Antiopella cristata er en sjelden nakensnegl i norske farvann. Den lever i tareskogen og beiter der på greindannende mosdyr. Arten kjennes igjen ved å ha cerata i krans rundt hele kroppen, og på den tydelige metalliske blå fargen.

Kjennetegn

Antiopella cristata er en vakker og fargerik nakensnegl som kan bli over 8 cm lang. Kroppen er snegleformet med et ovalt omriss og avflatet profil. Foten er bred og dratt ut til sidene ved hodet til korte og brede fothyrno. Kroppen er tett besatt med et stort antall lange, fingerformede og oppblåste cerata som sitter på en utvidet kant langs ryggsidene. Cerata sitter i en sammenhengende krans langs denne vide ryggsiden, og foran ved hodet slik at et felt midt på ryggen er helt nakent. Selv om cerata har tydelige tarmkanaler, så mangler de cnidosekker. Rinoforene er lange, kølleformede og lamellate. Mellom rinoforene sitter en hanekamformet karunkel. Hodet er lite, med et hetteformet munnslør og korte fingerformede munntentakler. Anus sitter ikke på høyre side av kroppen, som er vanlig i denne gruppa nakensnegler, men er sitter langt bak på ryggens midtlinje.

Kroppsfargen er gjennomsiktig lys brun til sitrongul, av og til nesten helt hvit. Tarmkanalene er synlige som tynne mørkebrune striper i cerata. Ytre pigmentering vises som hvite flekker og striper med et blått metallisk iriserende fargeskjær langs ryggsiden og ned halen. Denne blåfargen dekker også tuppen på cerata. Tuppen på rinoforene er hvite.

Arten er relativt sjelden, og er alltid et populært funn blant dykkere og undervannsfotografer.

Utbredelse

Arten har sin hovedutbredelse fra Middelhavet nord til de Britiske øyer, Shetland, Skagerrak og Kattegat samt vestkysten av Sverige. I Norge er den registrert med sporadiske funn langs kysten fra Kragerø til Averøya i Møre og Romsdal.

Levesett

Antiopella cristata lever på grunt vann i tareskogen ned mot 40 meters dyp. Den beiter på arter av greindannende mosdyr i slektene Cellaria, Bicellaria og Bugula.

Eggmassen består av en hvit eller blekrosa tråd som legges i et bølgete sirkelmønster, vanligvis på føden. Eggene ligger i små kapsler med litt avstand mellom, som gjør at tråden likner et perlekjede. Kapslene inneholder opptil 250 egg som har en størrelse på ca. 80 mikrometer. Ved de Britiske øyer er egglegging rapportert fra april til september, samt i desember.

Forvekslingsarter

Antiopella cristata kan forveksles med Janolus hyalinus og Proctonotus mucroniferus ved at alle har cerata rundt hele kroppen, også foran hodet. Antiopella cristata skilles fra P. mucroniferus ved at den har lamellelate rinoforer, mens hos P. mucroniferus er rinoforene rynkete. A. cristata har tydelig iriserende blå farge på cerata og kroppen, og cerata er glatte. Hos J. hyalinius er fargen gulbrun til rødbrun og den har vorter på cerata.

Etymologi

Slektnavnet Antiopella refererer til navnet Antiope, som kan være flere ulike karakterer med samme navn i gresk mytologi.

Artsnavnet cristata kommer fra latin og betyr “prydet med kam eller fjærbusk”, og referer til karunkelen som sitter midt på hodet.

Det som kjennetegner artene i slektene Antiopella og Janolus er den vorteaktige karunkelen som sitter mellom rinoforene.

Kommentarer

Proctonotus mucroniferus tilhører overfamilien Proctonotoidea som omfatter familiene Janolidae og Proctonotidae i norske farvann. Familien Janolidae omfatter slektene Antiopella og Janolus, mens familien Proctonotidae omfatter slekten Proctonotus. I Norge finnes tre arter i disse gruppene: Antiopella cristata, Janolus hyalinus og Proctonotus mucroniferus.

Felles for alle tre artene er at de har cerata som dekker kroppen langs hele ryggsiden, også foran hodet, samt at de har fordøyelsessystem med anus på kroppens midtlinje. Antopella cristata og Janolus hyalinus har en karunkel, som mangler hos Proctonotus mucroniferus. Ordet karunkel kommer fra det latinske ordet caruncula som betyr «en naken kjøttfull utvekst, slik som en hanekam». Karunkelen er alltid plassert midt mellom rinoforene, og anatomiske undersøkelser har vist at karunkelen er sammenføyd med nervesystemet til rinoforene og har samme kjemosensoriske egenskaper. Hos Antiopella og Janolus fremstår karunkelen som en liten kjøttfull og gjennomsiktig utvekst plassert som en hanekam mellom rinoforene.

I tillegg er formen på cerata ulik for de tre artene. Hos Antiopella cristata er cerata fingerformede, oppblåste og glatte med en tydelig tarmkanal som går hele veien opp til tuppen. Hos Janolus hyalinus er cerata kjegleformede og tett besatt med vortelignende utvekster. Her er tarmkanalen kun synlig halvveis opp i cerata, og utydelig i de fremste og bakerste cerata. Hos Proctonotus mucroniferus er cerata fingerformede, men korte og kraftige. De er også besatt med vortelignende utvekster, men tarmkanalen er ikke synlig i de fremste cerata foran hodet.

Det er også en tydelig forskjell på formen på rinoforene mellom disse tre artene. Hos Antiopella cristata er rinoforene lange og lamellate. Hos Janolus hyalinus er rinoforene lange og delvis lamellate med vortelignende utvekster. Hos Proctonotus mucroniferus er rinoforene lange og rynkete med vortelignende utvekster.

YouTube video: Film av Antiopella cristata

Arten virker å være gulere i fargen lenger sørover – slik som dette eksemplaret filmet utenfor Montpellier på den franske Middelhavskysten. Hos oss er den vanligvis blekere. 

Kilder

Alder J og Hancock A (1845-1855). A monograph of the British nudibranchiate Mollusca: with figures of all the species. The Ray Society, London. 560s.

Pola M, Hallas JM og Gosliner TM (2019). Welcome back Janolidae and Antiopella: improving the understanding of Janolidae and Madrellidae (Cladobranchia, Heterobranchia) with descriptions of four new species. J Zool Syst Evol Res 57:345–368.

Evertsen J (2013). Janolus hyalinus og Proctonotus mucroniferus – to relativt nye arter for norske farvann. https://www.ntnu.no/blogger/nakensnegler/2013/11/15/janolus-hyalinus-and-proctonotus-mucroniferus-to-relativt-nye-arter-for-norske-farvann/ Hentet 22. mars 2021. 

Sars GO (1878). Bidrag til Kunskaben om Norges arktiske Fauna. I. Mollusca Regionis Arcticæ Norvegiæ. Oversigt over de i Norges arktiske Region forekommende Bløddyr. Universitetsprogram for første halvaar 1878, Christiania: Brøgger, 1–466.

Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Antiopella cristata (Delle Chiaje, 1841). www.artsdatabanken.no/Pages/308073. Nedlastet <dag/måned/år>