Hvilke naturtyper er vurdert?

Revisjon av Rødlista for naturtyper er basert på Natur i Norge (NiN 2.2). I tillegg til at rene hovedtyper og grunntyper i NiN vurderes, har Artsdatabanken utviklet egne retningslinjer som åpner for at også andre vurderingseneheter kan fastsettes. Dette er typer som har en annerledes påvirkning enn hovedtypen. Typene som vurderes kalles derfor vurderingsenheter. For hver vurderingsenhet vurderes risiko for å gå tapt ved hjelp av et sett kriterier. All natur i Norge, men unntak av sterkt endra natur, blir vurdert. 

På bakgrunn av dette kan fire ulike grupper av vurderingsenheter fastsettes:

Vurderingsenheter type 1.1

Rødlistevurdering skal gjøres for alle hovedtyper på natursystemnivået, med unntak for hovedtyper av sterkt endra natur. Dette utgjør 71 hovedtyper.

Vurderes med hensyn til alle rødlistekriterier.

Vurderingsenheter type 1.2

Dersom en grunntype har anslagsvis 20 eller færre foreskomster, dvs. kvalifiserer til kategorien EN i henhold til B2-kriteriet, skal det foretas en selvstendig vurdering av denne grunntypen (dvs. uavhengig av vurderingen av hovedtypen). Det vil si at antallet forekomster av hver enkelt grunntype skal anslås. I denne sammenhengen er antall forekomster definert som antall 10x10 km² ruter hvor naturtypen forekommer. Det er kun første del av B2 det skal tas hensyn til, dvs underkriteriene a-c skal utelates. Alle grunntyper som tilfredsstiller dette kravet kvalifiserer til vurderingsenheter.

Vurderes med hensyn til alle rødlistekriterier.

Vurderingsenheter type 1.3

Dersom en hovedtype med variabler fra beskrivelsessystemet eller en grunntype uten eller med variabler fra beskrivelsessystemet er gjenstand for påvirkning fra en kvalitativt annerledes påvirkningsfaktor enn hovedtypen i seg sjøl, og denne kombinasjonen i tillegg vurderes å kunne bli plassert i en høyere rødlistekategori, skal den vurderes selvstendig. Påvirkningsfaktoren er kvalitativt annerledes når de gir grunnlag for plassering i minst ett trinn høyere rødlistekategori i henhold til rødlistekriteriene A, B1, B2, C, D og E.

En vurderingsenhet av type 1.3 vil da enten være en hovedtype, en eller flere sammenslåtte grunntyper eller en hovedtype eller grunntype(r) i kombinasjon med variabler fra beskrivelsessystemet.

Variabler fra beskrivelsessystemet som kan tas i bruk å definere en vurderingsenhet type 1.3 er (i) andre lokale miljøvariabler enn de som definerer hoved- eller grunntypen (uLKM’er) eller (ii) variabler for relativ delartsgruppe-sammensetning (1AR-A og 1AR-H) eller (iii) regional naturvariasjon fra beskrivelsessystemet. Tilstandsvariasjon kan ikke brukes for å definere vurderingsenheter fordi tilstandsendringer inngår blant kriteriene for rødlistevurdering.

For grunntyper (eventuelt også hovedtyper) som ikke tilfredsstiller kravene til vurderingsenhet type 1.2 gjøres en separat vurdering av for typeenhetene og kombinasjoner av:

1. Underordnede miljøvariabler (uLKM) som inngår i beskrivelsessystemet for hovedtypen.
2. Relativ delartsgruppe-sammensetning (1AR-A og 1AR-H)
3. Regional naturvariasjon

Vurderes med hensyn til alle rødlistekriterier.

Vurderingsenheter type 2

I beskrivelsessystemet inngår hovedkategorien landform, som omfatter 100 landformenheter. Landformer er mer eller mindre distinkte terrengformer som kan haren felles karakteristikk på grunnlag av egenskaper som ofte er forårsaket av én enkelt eller en kombinasjon av geomorfologiske prosesser. Landformer beskriver naturvariasjon eller naturprosesser, og er ikke definert på grunnlag av artssammensetning og miljøvariasjon, slik natursystem-typene er. Derfor er landform-enhetene heller ikke typer i NiN-systemet.

Rødlistevurdering av de fleste landformenhetene vil bli foretatt av en egen ekspertgruppe, mens enkelte landformer (for eksempel torvmarksformer) vil bli vurdert av andre ekspertkomiteer. Landformenheter skal ikke erstatte vurderingsenheter type 1.1, 1.2 og 1.3, men være sidestilte vurderingsenheter.

Vurderes med hensyn til rødliste kriterier A, B og E.