompleksmiljøvariabler
normale snø- og issystemer – normal variasjonsbredde innenfor snø- og issystemer
normale vannmasser – normal variasjonsbredde innenfor frie vannmassesystemer
normalklasse – klasse innenfor miljøfaktor som omfatter minst 3/4 av arealet der miljøfaktoren er relevant for naturbeskrivelse
normalskog – skogbestand som er forstlig drevet i henhold til skogbrukets standarder og med de til enhver tid gjeldene tekniske hjelpemidler
normaltrinn – trinn langs gradient som omfatter minst 3/4 av arealet der gradienten er relevant for naturbeskrivelse
nulltilstand – naturtilstand der det ikke kan påvises effekter av en gitt påvirkningsfaktor på artssammensetningen
nulltrinn – referansesituasjon for beskrivelse av variasjon langs en kompleks miljøgradient der påvirkningen ikke har observerbar effekt på artssammensetningen'
nymfeide – flytebladplante; plante som er tilpasset livet i vann ved å ha rot eller rotstokk festet på bunnen og flyteblad på vannoverflata, eventuelt også undervannsblader i vannmassene
nøkkelegenskapslinje – sammenhengende linje (langs dalbunnen) med verdier over ei viss nedre grense for en gitt nøkkelvariabel
nøkkelegenskapsområde – sammenhengende område med verdier over ei viss nedre grense for en gitt nøkkelvariabel
nøkkelvariabel – observerbar landskapsegenskap eller variabel avledet fra en slik, som benyttes ved trinndeling av en kompleks landskapsgradient
O
objekt – fysisk observerbar naturegenskap som kan måles og/eller telles
objektenhet – registreringsenhet i beskrivelsessystem for fullstendig arealbeskrivelse, for eksempel ’liggende død ved, sterkt nedbrutt, store dimensjoner’
objekter uten direkte betydning for artsmangfoldet – spesielle objekter som er viktig for fullstendig arealkarakteristikk, men som ikke har direkte betydning for arealenhetens mangfold av arter (artssammensetning og artsrikdom)
objektgruppe – samling av objektenheter (registreringsenheter i beskrivelsessystem for fullstendig arealbeskrivelse) med klare fellestrekk
objektinnhold – naturvariasjon relatert til forekomst av spesifikke naturobjekter på et lavere naturtype-nivå, inkludert spesielle biologiske, geologiske eller andre forekomster som ikke omfattes av noe naturtypenivå i Naturtyper i Norge
obligat symbiose – samliv mellom organismer (av ulike arter) som er obligatorisk for begge samlivspartene
observerbar forskjell i artssammensetning – en forskjell på minst 0,5 ØAE (økologisk avstandsenhet), det vil si utskifting av nær 1/8 av artssammensetningen, mellom to systemer som sammenliknes
observerbar lokal kompleks miljøvariabel – lokal kompleks miljøgradient som innenfor en og samme hovedtype gir opphav til at mellom 1/4 og halvparten av artssammensetningen skiftes ut (økologisk avstand mellom 1 og 2 ØAE (økologisk avstandsenhet) mellom gradientendepunkter) eller lokal kompleks miljøfaktor som gir opphav til mellom 0,5 og 1 ØAE (økologisk avstandsenhet) forskjell mellom tyngdepunkter for klasser av faktorvariabler, og som derfor ikke gir grunnlag for inndeling i grunntyper
oksygenfattig vann – vann med mindre enn 2 ml O2/l
ombrogen vanntilførsel – tilførsel av vann som har opphav i regnvann og som ikke har vært i kontakt med mineraljord
omfang – utstrekningen av et område som brukes til å undersøke et gitt naturfenomen
omfattende inngrep – inngrep som medfører umiddelbar og omfattende biomassereduksjon og som vanligvis blottlegger mark/bunn for primær suksesjon
omgivelsesfaktor – fellesbetegnelse for alle faktorer som påvirker de levende organismene og som disse må forholde seg til, inkludert levende organismer i den grad disse fungerer som omgivelsesfaktor for andre organismer (som substrat, ved å påvirke mikroklimaet, eller ved å modifisere livsbetingelsene for andre organismer på annen måte) (begrepet ’omgivelsesfaktor’ inkluderer også variasjon i tid og rom i faktorer som er viktige for organismenes forekomst og mengde)
oppdyrket mark – sterkt endret jordbruksmark
oppfrysing (= kryoturbasjon, strukturmarksdannelse) – sortering av jordmateriale ved frostvirkning gjennom en prosess der ulike kornstørrelsespartikler får ulike bevegelsesmønstre; resultatet blir ofte at marka får regelmessig ring- eller polygonstruktur med finjord i sentrum og grovere partikler i periferien (eller stripestruktur i svakt hellende terreng); periferien kan enten være hevet eller senket i forhold til ringene eller polygonenes sentrum
ordnet faktorvariabel – variabel med et endelig antall trinn som mulige utfall, og der disse trinnene er naturlig ordnet fra “minst” eller “minst av” til “størst” eller “mest av”
organogen – overveiende bestående av plante- og dyrerester, brukes om jordsmonn og sedimenter
overbeskatning – høsting av bestander av nøkkelarter i et omfang som for lengre tid (minst 6 år) reduserer denne arten eller disse artenes populasjoner og influerer på artssammensetning og/eller økosystemfunksjon
overflatevann – vann på eller nær markoverflata, over grunnvannsspeilet
overgangshelofytt – art som strengt tatt tilfredsstiller definisjonen av helofytt og som finnes på våte steder, f.eks. i våtmarkssystemer og langs kanten av vannforekomster ned til ca. 50 cm dyp, men ikke på dypere vann
overgangsintervall – intervall langs en kompleks miljøvariabel som ikke er representativt for noen av de to tilstøtende naturtypene eller naturtypekandidatene, praksis satt lik 1/3 av den økologiske avstanden mellom dem
