Sibirnattfiol utgjer, saman med ein nordamerikansk slektning, ei lita satellitt-gruppe til dei andre nattfiolane. Medan den nordamerikanske arten (L. obtusata) er ganske vanleg der han finst, er vår sibirnattfiol (L. oligantha) sjeldsynt overalt i Eurasia, sjølv om han har ei vid utbreiing.

Innhold

Kjenneteikn

Dei to artane liknar svært mykje på kvarandre, slik at kjenneteikna er omtala under arten.

Økologi og utbreiing

Begge artane veks i nordleg skog og open fjellhei, den nordamerikanske heilt nord inn i Arktis. Medan den amerikanske arten er nokså vanleg tvers over kontinentet frå Beringstretet til Atlanterhavet, er den eurasiatiske arten svært sjeldsynt overalt og begrensa til Nord-Skandinavia og eit fåtal spreidde lokalitetar i Sibir og Mongolia (sjå Hultén og Fries 1986: kart 565).

Kommentarar

Medan den nordamerikanske L. obtusata (Banks ex Pursh) Lindl. er diploid (2n = 42), er eurasiatisk L. oligantha (Turcz.) Nevski heksaploid (2n = 126). Korleis og kor heksaploiden har oppstått, er ikkje kjent.

Forvekslingar

Bildet mangler beskrivelse
Bildet mangler beskrivelse

Lysiella liknar ikkje så mye på Platanthera, men kanskje meir på kvitkurle Pseudorchis. Han skil seg frå kvitkurle i at han oftast har berre eitt blad, medan kvitkurle har fleire, og i at leppa er smal og heil, medan ho hos kvitkurle er breiast mot enden og treflika.

Kjelder

Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo. 1255 s.

Hultén E. og Fries M (1986). Atlas of North European vascular plants north of the Tropic of Cancer. Vol. 1. Koeltz Scientific Books, Königstein. 498 s.

Plants of the World Online. Royal Botanic Gardens Kew. http://powo.science.kew.org/. Lasta ned 16/11/2021.

Om denne siden

Publisert: 14. mars 2022
Forfattere
Reidar Elven
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo