Harlekinmarihøne er en fremmed art i Norge og har i løpet av få år etablert seg utendørs her i landet. Spesielt i Oslo har den blitt veldig vanlig de siste årene. Tilfeldige funn knyttet til importerte varer er gjort flere steder nordover til Nordland. Arten spiser hovedsakelig bladlus, men kan også spise andre insekter, samt frukt og bær. 

Typisk form av harlekinmarihøne Harmonia axyridis f. succinea.

Mørk toflekket form av harlekinmarihøne Harmonia axyridis f. cospicua. 

Mørk fireflekket form av harlekinmarihøne Harmonia axyridis f. spectabilis.

Kjennetegn

Voksne: Harlekinmarihøne er ekstremt variabel, og forekommer i tre hovedformer som også innbyrdes viser stor variasjon. Den typiske formen (f. succinea) har rød eller gulaktig grunnfarge med opptil 19 flekker på dekkvingene. Lyse individer som har færre flekker eller bare to små flekker på sidene forekommer sjeldent. En mørk form med to (f. conspicua) eller fire (f. spectabilis) store røde flekker er vanlig. Pronotum har brede kremgule sidekanter, og oftest lyse tegninger i midten slik at det dannes en M-formet tegning. Noen ganger er det svarte redusert til fire små flekker. De svarte formene har sjelden lyse midtflekker på pronotum. Hodet er svart med varierende grad av hvite tegninger i midten og i forkant. Beina er overveiende rødgule, men kan ha mørke skygger på leggene. Antennene er rødgule og forholdsvis korte. Lengde: 5–8 mm. 

Larve: Grunnfargen er mørk grå med rødoransje tegninger på sidene av første til femte bakkroppsledd. Midttuberklene på disse leddene er ofte lyse. Beina er lys brune med mørkere lår. 

Utbredelse

Harlekinmarihøne ble første gang påvist i Norge med importerte hageplanter i 2006 (Staverløkk m.fl. 2007). Etter dette ble den raskt etablert utendørs, og er nå lokalt svært vanlig på friland på Østlandet. Det er særlig i urbane strøk den har etablert seg, og spesielt i Oslo har bestanden vokst mye de siste årene. Arten blir også regelmessig funnet tilfeldig med importerte varer ulike steder i landet. Den har ellers spredt seg raskt over hele Europa og kan opptre i enorme mengder i parker og bynære strøk. Arten stammer opprinnelig fra Sørøst-Asia, men har vært brukt i biologisk bekjemping av skadedyr på frukttrær i USA og Europa siden 80-tallet. 

Levesett

Pupper og nyklekket voksen av harlekinmarihøne Harmonia axyridis. 

Harlekinmarihøne finnes i busker, kratt, parker og hager hovedsakelig i bynære strøk. Den finnes på en rekke ulike planter og livnærer seg hovedsakelig av bladlus. I mangel på bladlus spiser den nesten hva som helst av andre insekter, inkludert andre marihønelarver. Den kan også spise frukt og bær for å få i seg karbohydrater den trenger for overvintringen. Arten har to generasjoner i året dersom klimaet tillater det. De overvintrer som voksne, gjerne i aggregater i sprekksoner i husvegger, på loft, i vinduer vinduskarmer eller under bark. I USA har den fått navnet «Halloween beetle», fordi den ofte svermer og leter etter overvintringssteder i perioden rundt Halloween. 

Forvekslingsarter

Til tross for stor variasjon i fargetegninger er harlekinmarihøne enkel å kjenne igjen både på størrelse og fargemønster. Arten har også en spesielt blank og skinnende overflate. Den røde formen kan muligens forveksles med øyeflekket marihøne Anatis ocellata men denne har mørkere bein, smalt mørke kanter rundt dekkvingene og lysere ringer rundt de svarte flekkene på dekkvingene. De svarte formene av harlekinmarihøne kan forveksles med toprikket marihøne Adalia bipunctata f. quadrimaculata og tiprikket marihøne Adalia decempunctata f. bimaculata, men harlekinmarihøne er klart større enn disse to, i tillegg til at sidekantene på pronotum er bredt hvite.