overgangstrinn – øvre endetrinn langs én kompleks miljløgradient som samtidig er nedre endetrinn langs en annen kompleks miljøgradient, kjennetegnet ved at påvirkningen på artssammensetningen skifter fra én til en annen, grunnleggende forskjellig mekanisme
overheng – bergvegger eller deler av bergvegger med gjennomsnittlig helning over 90°
overhøyden (i trebestand) – gjennomsnittshøyden på de 10 groveste trærne pr. dekar (1000 m2)
overstander – tre som står igjen fra en fase før bestandsreduksjon i skogsmark eller endring (opphør eller reduksjon) av bruk (på semi-naturlig og sterkt endret mark), og som ofte har greiner som ikke går helt ned til marka og som står så spredt at en del lys slipper gjennom kronen (‘lystrær’)
P
parasitt – en organisme som benytter en annen levende organisme av en annen art som substrat (vert) i et samliv som er til fordel for parasitten og til ulempe for verten
parasittisme – symbiotisk (+,-) interaksjon der den ene organismen (parasitten) er avhengig av den andre (verten) for næringstilførsel, og utfallet for verten er negativt men ikke dødelig
pelagial – frie vannmasser
permafrost – mark som, ved et visst dyp, er permanent frosset
persistens – en organismes tendens til å forbli på sitt opprinnelige sted og ikke flytte seg eller kolonisere nye steder
plankton – organismer som lever i frie vannmasser og som passivt flyter, driver eller i noen grad svømmer, men som har så lav evne til egenbevegelse at de følger vannstrømmer med Reynolds tall > ca. 10
plassmangel – tilfeldigheter i arters forekomstmønstre som resultat av begrensinger i antallet individer, av samme art eller ulike arter, som kan forekomme sammen innenfor en gitt, liten, observasjonsenhet
pleuston – organismer som er knyttet til vannoverflata
polar skoggrense – grenselinja mot nord (nær havets nivå) for forekomst av skog
polarørken – stein- og grusdominerte områder nord for eller høydemessig over sonen med arktisk tundra, der vegetasjonsdekket på grunn av svært lav temperatursum er fragmentarisk og der vedaktige planter samt arter fra starrfamilien mangler
poll – vannforekomst som er fysisk avgrenset fra havet, som regelmessig, men ikke permanent, tilføres havvann, som er skilt fra havet av en terskel ovenfor laveste fjærenivå, og som har permanent utløp til (og innløp fra) havet
populasjon – alle individer av en og samme art innenfor et gitt område
potensiell natur – naturen på et gitt sted slik den forventes å bli etter suksesjon til et stadium der økosystemets endringstakt ikke er vesentlig raskere og ikke har klarere ’retning’ enn på sammenliknbare steder
potensielt torvproduserende våtmarkssystem – våtmark dominert av vegetasjon som under gitte betingelser er i stand til å produsere torv
primær sukesesjon – suksesjon på uorganisk (minerogent) substrat
primært naturmangfold-nivå – naturmangfold-nivå som i NiN er gjort gjenstand for fullstendig arealdekkende naturtypeinndeling
primært økodiversitetsnivå – fundamentalt økodiversitetsnivå som ligger spesielt godt til rette for å konstruere et arealdekkende typehierarki
produktivitet – netto produksjon av biomasse pr. tidsenhet pr. enhet levende biomasse
proporsjonal dissimilaritet – summen, over alle arter som finnes i minst en av to sammenliknete observasjonsenheter, av absoluttverdien av parvise forskjeller mellom artsmengder, dividert med summen av artsmengdene i de to observasjonsenhetene
prosess- og prosedyrekategori – kategori av naturfunksjon, f.eks. geomorfologisk prosess eller økologisk strukturerende prosess og/eller steg i prosedyren for inndeling i hovedtyper
prosess- og prosedyreunderkategori – kategori av substratlivsmedier med vesentlig forskjellige livsbetingelser
pyknoklin – overgangsbelte i saltvann med stor endring i tetthet mellom et øvre lag av varmere, mindre salt vann med lav tetthet og et kaldere lag av bunnvann med høyere salinitet og høyere tetthet
påvirkning utenfra (som arter har begrenset toleranse overfor) – samlebegrep for prosesser som forårsaker miljøstress og/eller forstyrrelse
påvirkninger utenfra (som arter har begrenset toleranse overfor) – samlebegrep for miljøvariabler som forårsaker miljøstress og/eller forstyrrelse
påvirkningsfaktor – menneskelig aktivitet som direkte eller indirekte resulterer i tilstandsvariasjon
påvirkningsintensitet – påvirkningens samlete omfang, vurdert på grunnlag av fire ’dimensjoner’: romlig utstrekning [spatial extent], grad [severity], frekvens [recurrence] og forutsigbarhet [predictability; variansen til gjennomsnittlig tidsrom mellom påfølgende forstyrrelseshendelser] [som mål på påvirkningsintensitet kan benyttes grad av endring i artssammensetning, f.eks. målt i økologiske avstandsenheter (ØAE) fra påvirkningen starter til den er avsluttet og eventuell endringsgjeld er innløst]
R
ras – forstyrrelse i skråning forårsaket av at snø-, is- eller vannmasser passerer over marka
rask suksesjon – suksesjon som forventes å nå ettersuksesjonstilstanden i løpet av 6–100(–200) år i fastmarks- og våtmarkssystemer og 2–25 år i ferskvanns- og saltvannssystemer
referansetilstand – teoretisk fastlagte kriterier for naturtilstand i økosystemer av gitt type, basert på grenseverdier for målbare økosystemegenskaper
region – alle geografiske områder med bioklimatiske egenskaper innenfor en gitt variasjonsbredde, det vil si som faller innenfor et avgrenset intervall langs alle regionale miljøvariabler som er viktige for den aktuelle typen natur
regional mijøvariasjon – variasjon i makroklimatiske og/eller andre miljøforhold på regional romlig skala (typisk > 1 km)
regional miljøfaktor – parallell, mer eller mindre gradvis variasjon i artssammensetning og makroklimafaktorer (bioklimatisk variasjon) på grov romlig skala
regional naturvariasjon – variasjon i makroklimatiske og/eller andre miljøforhold og den variasjonen i artssammensetning den gir opphav til, på grov romlig skala (typisk > 1 km)
regional økoklin – parallell, mer eller mindre gradvis variasjon i artssammensetning og makroklimagradienter (bioklimatisk variasjon) på grov romlig skala
regulerende forstyrrelse – forstyrrelse som ved middels intensitet preger artssammensetningen gjennom relativt hyppige påvirkninger og på en slik måte at hver påvirkning verken forårsaker store endringer i artssammensetningen eller initierer en langvarig suksesjon (med flere års varighet)
relativ dominant – art eller artsgruppe som innenfor en arealenhet dekker over 50 % av artsgruppas samlete dekning
relativ med-dominant – art eller artsgruppe som innenfor en arealenhet der det finnes en relativ dominant dekker 25–50 % av artsgruppas samlete dekning
relativ mengde – andelen av den totale mengden (angitt f.eks. som dekning eller biomasseandel) innenfor en artsgruppe som utgjøres av en del-artsgruppe
relativ samdominant – art eller artsgruppe som innenfor en arealenhet der det ikke finnes en relativ dominant dekker 25–50 % av artsgruppas samlete dekning
relativ skilleart – art med høyere frekvens og/eller dekning i én blant to eller flere naturtyper som sammenliknes (men som forekommer i begge/alle); forskjellen utgjør minst ett trinn på den standard 7-trinnsskalaen M7 for angivelse av artsmengder i NiN
relativ tresjiktsdominans – andelen av den totale dekningen i tresjiktet som utgjøres av en art eller del-artsgruppe
relativt relieff – høydeforskjellen mellom laveste og høyeste punkt innenfor et målenabolag (vanligvis ei kvadratisk rute med fast areal)
restpopulasjon – samling individer av en art som finnes på et sted der arten ikke lenger er i stand til å etablere seg
Reynolds tall – uttrykk for strømstyrke i vannmasser, definert som forholdstallet mellom den kraften som må utøves for å hindre vannmassen i å bevege seg (motstandskraft) og kraften som må utøves for å hindre væsken i å endre form (seighet, viskositet)
rheogen vanntilførsel (= kildevannstilførsel), generell definisjon – tilførsel av oksygenrikt jordvann med spesielle fysiske og kjemiske egenskaper og som mer eller mindre permanent springer fram fra undergrunnen
rural art – art med liten maksimal mengde og breit toleranseintervall (relativt til andre arter) langs en viktig kompleks miljøgradient
S
salinitetsbetinget sprangsjikt (= haloklin) – overgangsbelte i saltvann med stor endring i saltholdighet (salinitet) over et lite dybdeintervall
saltvannssystem – økosystem i havet eller som er permanent dekket av havvann (havvann er vann som er direkte eller regelmessig i kontakt med hav, det vil si de sammenhengende vannmassene som dekker det meste av jordas overflate og omslutter dets landområder), oppad avgrenset ved nedre normale fjæremål
samfunn – organismer (av samme og ulike arter) som forekommer sammen (på samme tid) innenfor et avgrenset område
samletrinn – samling av to eller flere trinn langs en landskapsgradient
sammenliknbar natur – to kategorier natur med samme plassering i det økologiske rommet (det vil si forekommer på samme trinn) langs alle relevante viktige lokale komplekse miljøvariabler bortsett fra én spesiell miljøvariabel og/eller strukturerende artgruppe
sammensatt landform – karakteristisk, men ikke nødvendigvis velavgrenset mosaikk av landformer, som ved karakterisering av landskaper registreres ved bruk av tetthets- eller konsentrasjonsvariabler
sammensatte livsmedium-objekter – karakteristiske mosaikker av livsmedier (sammensatt av typer på ett eller annet generaliseringsnivå), som inngår som viktige objekter i naturtyper på grovere generaliseringsnivå (natursystem eller landskapsdel), for eksempel store frittstående trær i et ellers åpent kulturlandskap, hule trær i fastmarksskogsmark, og liknende)
sand – minerogent substrat med dominerende kornstørrelse mellom 1/16 og 2 mm
sandur – sedimentasjonsflate langs bre-elv der det foregår betydelige sandavsetninger
satelittart – art med liten maksimal mengde og smalt toleranseintervall (relativt til andre arter) langs en viktig kompleks miljøgradient
satelittdatasett – delsett av generaliserte artslister tilrettelagt for testing av en spesifikk naturtypeinndelingshypotese
sediment – midlertidig eller varig avsetning av materiale som har vært transportert av vind, vann eller is og/eller tyngdekraft
sedimentbunn – substrat som under rådende bølge- og strømforhold utsettes for partikkelbevegelse i et omfang som hindrer utvikling og opprettholdelse av en makroflora/fauna dominert av fastsittende individer
sedimentkategori – kornstørrelsesintervall eller opprinnelsestype for sediment
seint snøleie – åpent område ovenfor skoggrensa, kjennetegnet ved langvarig snødekke [trinn langs den lokale basisøkoklinen snødekkebetinget vekstsesongreduksjon (SV)]
sekundær suksesjon – suksesjon på mer eller mindre organisk substrat
sekundærmåleskala – en alternativ, mer detaljert måleskala som kan oversettes entydig til en primærmåleskala gjennom mange-til-en-relasjoner
sekundært naturmangfold-nivå – naturmangfold-nivå som er inkludert i NiN for å komplettere naturtypeinndelingen på et primært naturtypenivå
sekundært økodiversitetsnivå – annet økodiversitetsnivå enn de primære, som kan gjøres gjenstand for systematisering av naturegenskaper
semi-naturlig eng – engpreget semi-naturlig jordbruksmark
semi-naturlig hevdpreget mark – mark preget av hevd med en intensitet som resulterer i, eller opprettholder, et system som tilfredsstiller definisjonen av semi-naturlig mark
semi-naturlig mark – økosystem som forutsetter, og i så sterk grad er preget av, menneskebetinget forstyrrelse at økosystemfunksjon, økosystemstruktur og økosystemtjenester endres vesentlig, men uten at systemet blir gjennomgripende endret og uten at det slutter å være et helhetlig system
semi-naturlig system – klart endret jordbruksmark
semi-standardisert variabel – variabel som er delt inn i klasser og/eller trinn som ikke behøver tilfredsstille definisjonen av standardklasser eller standardtrinn, men som på en pragmatisk måte legger til rette for at variasjon i en eller annen kilde til variasjon på et gitt naturmangfold-nivå skal kunne beskrives på ensartet vis [det stilles ingen krav til variabelens bidrag til å forklare variasjon i sammensetning av (eventuelt også struktur i) karakteriserende naturegenskaper i en eller en samling av naturtyper på det aktuelle naturmangfold-nivået]
silt – minerogent substrat med dominerende kornstørrelse mellom 1/512 og 1/16 mm
sirkulær variabel – variabel som beskriver en syklisk prosess; kan være kontinuerlig eller kategorisk
sjikt – mer eller mindre veldefinert vertikalt lag i en tredimensjonal vegetasjonsstruktur, for eksempel et kronesjikt i skog
sjøsprøytbelte (inngår i supralitoralt belte) – område over høyeste normale flomål (saltvannssystemer) eller høyeste normale vannstand (innsjøer) som regelmessig påvirkes av sjøsprøyt
skilleart – art med høyere frekvens og/eller dekning i én av to eller flere naturtyper som sammenliknes
skogbestand – tresatt areal større enn 250 m2 med populasjon(er) av dominerende treslag i samme suksesjonstrinn, med fellesskap i skogbrukshistorikk, aldersfordeling, tretetthet, produksjonsevne etc.
skogsmark – mark med trær som strukturerende artsgruppe, det vil si mark sterkt preget av langvarig innflytelse fra trær og som ved et gitt tidspunkt er tresatt eller som i nær fortid har vært og i nær framtid forventes igjen å være tresatt
skred – spontan utrasing og nedadrettet transport av stedegne materialmasser i en skråning, forårsaket av erosjon nedenfra eller fra sidene, eller av prosesser i massene
skrotemark – ugrasdominert konstruert mark utenom landbruksområdene
slam – sediment som er avsatt i vann og som består av materiale dominert av silt og leire
slåttemark, slåttemarksseng – eng formet av slått som viktigste grunnleggende hevdform
slåttemarksskog – semi-naturlig mark dominert av gras og urter (på basefattig grunn også med lynginnslag), skapt gjennom langvarig slått og målbevisst rydding av trær, med tresjikt dominert av boreale lauvtrær (eventuelt også med innslag av bartrær) som vanligvis er tett nok til å tilfredsstille definisjonen av skog
smårutefrekvens – andelen av småruter som en observasjonsenhet er delt inn i, hvor en art forekommer
småstein – minerogent substrat med dominerende kornstørrelse mellom 16 og 64 mm
snøbeskyttet hei – åpne arealer ovenfor skoggrensa som har stabilt, tynt eller tjukkere, snødekke om vinteren og som normalt smelter tidlig fram om våren
solifluksjon (= jordflyt) – at jordsmonn i perioder med fullstendig vannmetning får en viskøs konsistens, bli lett bevegelig og flyter nedover i terrengets helningsretning; slik flytjord (solifluksjonsjord) mangler stabil struktur
soligen markfukting – periodevis eller svak soligen vanntilførsel
soligen vanntilførsel, generell definisjon – tilførsel av jordvann med hellende grunnvannsspeil under, men nær markoverflata
soligen vanntilførsel, presisert definisjon – jordvann med hellende grunnvannsspeil under, men nær markoverflata som ikke gir opphav til en artssammensetning med sterkt innslag av ’kildearter’
sonal variasjon – variasjon langs makroklimatiske økokliner
spesialklasse – øvrige klasser langs en miljøfaktor der ett trinn er en normalklasse
spesialtrinn – øvrige trinn langs en gradient der ett trinn er et normaltrinn
spesiell geo-økologisk grunntype – grunntype (på landskapsnivået) kjennetegnet ved spesialtrinnet langs minst en geo-økologisk landskapsgradient som inneholder ett normaltrinn og ett eller flere spesialtrinn
spesiell lokal kompleks hovedmiljøvariabel – lokal kompleks miljøvariabel som forklarer mer variasjon i artssammensetning enn 2 ØAE (økologiske avstandsenheter) mellom tyngdepunkt for en naturtype innenfor normal variasjonsbredde innenfor en natursystem-hovedtypegruppe og en sammenliknbar naturtype som ikke ligger innenfor normal variasjonsbredde
spesiell naturforekomst – natur- (eller kultur-) objekt hvis egenskap og egenskapsdefinisjon (inkludert verdi) er basert på faktorer som ikke følger av eller er direkte relevant for inndelingene av landskap, landskapsdel, natursystem eller livsmiljø.
spesiell variasjonsbredde – all variasjon som ikke tilfredsstiller definisjonen av normal variasjonsbredde
spesielle natursystem-hovedtyper – natursystem-hovedtyper for spesiell variasjon innenfor en dominerende økosystemkomponent, det vil si som kjennetegnes av spesifikke, viktige økologiske prosesser, og som har en artssammensetning som er vesentlig forskjellig fra artssammensetningen på tilsvarende normale natursystem-hovedtyper
spesifikk naturtypeinndelingshypotrese – et utvalg abstrakte naturtyper som ikke utgjør en fullstendig naturtypeinndelingshypotese, tilrettelagt for testing av en spesifikk typeinndelingsproblemstilling
spredning til nye levesteder – transport av spredningsenheter til, og vellykket etablering på, et sted der den aktuelle arten tidligere ikke fantes
stammetall – antall trær per flatemålenhet (for eksempel pr. dekar)
standardisert kompleksvariabel – kompleks variabel som er delt inn i standardklasser og/eller standardtrinn og som uttrykker variasjon i en eller annen kilde til variasjon på et gitt naturmangfold-nivå og som gir et vesentlig, selvstendig bidrag til å forklare variasjon i sammensetning av (eventuelt også struktur i) karakteriserende naturegenskap i en eller en samling av naturtyper på det aktuelle naturmangfold-nivået
standardklasse – variasjon i artssammensetning innenfor en kompleks miljøfaktor innenfor en hovedtype, som utgjør mellom 1 og 1,5 ØAE (økologisk avstandsenhet), og som er definert på grunnlag av basisklasseinndelingen av miljøfaktoren
standardklasse (generell definisjon) – klasse langs en trinndelt hovedkompleksvariabel som omfatter en forhåndsspesifisert mengde variasjon i den karakteriserende naturegenskapen
standardtrinn – variasjon i artssammensetning langs en kompleks miljøgradient innenfor en hovedtype, som utgjør mellom 0,75 og 1,5 ØAE (økologisk avstandsenhet), og som er definert på grunnlag av basistrinninndelingen av miljøgradienten
standardtrinn (generell definisjon) – trinn langs en trinndelt kompleks miljøgradient som omfatter en forhåndsspesifisert mengde variasjon i den karakteriserende naturegenskapen og som er definert som en kombinasjon av basistrinn langs miljøgradienten
stein – minerogent substrat med dominerende kornstørrelse mellom 64 og 256 mm
steppe – åpent område dominert av grasaktige planter eller busker og der skog og tundra mangler, betinget av et klart kontinentalt (arid) klima som imidlertid ikke er tørt nok til å resultere i ørken
sterk skilleart – art med betydelig høyere frekvens og/eller dekning i én blant to eller flere naturtyper som sammenliknes; forskjellen utgjør to trinn på den standard 7-trinnsskalaen O7 for angivelse av artsmengder i generaliserte artslistedatasett i NiN
sterkt endret hevdpreget mark – mark med hevd med en intensitet som resulterer i, eller opprettholder et system som tilfredsstiller definisjonen av kunstmark
sterkt endret mark – mark/bunn preget av høy menneskebetinget forstyrrelsesintensitet, oftest formet (skapt) av naturinngrep som har endret mark/bunnstruktur og/eller andre markegenskaper så sterkt at resultatet blir økosystemer som ikke er helhetlige; næringskjede, diasporebank og biotiske relasjoner som mykorrhiza etc. mangler oftest
sterkt endret system – økosystem med vesentlig preg av menneskepåvirkning, uten betydelig variasjon i artssammensetning betinget av naturgitte lokale miljøvariabler
sterkt modifisert livsmedium – sterkt bearbeidete livsmedier eller livsmedier som gjennom flytting til andre omgivelser endrer karakter betydelig
strandbelte (= litoralsone) – areal som nedad er avgrenset av laveste normale vannstand og som oppad er avgrenset av høyeste normale vannstand eller som er regelmessig påvirket av bølgeslag eller sjøsprøyt
strukturerende artsgruppe – gruppe arter med så stor betydning for et økosystems struktur og/eller funksjon at typiske systemer dominert av disse artene er vesentlig forskjellig fra andre, sammenliknbare systemer
stryk – elveløp med høy vannhastighet og ujevn bunn, ofte med oppstikkende steiner eller fjellpartier, men uten at det dannes et vannfall eller en foss
strømstreken – linja som forbinder punktene langs elveløpet der vannhastigheten er størst
sublitoralsone (EUNIS-begrep som ikke blir benyttet i NiN) – infralitoral og circalitoral sone på bløtbunn i saltvannssystemer
substratfritt livsmedium – vann og luft som livsmedium, inkludert vann i fast fase (snø og is)
substratlivsmedium – organisk eller uorganisk livsmedium som ved normale jordoverflatetemperaturer forekommer i fast fase.
suksesjon – mer eller mindre lovmessig endring i artssammensetning over tid ved at en endringsgjeld innfris
suksesjonstid – varigheten av et suksesjonsforløp fra initialstadium til ettersuksesjonsstadium
suksesjonsøkoklin – mer eller mindre gradvis og lovmessig endring i artsmengder, artssammensetning og miljøforhold gjennom et suksesjonsforløp
sva(berg) – fast fjell i dagen med mindre helning enn en bergvegg, men større helning enn et flatberg
svak skilleart – art med litt høyere frekvens og/eller dekning i én blant to eller flere naturtyper som sammenliknes; forskjellen utgjør ett trinn på den standard 7-trinnsskalaen O7 for angivelse av artsmengder i generaliserte artslistedatasett i NiN
svært sterk skilleart – art med så mye høyere frekvens og/eller dekning i én blant to eller flere naturtyper som sammenliknes at forskjellen utgjør tre eller flere trinn på den standard 7-trinnsskalaen O7 for angivelse av artsmengder i generaliserte artslistedatasett i NiN
symbiont – organisme som inngår i en symbiose
symbiose – samliv mellom organismer som tilhører ulike arter
syntetisk livsmedium – livsmedium dannet gjennom vesentlig endring av de opprinnelige livsmedienes kjemiske sammensetning og/eller grunnleggende struktur
syrebindingsevne (= alkalinitet) – den syremengden en vannmasse kan tilsettes før dens bufferkapasitet overskrides
systemelement – element i NiN-systemets oppbygning, det vil si naturmangfoldnivå, generaliseringsnivå eller kilde til variasjon
T
tareskog – sammenhengende område dominert av tare-arter, med areal større enn 100 m2 og bredde større enn 5 m
tareskogsbunn – bunn som bærer tareskog eller som representerer en tilstandsutforming av tareskog (for eksempel som resultat av nedbeiting)
tellevariabel – variabel som uttrykker antallet enheter (f.eks. objekter) av en gitt kategori innenfor et område
temperaturbetinget sprangsjikt (= metalimnion, termoklin) – overgangsbelte i innsjø der temperaturen synker mer enn 1 °C pr. dybdemeter
teoretisk skoggrense – linje som forbinder de øverste/nordligste flekkene som i henhold til en modell (basert på gitte forutsetninger) tilfredsstiller de spesifikke kravene til trehøyde, tretetthet og arealutstrekning i en definisjon av tresatt areal ('skog')
termisk sjiktning – vannmasser med sprangsjikt som skiller kaldere fra varmere vann
termoklin (= temperaturbetinget sprangsjikt, metalimnion) – overgangsbelte i innsjø der temperaturen synker mer enn 1 °C pr. dybdemeter
terrengformvariasjon (= geomorfometrisk variasjon) – variasjon i terrengets overflateformer som kan beskrives ved kontinuerlige variabler som for eksempel relativt relieff og terrengujevnhet
terrestrisk naturskogsmark – fastmarksareal ovenfor øvre flomnivå, med skog eller som i nær fortid har båret og i nær framtid forventes å bære skog (mark som ikke har vært utsatt for inngrep som hindrer utvikling av ny skog), og som etter definisjonen derfor er naturmark
terrestrisk system (= landsystem) – økosystem som ikke er knyttet til vann
tetthetsvariabel – variabel som uttrykker antallet enheter av en gitt type per flatemålsenhet
tidevannsforskjell, astronomisk middel – vertikalforskjellen mellom middel lavvann og middel høyvann
tidevannsforskjell, astronomisk middel spring – vertikalforskjellen mellom middel spring lavvann og middel spring høyvann ved ny- og fullmåne
tilførsel av nedbørvann (= ombrogen vanntilførsel) – tilførsel av vann som har opphav i regnvann og som ikke har vært i kontakt med mineraljord
tilført materiale (= alloktont materiale) – materiale som er tilført et sted fra omgivelsene (for eksempel stein og blokker i ei ur, tilført ura ved frostsprengning av berget ovenfor; eller partikler og løst materiale som tilføres elver og innsjøer fra landområdene som omgir dem)
tilsynelatende tilfeldig variasjon – variasjon, for eksempel i artssammensetning, som ikke kan forklares som et resultat av identifiserbare kilder til variasjon (for eksempel variasjon i forekomsten av ugrasarter mellom åkre, som kan skyldes forskjeller i tilførsel av spredningsenheter og forskjeller i spiring)
topogen markfukting – periodevis eller svak topogen vanntilførsel
topogen vanntilførsel (= tilførsel av stagnerende jordvann) – tilførsel av jordvann med tilnærmet horisontalt grunnvannsspeil under, men nær markoverflata
torv – stedegent akkumulert materiale, hvis tørrvekt utgjøres av mer enn 30 % dødt organisk materiale
torvmark – område med eller uten vegetasjon, med et naturlig akkumulert torvlag på toppen
torvmassiv – torvdekt våtmarksområde med en hydrologi og overflateformer (hydromorfologi) som gjenspeiler samspillet mellom undergrunnens topografi, vanntilførselen og torvdannende prosesser, og som utgjør en hydrologisk enhet
total endringsgjeld – endringsgjelden ved en suksesjons initialstadium
totalalder (på tre) – alderen til et tre (tid siden etableringstidspunktet), det vil si summen av alder opp til brysthøyde (1,3 m) og alder målt i brysthøyde (brysthøydealder)
tradisjonell – (begrep som i NiN brukes om) fysiske gjenstander, skikker og andre materielle eller immaterielle spor fra før tidsskillet som ofte blir kalt for ’det andre store hamskiftet i norsk jordbruk’ – det vil si fram til omkring 1950 (begrepet ’tradisjonell’ tillegges ofte en verdi, positiv eller negativ, men skal i NiN-sammenheng oppfattes som et verdinøytralt begrep som indikerer tilhørighet til en spesifikk tidsepoke)
tre – vedplante med flerårig hovedstamme som er mer enn 5 meter høy, samt individ av art som under gunstige voksestedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet er mer enn 2 meter, men mindre enn 5 m høyt (= lavt tre)
treklynge – tresatt areal som ikke tilfredsstiller minstestørrelsen for utfigurering som naturtypeenhet i en gitt kartleggingsmålestokk
