Det finnes minst 800 arter slørsopper i Norden. De varierer stort i utseende, fra små og brune til store og fargesterke. Et par av dem er svært giftige, og mange er kravstore til voksested. Her kan du lære mer om 100 av artene som finnes i Norge.

Soppguruene Tor Erik Brandrud (til venstre) og Egil Bendiksen (til høyre) fra Norsk institutt for naturforskning samt Katriina Bendiksen fra Naturhistorisk museum har laget flotte beskrivelser til 107 arter av slørsopper i Artsdatabankens tjeneste Arter på nett. 

Om du er glad i sopp og trenger en real utfordring, kommer vi her med en gavepakke til deg. Nå kan du nemlig bryne deg på slørsoppene. 

Hva er en slørsopp?

Slørsoppene tilhører slekta Cortinarius i familien Cortinariaceae. De kjennetegnes ved at et spindelvevaktig slør eller hylster dekker hattundersiden hos helt unge sopper. Under hatten har de skiver som blir brune når sporene er modne. 

- Slekta er antagelig den mest artsrike blant storsoppene i verden. Nylig er det publisert et forslag til oppdeling av slørsoppene i ti slekter basert på genetiske studier. I livets tre utgjør imidlertid slørsoppene en velavgrenset grein, og det er i bunn og grunn en smakssak om man ønsker å dele dem opp i flere slekter eller ikke. Vi har foreløpig valgt å følge tradisjonen og beholde dette som én mammut-slekt, sier Tor Erik Brandrud.

De senere årene er det, blant annet gjennom Artsdatabankens Artsprosjekt, gjennomført omfattende kartlegginger og DNA-studier av slørsoppene også i Norge. Det er oppdaget mer enn hundre nye arter for Norge, og noen er til og med nye for vitenskapen. 

Den nybeskrevne arten anne-maritslørsopp er svært lik andre små, brune slørsopper. Da den ble funnet i Alta, tok vi et kjapt bilde av den i regnværet, tok med oss soppen og tørket den på laben. Først da resultatene fra DNA-sekvenseringen kom tilbake, skjønte vi at dette var en ny art. Vi måtte selvsagt kalle opp soppen etter vår datter, Anne-Marit, som var den som fant den, forteller Egil og Katriina Bendiksen. 

Anne-maritslørsopp ble også funnet i Chertsey i Quebec i Kanada i 2000, men ble ikke bestemt som Cortinarius annae-maritae før etter en DNA-sekvensering i 2021.

Matsopp eller giftbomber?

For dere som ønsker tips om spiselige sopper, er kanskje ikke slørsoppene stedet å begynne. To, muligens tre, arter er svært giftige, og i Norge har det vært gjengs holdning at alle slørsopper er uspiselige, og ikke anbefales brukt som mat. Men noen arter er gode og brukes som matsopp andre steder.

- I Frankrike og fransktalende deler av Alpene har kjempeslørsopp vært en populær matsopp. Tidligere ble den solgt på torgene i enkelte byer som Lausanne i Sveits. Men selv om kjempeslørsopp gjerne forekommer i store mengder der den først finnes, er dette en sjelden og nær truet art, og det er derfor ikke ønskelig at den høstes som matsopp hos oss, sier Tor Erik Brandrud.

Kjempeslørsopp er den største av alle slørsoppene. En utvokst kjempeslørsopp kan bli imponerende 30 til 40 cm høy med stilk og hatt. Soppene på bildet, derimot, er svært unge. De er kraftige, men ikke så høye ennå. 

Kalkelskende og sjeldne arter

Siden slørsoppene er så mange og ofte vanskelige å bestemme, kan det være til hjelp at en del av dem er kresne med hensyn til voksested. Mange arter krever kalkrik grunn, og en rekke av disse finnes igjen kun i barskog og andre kun i edellauvskog. Flesteparten av artene som presenteres i Arter på nett nå, er slike kalkelskende arter. Kalklindeskog er en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven, og inngår i enheten kalkedellauvskog som er rødlistet som sterkt truet (EN), mens kalkgranskog og kalk- og lågurtfuruskog er rødlistet som sårbare (VU). Svært mange av slørsoppene som finnes i disse skogtypene er også rødlistet.

- I Arter på nett har vi laget en oversikt over arter som kan finnes i kalklindeskog og en oversikt over dem som vokser i kalkbarskog. For eksempel er ringeriksslørsoppen en art som er sterkt knyttet til kalklindeskog, og den har nå kun én sikker kjent lokalitet i Norge, i Røyken. Den fikk navn etter Ringerike siden den ble funnet der første gang, men den lokaliteten ble hogd på 80-tallet, og arten er ikke funnet der etter det, forteller Tor Erik Brandrud.

Flere av kalklindeskogsartene viser seg å være ekstremt sjeldne, både hos oss og i resten av verden, og seks av dem er nesten utelukkende funnet i Norge.

- Noen av artene som er nye for vitenskapen er også sterkt knyttet til kalklindeskog, og er norske ansvarsarter med sin hovedutbredelse i Norge. Disse har nå fått sine egne tiltaksplaner. Eksempel på en slik art er prinsesseslørsopp Cortinarius mariekristinae, som er oppkalt etter datteren min. Siden den er funnet på Prinsesseåsen på Bygdøy, måtte det norske navnet bli prinsesseslørsopp, fortsetter Tor Erik Brandrud.

Ringeriksslørsopp var lenge kun kjent fra ett sted ved Holsfjorden på 80-tallet, men skogen der ble hogd, og arten ble borte. Heldigvis ble ringeriksslørsoppen gjenfunnet sør for Slemmestad i Røyken kommune i 2019. Arten har dermed én sikker, intakt forekomst i Norge. 

Norske navn

De senere årene har det vært jobbet mye med å få norske navn på de fleste slørsopper, særlig de artene som er sterkt knyttet til truete naturtyper og er rødlistede.

- Blant de mest eksklusive og «celebre» artene har vi fått en barbar, prinsesse, frøken og frier. Barbarslørsopp kommer fra barbarenes land, det vil si Nord-Europa, slik våre områder ble sett på i gammel tid. Prinsesseslørsopp er altså oppkalt etter en ung dame og funnet på Prinsesseåsen. Frøkenslørsopp er en liten og grasiøs art, mens frierslørsopp bare er kjent fra en kalklindeskog i Frierflaugene, forteller Brandrud.

Så nå kan du boltre deg i slørsoppinformasjon i hele vinter, og være klar til neste års slørsoppsesong - god lesning!

Gå til slørsoppene i Arter på nett: