Fossegrimemose har sine største populasjoner i fosserøyksonen til uregulerte fosser på Vestlandet. Den kjennes på sine brunrøde skudd og dypt toflika, nesten symmetriske blad.
Innhold
Fossegrimemose Herbertus stramineus, habitus i fuktig tilstand.
Fossegrimemose Herbertus stramineus vokser ofte i tuer, og en vanlig følgeart er pelssåtemose Campylopus atrovirens.
Kjennetegn
Plantene er 3–7 cm lange, gulgrønne til brunrøde. Skuddene vokser opprett i løse tuer på steinblokker og berg, og flageller kan forekomme. Bladene er tverrstilte til svakt skråstilte, dypt to-flika og nesten helt symmetriske. Bladflikene er 2–3 ganger lengre enn brede. Bukbladene er lik de vanlige bladene, men litt mindre. Bladcellene har store oppsvulmede trigoner og 2–8 oljelegemer.
Arten er særbu. Sporofytter er ikke kjent hos våre arter. Grokorn er heller ikke kjent.
Stengelblad
Stengelblad
Bukblad
Økologi
Fossegrimemose vokser i løse tuer eller matter på berg eller steinblokker i miljø med høy luftfuktighet, som oftest nordvendte kystnære berg eller langs vassdrag.
Utbredelse
Fossegrimemose er en relativt sjelden oseanisk art og er kjent fra Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane i Norge. Den er ellers kjent fra De britiske øyer, Færøyene, Island og Alaska.
Forvekslingsarter
Fossegrimemose kan forveksles med andre grimemoser, men skiller seg fra disse på sine brunrøde skudd og dypt toflika, nesten symmetriske blad.
Fossegrimemose Herbertus stramineus kan vokse sammen med andre moser under røsslyng Calluna vulgaris.