trelinje – sammenhengende rekke av minst 5 trær med stammesentre som står nærmere hverandre enn seks ganger nabotrærs gjennomsnittlige kroneradier og har bredde mindre enn 10 m
tresatt areal – sammenhengende område med trær, der arealandelen innenfor kroneperiferien er større enn 10 % (motsatsen til tresatt areal er åpent areal
tresjikt – den delen av artssammensetningen som utgjøres av trær
trinn – intervall langs en variabel som uttrykker gradvis variasjon
tuenivå – med markoverflate som ligger over grunnvannsspeilet gjennom året
tundra – områder ovenfor eller nord for skoggrensa, med vegetasjon dominert av busker og/eller dvergbusker, flerårige urter og moser og lav i ulike kombinasjoner
tyngdepunkt – midtpunkt i intervallet langs en kompleks miljøvariabel som utspennes av en naturtype eller en naturtypekandidat
tyngdepunktart – art med høyere frekvens og dekning i en aktuell naturtypetype (hovedtype eller grunntype) enn i et sammenliknbart utvalg typer (f.eks. andre hovedtyper som tilhører samme hovedtypegruppe eller andre grunntyper som tilhører samme hovedtype)
type – kategori i et system som er etablert for å systematisere variasjon, definert som et abstrakt ideal og eventuelt eksemplifisert ved konkrete typeeksempler
typesystem – systematisk, oftest hierarkisk, ordning av typer
typesystemkonstruksjon – prosess som leder fram mot et ferdig typesystem
typetilordning (= typifisering) – tilordne en kartfigur til en naturtype
typifisering (= typetilordning) – tilordne en kartfigur til en naturtype
typisk utforming (av en naturtype) – en representativ del av intervallet som en naturtype utspenner langs alle trinn og/eller klasser langs alle typens hovedkompleksvariabler for den karakteriserende kilden til variasjon på det aktuelle naturmangfold-nivået
tørr flushing – tilførsel av mineralsalter til jorda via overflata
U
ubetydelig forstyrrelsespåvirket system – system uten preg av forstyrrelse
uforutsigbar forstyrrelse – plutselig, mer eller mindre uforutsigbar hendelse som forårsaker hel eller delvis fjerning eller ødeleggelse av et område med dets organismer og/eller deres livsmedier
uinnløst endringsgjeld – gjenstående endringsgjeld på et gitt tidspunkt
ulikheten mellom replikater – forventet verdi for en ulikhetsindeks mellom to observasjonsenheter med eksakt samme plassering langs en viktig kompleks miljøvariabel
ulikhetsmål – matematisk mål på grad av ulikhet i artssammensetning mellom to sammenliknete observasjonsenheter
underordnet lokal kompleks miljøvariabel – lokal kompleks miljøvariabel som innenfor en og samme hovedtype gir opphav til tyngdepunkter for naturtyper (utforminger) med observerbar forskjell i artssammensetning (økologisk avstand 0,5–1,0 ØAE)
undersøkelsesområde (= målområde) – avgrenset geografisk område som er gjenstand for studium
urban art – art med stor maksimal mengde og smalt toleranseintervall (relativt til andre arter) langs en viktig kompleks miljøgradient
ustabil kilde (= astatisk kilde) – kilde som periodevis kan tørke ut
utdøingsgjeld – forventet framtidig lokal utdøing av arter som følge av ubalanse mellom aktuell artssammensetning og rådende miljøforhold (motstykke til immigrasjonskreditt; endringsgjeld er summen av immigrasjonskreditt og utdøingsgjeld)
utforming – variasjon innenfor grunntyper, definert ved en kombinasjon av trinn eller deltrinn langs variabler som uttrykker variasjon i hovedtypens karakteriserende naturegenskap, men som ikke er viktig nok til å gi opphav til grunntyper
utspenne – brukes om en LKM som forklarer så mye variasjon i artssammensetning i en hovedtype at den definerer grunntyper og representeres med en akse i hovedtypens "økologiske rom". Begrepet stammer fra matematikk (lineær algebra) og brukes om variabler som definerer en akse i et geometrisk rom, det vil si som utspenner en dimensjon i dette rommet.
V
vanlig art – art med frekvens større enn 1/8 i et utvalg enkeltobservasjonsenheter
vannmasse – vannvolum med relativt enhetlige fysiske og kjemiske egenskaper
vannstrand (= hydrolitoral) – nedre del av stranda, nedad avgrenset av laveste normale fjæremål (marine systemer), laveste normale vannstand (stillestående ferskvann) eller laveste normale vannføring (rennende vann), oppad avgrenset der stranda er oversvømt halve tida
vannsystemer (= akvatiske systemer), generell definisjon – systemer som er knyttet til vann
vannsystemer (= akvatiske systemer), presisert definisjon – systemer der bunnen mer enn halve tida er dekket av vann
variabel – attributt ved en egenskap, uttrykt på en måleskala
variabelsystem – ikke-hierarkisk variabelsett tilrettelagt for systematisk registrering av objekter og andre observerbare naturegenskaper
variabeltype – spesifikk, standardisert måte å beskrive naturvariasjon i Naturtyper i Norge ved hjelp av det fleksible beskrivelsessystemet for fullstendig arealkarakteristikk
variabelverdi – enkeltobservasjon av en variabel
variasjon – forskjell i en egenskap mellom to ulike steder eller på to ulike tidspunkter
variasjon betinget av en strukturerende artsgruppe – vesentlig forskjell i artssammensetning mellom systemer med og uten forekomst av en strukturerende artsgruppe
varig snø og is – forekomst av vann som har vært og/eller forventes å forbli i fast fase i minst 6 år
varm kilde – kilde som tilføres vann oppvarmet av jordvarme på dypere lag enn ved overflata og som derfor holder betydelig høyere temperatur enn de omliggende jordlagene, og som har en artssammensetning i og omkring kilden som derfor skiller seg fra artssammensetningen i og ved kalde kilder i samme område ved forekomst av varmekrevende arter
vekselfuktig mark – mark med periodevis markfukting og et visst innslag av fuktmarksarter, men ikke sterkt nok til å karakteriseres som fuktmark
vekstbegrenset skog – skog av lave trær
