Facelina bostoniensis er en storvokst art som er lett å kjenne igjen med tydelige skiver på rinoforene og som oftest rødbrun farge i cerata. Den er vanlig i tareskogen langs hele norskekysten.

Kjennetegn

Facelina bostoniensis er en relativt stor nakensnegl som kan bli over 55 mm lang. Den har en kraftig snegleformet kropp der foten er bredere enn kroppen. Foran ved hodet er foten dratt ut til sidene som lange og tydelige fothyrno. Ryggsiden er tett besatt med 5 til 7 grupper med lange og tynne cerata. Cerata i fremste gruppe kan være så lange at de rekker helt ned til halen, og det kan derfor være vanskelig å skille de ulike gruppene med cerata fra hverandre. Munntentaklene er veldig bevegelige og lange, de kan bli like lange som halvparten av kroppslengden. Rinoforene er lamellate og besatt med 20 til 30 lameller.

Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit med et rosa fargeskjær spesielt rundt hodet. Karakteristisk for arten er den rødbrune fargen på tarmkanalene i cerata. Denne rødbrune fargen kan variere fra veldig lys rosa til nesten sort. Hvit ytre pigmentering dekker tuppen på rinoforene, munntentaklene, fothyrno og cerata, og danner også en hvit linje som går ned hele halen. Av og til kan det også forekomme en hvit linje i hoderegionen mellom rinoforene og ned til første gruppe med cerata.

Utbredelse

Facelina bostoniensis er amfiatlantisk og er funnet langs østkysten av Nord-Amerika fra Nova Scotia til New England. Langs den europeiske vestkysten er den funnet langs den spanske og franske Atlanterhavskysten nordover til de Britiske øyer, Færøyene og vestkysten av Sverige. Den er vanlig langs hele norskekysten og er funnet fra Oslofjorden til Finnmark.

Levesett

Facelina bostoniensis er vanlig på grunt fra fjæresonen og ned i tareskogen, men er også funnet så dypt som ned til 180 m. Den er en allsidig og spiser hydrozoer, og er funnet å spise arter hydrozoer i slektene Bougainvillia, Clava, Clytia, Cordylophora, Eudendrium, Tubularia, Ectopleura, Dynamena, Hydrallmania, Sertularia og Obelia.

Den er også observert spisende på det bunnlevende polyppstadiet til glassmanet Aurelia aurita, samt sjøfjær Pennatulacea og begermaneter Stauromedusae.

Forvekslingsarter

Facelina bostoniensis kan ved første øyekast ligne litt på Facelina auriculata, men den mangler den karakteristiske blå fargen som F. auriculata har.

Etymologi

Slektsnavnet Facelina kommer fra latin og betyr linjert utseende.

Artsnavnet bostoniensis refererer til at arten første gang ble funnet og beskrevet i farvannene utenfor Boston.

Kommentarer

Arten finnes ikke i Middelhavet, men var rapportert derfra tidligere. I Middelhavet ble nylig Facelina vicina beskrevet, basert på genetiske ulikheter med F. bostoniensis. Morfologisk er de vanskelig å skille fra hverandre.

Kilder

Carmona L (2020). Investigating the amphiatlantic status of Facelina bostoniensis (Couthoy, 1838) (Nudibranchia: Aeolidida). Journal of Molluscan studies 86: 64–71.

Evertsen J og Bakken T (1999). Additional data on the food-preferences of the nudibranch Facelina bostoniensis (Couthoy, 1838) (Aeolididae: Facelinidae). Opisthobranch Newsletter 25(11):33–34.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Facelina bostoniensis (Couthouy, 1838). www.artsdatabanken.no/Pages/308076. Nedlastet <dag/måned/år>