Aeolidiella glauca er en lys nakensnegl med mange cerata som kan være vanskelig å skille fra liknende arter. Dette er en art som er observert sjelden og sporadisk.

Kjennetegn

Aeolidiella glauca har langstrakt og bred kropp som kan bli opptil 45 mm lang. Hodet er bredt med tydelige fingerformede fothyrno. Munntentaklene og rinoforene er glatte, og butte i enden. Kroppen er tett besatt med cerata, som er arrangert i opptil 12–15 rekker, hver rekke med opptil 10 cerata. Midt på ryggen langs hele dyret er det et bredt nakent felt uten cerata.

Kroppen er delvis gjennomskinnelig og ensfarget, og er blek gul eller gråbrun. Over ryggen ses ofte hvit spettet pigmentering, men dette kan mangle. Hvitt pigment kan ses som en brem langs kanten av foten. Rinoforene og munntentaklene har hvitt pigment fra tuppen og et stykke innover. Tarmkanalen i cerata er lys grålig, gråbrun eller over mot grønnlig. Cerata har hvit pigmentering som små flekker på overflaten, og cerata kan være tettpakket med flekker, spesielt mot tuppene.

Dette er en art som trives både på bløtbunn, blant sand og grus og i ålegressenger. Dette individet er fotografert i Strangford Lough i Irland. 

Ubredelse

Arten finnes langs den europeiske atlanterhavskysten fra Biscayabukta til de Britiske øyer, Danmark og ved den svenske vestkysten. I Norge er den funnet langs kysten fra Oslofjorden til Lofoten.

Levesett

Arten lever på dypere vann, men kan også finnes helt nederst i fjæra. Den er funnet på både bløtbunn og bunn med sand og grus, og i enger med ålegras Zostera marina. Byttedyr er sjøanemoner, spesielt arter i slektene Sagartia og Sagartiogeton

Eggmassen kan inneholde opptil 100 000 egg og består av en flat, hvit tråd som legges i en kveil på bunnen. Eggtråden har distinkte opphold med jevne mellomrom, uten at tråden brytes.

Aeolidiella glauca kan gjenkjennes på at den har spettet hvit pigmentering i form av hvite prikker på ryggen. 

Forvekslingsarter

Aeolidiella glauca kan forveksles med Aeolidia papillosa og Aeolidia filomenae. Begge artene i Aeolidia har tydelige pigmentflekker på ryggen og på hodet, men hos A. glauca mangler pigmentering på hodet. Aeolidiella glauca skilles best fra de to andre på spettet hvit pigmentering i form av hvite prikker på ryggen, der de to andre artene har flekker eller felt med pigmentering.

Etymologi

Slektsnavnet Aeolidiella er avledet fra navnet på slekta Aeolidia, som i sin tur er oppkalt etter Aeolidis, datter til vindenes gud Aeolus i gresk mytologi.

Artsnavnet glauca kommer fra gresk med betydning for fargen grågrønn, som peker på fargen til arten.

Alder & Hancock beskrev denne arten som Eolis angulata i 1844, og så som Eolis glauca året etter. Senere har den blitt flyttet til slekten Aeolidiella.

YouTube video: Film av Aeolidiella glauca

Arten finnes ofte på ålegress, der dette individet har lagt eggene sine. 

Kilder

Alder J og Hancock A (1845-1855). A monograph of the British nudibranchiate Mollusca: with figures of all the species. The Ray Society. London. 560 s.

Lundin K, Malmberg K og Pleijel F (2020). Nationalnyckeln till Sveriges Flora och Fauna. Blötdjur: Sidopalpssnäckor–taggsäcksnäckor. Mollusca: Cimidae–Asperspinidae. SLU Artdatabanken, Uppsala. 352s.

Picton BE og Morrow CC (1994). A field guide to the Nudibranchs of the British Isles. Immel Publishing, London. 143s.

Thompson TE og Brown GH (1984) Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Aeolidiella glauca (Alder & Hancock, 1845). www.artsdatabanken.no/Pages/311676. Nedlastet <dag/måned/år>.