vekstbegrenset tre (= lavt tre) – individ av en vedplanteart med flerårig hovedstamme som under gunstige voksestedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet er over 2 m, men ikke forventes å bli 5 m høyt (begrepet ’lavt tre’ er inkludert i begrepet ’tre’)
veldrenert mark – fastmark med markfukting så liten del av året at artssammensetningen ikke får sterkt innslag av 'fuktmarksarter'
verdisetting (av landskap) – fastsettelse av verdien som tillegges landskapskarakteren som er satt for et delområde innenfor en landskapstype-arealenhet
vesentlig forskjell i artssammensetning – en forskjell på minst 2 ØAE (økologiske avstandsenheter), det vil si utskifting av nær halve artssammensetningen eller mer, mellom to naturtyper som sammenliknes
vesentlig forskjellighet – begrep brukt for forskjell mellom natur på et gitt naturtypenivå (organisasjonsnivå), stor nok til å betinge plassering i ulike hovedtyper
våt flushing – tilførsel av rheogent vann til øvre jordlag gjennom en horisontal eller oppadgående vannstrøm som resulterer i tilførsel istedet for utvasking av mineralsalter
våtmark, generell definisjon – mark med grunnvannsspeil tilstrekkelig nær markoverflaten til å betinge forekomst av organismer som typisk er tilpasset liv under vannmettete forhold
våtmark, presisert definisjon – mark med grunnvannsspeil tilstrekkelig nær markoverflaten, eller så rikelig tilførsel av overflatevann, at organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold eller som krever god og stabil vanntilgang forekommer rikelig, og som ikke faller inn under presiserte definisjoner av saltvannssystem, fjærebelte eller ferskvannssystem
Ø
økodiversitet – økologisk mangfold; mangfoldet av enheter som kombinerer biotiske og abiotiske aspekter ved naturvariasjonen og interaksjoner mellom disse, samt prosesser som gir opphav til variasjon i disse enhetenes sammensetning og struktur
økodiversitetsavstand – grad av forskjell i sammensetning av den karakteriserende naturegenskapen på et gitt økodiversitetsnivå, som uttrykk for forskjell langs en kompleks variabel i den karakteriserende kilden til variasjon på dette nivået
økodiversitetsavstandsenhet (= ØDE) – enhet som uttrykker omfanget av variasjon i den karakteriserende naturegenskapen på et gitt økodiversitetsnivå langs en kompleks variabel som representerer en karakteriserende kilde til variasjon på dette økodiversitetsnivået
øko-egenskap – observerbar egenskap som kombinerer abiotiske og biotiske aspekter ved naturvariasjonen
øko-faktor – parallell, mer eller mindre klassedelt samvariasjon mellom artssammensetning og variasjon langs en kompleks miljøfaktor
økoklin – parallell, mer eller mindre gradvis samvariasjon mellom artssammensetning, det vil si en artssammensetningsgradient, og variasjon langs en kompleks miljøgradient
økoklinal variasjon – naturvariasjon som faller inn under (minst) et av de tre begrepene (kildene til variasjon) lokal basisøkoklin, tilstandsøkoklin og regional økoklin
økoklinuttrykk – ulike trinndelinger av en og samme økoklin (betinget av samme prosess og i stor grad også samme enkeltmiljøfaktorer), nødvendig fordi økoklinen kommer til uttrykk på til dels svært ulike måter i ulike typer av systemer
økologisk avstand – grad av forskjell i artssammensetning, som uttrykk for forskjell i miljøforhold og økologiske prosesser
økologisk avstandsenhet (ØAE) – den økologiske avstanden som svarer til en forskjell i artssammensetningen mellom to systemer som sammenliknes, hvert system representert med en generalisert artsliste, på 0,25 PD-enheter, det vil si at nær en fjerdedel av artssammensetningen skiftes ut
økologisk minstestørrelse (for arealenheter av en enkelt natursystem-type) – den minste utstrekningen (lengden, arealet eller volumet) en figur som representerer en gitt naturtype vanligvis kan ha og samtidig utgjøre et helhetlig økosystem
økologisk rom – abstrakt (konseptuelt geometrisk rom med hovedkompleksmiljøgradientene som akser
økologisk strukturerende prosess – mekanisme som forårsaker arters respons på viktige komplekse miljøvariabler; den umiddelbare økologiske årsaken til variasjon i artssammensetning
økologisk toleranse – spennvidden av økologiske forhold (intervallet langs en kompleks miljøgradient) som en art er i stand til å overleve innenfor (og som arten dermed kan forekomme i)
økosfæren – jordas overflate
økosystemdynamikk – artssammensetningsdynamikk som er resultatet av miljødynamikk
økosystemkomponent – geografisk velavgrenset, funksjonell økologisk enhet som utgjør én komponent (vanligvis blant flere komponenter) i et økosystem
økosystemstruktur – variasjonen i artssammensetning og de komplekse miljøvariablene som forklarer denne variasjonen
øko-variabel – variabel som uttrykker øko-variasjon
øko-variasjon – aspekter ved naturvariasjon som involverer en kombinasjon av abiotiske og biotiske egenskaper
øvre bathyal – dybdebeltet ca. 200–700 m, omfatter i norske farvann stort sett havområder med varmt atlanterhavsvann
øvre circalitoral – dybdebeltet i saltvannssystemer rett under kompensasjonsdypet, der bladformete rødalger kan forekomme
øvre landstrand (= øvre geolitoral) – øvre tredel av landstranda (med hensyn til vertikal utstrekning), oppad avgrenset ved høyeste normale springflomål (saltvann), høyeste normale vannstand (innsjøer), eller høyeste flommål (elver)
øvre vannstrand (= øvre hydrolitoral) – øvre tredel av vannstranda (med hensyn til vertikal utstrekning), oppad avgrenset der stranda er oversvømt halve tida
Å
åker – fulldyrket mark som er pløyd og tilsådd (oftest også gjødslet og/eller sprøytet), der det dyrkes mat- eller fôrvekster, gjerne i monokultur
åpen kulturmark – kulturmark som ikke bærer skog
åpent areal – areal som ikke tilfredsstiller definisjonen av tresatt areal