Skrinnflekklav er en sjelden art som hovedsakelig er knyttet til råtnende bark og ved i fuktige skogsområder. Den kjennetegnes av små, sterkt konvekse fruktlegemer på et tynt og dårlig utvikla tallus og fargeløse 1-septerte sporer. Tallus inneholder encella, runde grønnalger. Skrinnflekklav kan ikke skilles sikkert fra andre lignende arter uten mikroskopi.

Beskrivelse

Tallus

Talluset er enten helt innleira i substratet eller dårlig utvikla og består da av en tynn gelatinøs film med algeceller i. Kanten er dårlig avgrensa. Fotobionten er en type encella, runde grønnalger av Chlorococcum-typen.

Fruktlegemer

Fruktlegemene er konvekse og sittende på talluset. De er brunsvarte til svarte og uten rimaktig belegg (pruina). Fruktlegemene er uregelmessig avrunda, ca 0,1–0,2 mm breie og ca 65–85 µm høye.

Epitheciet er mørkebrunt og ca 7–8 µm høyt. Hymeniet er fargeløst eller bleikt gulbrunt og 25–30 µm høyt. Hypotheciet er bleikbrunt til brunt og ca 45–55 µm høyt.

Parafysoidene er ca 1,2–1,7 µm breie. Spissene er tydelig utvida, ca 5 µm breie, og har en tydelig mørkebrun pigmenthette.

Sporene er fargeløse, smalt avrunda til såleforma med én tverrvegg og med en tydelig innsnevring ved tverrveggen. De er ca 10–14 x 3–4 µm store.

Ukjønna formering

Det er ikke observert pyknidier og konidier hos skrinnflekklav.

Kjemi

Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos skrinnflekklav. Hymeniet har ingen amyloid reaksjon, I- og KI-. Sporesekkene mangler ringstruktur med amyloid reaksjon.

Økologi

Skrinnflekklav vokser oftest på sterkt nedbrutt, løs ved og bark. Utenfor Norge er den også observert på gammelt, ubehandlet bygningsmateriale, døende blåmosetuer og på fuktig jord med tungmetaller i gruveområder. I Norge er den funnet på råtnende bark av furu og selje og på døde kvister av skjørtegraner.

Utbredelse i Norge og Norden

Skrinnflekklav er kun kjent fra noen få lokaliteter på Østlandet og indre deler av Trøndelag nord til Bindal i Nordland. Den er sjelden samlet, men er trolig noe oversett på grunn av størrelsen og tilknytning til substrat som sjelden undersøkes. Ellers i Norden er skrinnflekklav kjent fra Danmark og Sverige.

Global utbredelse

Utenfor Norden er skrinnflekklav vidt utbredt i sentral- og vest-Europa samt i Nord-Amerika. Den er imidlertid tilsynelatende sjelden eller oversett i hele utbredelsesområdet.

Forvekslingsarter

Skrinnflekklav skiller seg fra lignende arter som vierflekklav Arthonia apatetica, olivenflekklav Arthonia fusca og moseflekklav Bryostigma muscigenum ved manglende amyloide reaksjoner i hymeniet og sporesekkene.

Vedflekklav Arthonia ligniaria Hellb. skiller seg fra skrinnflekklav ved større sporer, ca 17–24 x 7–8 µm, som blir brune med alderen. Denne arten er så langt ikke påvist i Norge, men kan forventes ettersom den er vidt utbredt i Sverige og Storbritannia.

Litteratur

Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.

Coppins BJ (1989). Notes on the Arthoniaceae in the British Isles. Lichenologist 21: 195–216.

Frisch A, Klepsland J, Palice Z, Bendiksby M, Tønsberg T og Holien H (2020). New and noteworthy lichens and lichenicolous fungi from Norway. Graphis Scripta 32(1): 1–47.

Wirth V, Hauck M og Schultz M (2013). Die Flechten Deutschlands, vol. 1+2. Ulmer, Stuttgart. 1244s.