Diaphorodoris luteocincta lever på hardbunn i habitater med tareskog, der den beiter på skorpedannende mosdyr.

“Farvetegningen er meget eiendommelig og vakker” skrev Michael Sars i den opprinnelige beskrivelsen av arten fra 1870.

Kjennetegn

Diaphorodoris luteocincta er en relativt liten art som kan bli opptil 11 mm lang. Den har en flat og oval kroppsform der kun hodet og ryggsiden av kroppen er dekket av en kappe, mens bakdelen av foten stikker ut bak som en tydelig hale med en langsgående kjøl. Kappa er bredere foran enn bak og er tett besatt med korte og koniske kappetuberkler. Kanten på kappa skinner tydelig gjennom og kan fremstå som frynsete.

Øverst på kappa over hodet sitter rinoforene, som er korte og kraftige med opptil 10 skråstilte lameller som dekker nesten hele rinoforen. Rinoforene kan trekkes inn i egne lommer i kappa. Bakerst på kappa sitter gjellebusken som omkranser den anale papillen. Gjellebusken har 5 til 7 enkelt pinnate gjeller, det vil si enkle fjærformede gjeller uten forgreininger. Gjellebusken er retraktil og kan trekkes inn i en egen lomme.

Kroppsfargen er hvit med et tydelig gult bånd rundt kappa og langs kanten på halen. Selve ryggsiden har et purpurrødt til lyst oransje område som strekker seg fra rinoforene til gjellebusken. Kappetuberklene, rinoforene og gjellebusken er hvite.

Utbredelse

Arten har en utbredelse som strekker seg fra Middelhavet og nordover langs kysten av Frankrike til de Britiske øyer samt den svenske vestkysten. Langs norskekysten er den funnet fra Oslofjorden og nord til Åfjorden i Trøndelag.

Levesett

Diaphorodoris luteocincta lever på hardbunn på grunt vann og i tareskogen der den beiter på greindannende mosdyr som arter i slektene Crisia, Smittina og Cellepora.

Arten har en ettårig livssyklus, og reproduksjon er observert om våren langs norskekysten.

Sir Charles Eliot illustrerte arten han kalte Lamellidoris luteocincta på denne måten i 1910 (til venstre), mens George Philip Farran kalte den Doris beaumonti i 1903 (til høyre).

Forvekslingsarter

Diaphorodoris luteocicnta er ganske så karakteristisk med sin fargeprakt og den tydelige halen som stikker ut bak kappa, så den bør være lett å skille fra andre onchidoridider.

Etymologi

Slektsnavnet er sammensatt, Doris er navnet på en havnymfe i gresk mytologi. Diaphoros kommer fra gresk og betyr noe som skiller seg ut.

Artsnavnet luteocincta kommer fra latin og betyr gult belte. Det henviser til fargen på ryggsiden.

YouTube video: Film av Diaphorodoris luteocincta

På engelsk kalles arten gjerne “Fried egg nudibranch”. 

Kilder

Evertsen J (2011). Diaphorodoris luteocincta – en ekte norsk nakensnegl. https://www.ntnu.no/blogger/nakensnegler/2011/12/14/diaphorodoris-luteocincta-en-ekte-norsk-nakensnegl/ Hentet 21. mai 2021.

Fahey SJ og Valdès A (2005). Review of Acanthodoris Gray, 1850 with a phylogenetic analysis of Onchidorididae Alder & Hancock, 1845 (Mollusca, Nudibranchia). Proceedings of the California Academy of Science, 56: 213–273.

Sars M (1870). Bidrag til Kundskab om Christianiafjordens Fauna. II. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, 17: 113–232.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Diaphorodoris luteocincta (M. Sars, 1870). www.artsdatabanken.no/Pages/313964. Nedlastet <dag/måned/år>.