Coryphella verrucosa er en slank nakensnegl med røde eller rødbrune cerata med en hvit ring under tuppen. Det er vanlig å observere individer med både lange og korte cerata. Arten spiser hydrozoen Tubularia indivisa og kan opptre i store mengder der hydrozoen finnes. 

Kjennetegn

Arten har delvis gjennomsiktig hvit kropp, som er smal med lange fothyrno. Kroppen kan bli opptil tre cm lang. Den har lange munntentakler som er litt lengre enn rinoforene. Rinoforene er besatt med små vorter som gir et rynkete utseende. Arten mangler rygglister. Cerata sitter i 5–7 grupper, og i hver gruppe sitter cerata i jevne diagonale rekker. Det er et tydelig mellomrom mellom første gruppe cerata og den neste gruppa. Cerata er fingerformete med spiss tupp, og en avlang og tydelig cnidosekk. Cerata kan også være korte og nærmest klubbeformete.

Tarmkanalene i cerata er variable i farge, vanligvis rødbrune, oransje eller rødlige. Tuppen på munntentakler og rinoforer har hvit pigmentering, og ofte som en strek fra tuppen og nedover. Rinoforene har et oransje fargeskjær. Det er en tynn hvit linje på ryggen fra bakkroppen og ut på halen. Halen er tydelig lang. Det er en smal ring med hvit pigmentering under tuppen på cerata. Hos individer med korte cerata er ringen med hvitt pigment bred og dekker tuppen.

Utbredelse

Arten finnes langs hele kysten. Ellers er den utbredt i Danmark, Sverige, nord og øst i Storbritannia, og på østkysten av Nord-Amerika. 

Levesett

Coryphella verrucosa spiser hovedsakelig hydrozoen Tubularia indivisa, og den observeres derfor ofte på eller i nærheten av denne hydrozoen. Her kan den treffes på i store antall. Eggene legges i lange strenger rundt individer av Tubularia indivisa. Selv om byttet vanligvis er Tubularia idivisa kan små individer (juvenile) spise andre hydrozoer. 

Kommentarer

Michael Sars beskrev arten Eolidia verrucosa fra individer funnet i områdene rundt Bergen. Arbeidet ble publisert i 1829 og var en av de tidligste detaljerte arbeidene om nakensneglarter fra Norge. Sars gir en detaljert beskrivelse og gode illustrasjoner av individer med korte cerata, og han poengterer i beskrivelsen at disse er korte, smalere nederst og butt i tuppen. Det stemmer godt overens med det som observeres som nærmest klubbeformete cerata med bred hvit pigmentering i tuppen.

I 1832 beskrev George Johnston Eolidia rufibranchialis fra Storbritannia, arten som vanligvis beskrives med lange cerata. De som fulgte etter Sars og Johnston anså de to beskrevne artene for å være samme art, at den morfologiske variasjonen var så stor og dermed inkluderte begge beskrivelsene. Johnston sitt navn er da et synonym til Sars sitt navn verrucosa, fordi Sars sitt navn er eldre. Det har siden vært diskusjon om det skulle være en eller to arter. Paul Løyning som publiserte et større arbeid om nakensnegler i Drøbaksundet i 1922, holdt de for to ulike arter.

I Sverige tok Robert Eriksson tak i denne utfordringen og ville undersøke sammenhengen mellom de to morfologisk ulike artene genetisk. Han brukte individer av begge former fra Sverige. Resultatene de kom frem til var entydige, det er ingen genetisk forskjell som tilsier at individer med korte og lange cerata er ulike arter. Dermed holder fortsatt teorien om at C. rufibranchialis og C. verrucosa er en og samme art. Beskrivelsen av arten som er gitt over følger i hovedsak den måten som er vanlig å beskrive denne arten på, med lange cerata, men variasjonen med korte cerata er tatt med i beskrivelsen.

Forvekslingsarter

Arten kan forveksles med Fjordia browni. Hos F. browni er det en bred ring med hvit pigmentering under tuppen på cerata, mens hos C. verrucosa er denne ringen smal. Coryphella verrucosa har også er svakt oransje skjær på rinoforene, mens hos F. browni er rinoforene uten farge.

Etymologi

For slektsnavnet Coryphella er betydningen uklar, men det kan ha opphav i gresk koryphe som betyr horn. Det peker i så fall på de lange og tydelige rinoforene.

Artsnavnet verrucosa har opphav i latin og betyr full av vorter, som peker på rinoforene som er tett besatt med små vorter.

Kilder

Eriksson R, Nygren A og Sundberg P (2006). Genetic evidence of phenotypic polymorphism in the aeolid nudibranch Flabellina verrucosa (M. Sars, 1829) (Opisthobranchia: Nudibranchia). Organisms Diversity & Evolution 6: 71–76.

Korshunova T, Martynov A, Bakken T, Evertsen J, Fletcher K, Mudianta IW, Saito H, Lundin K, Schrödl M og Picton B (2017). Polyphyly of the traditional family Flabellinidae affects a major group of Nudibranchia: aeolidacean taxonomic reassessment with descriptions of several new families, genera, and species (Mollusca, Gastropoda). ZooKeys 717: 1–139. https://doi.org/10.3897/zookeys.717.21885

Løyning P (1922). Nudibranchfaunaen i Drøbaksundet. 1. Fam. Aeolididae. Videnskapsselskapets Skrifter. I. Matematisk-Naturvidenskablig Klasse 6: 1–103.

Picton B og Morrow C (1994). A field guide to the Nudibranchs of the British Isles. Immel Publishing, London. 143s.

Sars M (1829). Bidrag til söedyrenes historie. Chr. Dahl. Bergen. 59 s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C (2021). Coryphella verrucosa (M. Sars, 1829). Artsdatabanken.no/Pages/308049. Nedlastet <dag/måned/år>