Horndykker
Podiceps auritus
Voksne horndykkere i sommerdrakt har rustbrune kroppssider, bryst og strupe, svart rygg og hodekrage. Fra nebbrota, gjennom øynene og bak på nakken har horndykkeren gule "horn".
Horndykkeren er vanligst fra Trøndelag og nordover, men den hekker også spredt på Østlandet. Den foretrekker tjern eller myrområder med åpent vannspeil, samt skjermede partier av større innsjøer og elver. Voksne horndykkere i sommerdrakt har rustbrune kroppssider, bryst og strupe, svart rygg og hodekrage. Fra nebbrota, gjennom øynene og bak på nakken har horndykkeren gule "horn". Den overvintrer i hovedsak langs kysten av Sør-Norge. På menyen står særlig vanninsekter og småfisk.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Horndykkeren er med sine 31–38 cm og 300–470 gram en relativt liten vannfugl. Den virker liten og kompakt på vannet. Nebbet er kort og gråsvart med lys spiss. Øynene er rødlige. I flukt stikker beina ut bak stjerten, og man kan se tydelige, hvite vingepaneler på oversiden. Kjønnene er like.
Voksne i sommerdrakt har rustbrune kroppssider, bryst og strupe, svart rygg og hodekrage. Fra nebbrota, gjennom øynene og bak på nakken har horndykkeren gule "horn".
Voksne i vinterdrakt og ungfugler mangler hodetopper og krage, og det rustbrune i drakten er byttet ut med hvitt. Hodet virker svært lyst med stor kontrast mellom hvite kinn og svart kalott. Ungfuglen er svært lik voksne i vinterdrakt, men har en horisontal grålig stripe i det hvite kinnet.
Begge kjønn produserer en rekke lyder, blant annet noen korte, skurrende og plystrende strofer, samt serier av trillende, raskt repeterte og jamrende plystringer.
Horndykkeren hekker i tjern eller myrområder med åpent vannspeil, eller skjermede partier av større innsjøer og elver.
Biologi
Horndykkeren hekker i tjern eller myrområder med åpent vannspeil, eller skjermede partier av større innsjøer og elver. Det er viktig at det finnes grunnere områder med rik undervannsvegetasjon med mange insekter og småfisk.
Menyen består særlig av vanninsekter og småfisk, men med innslag av krepsdyr og bløtdyr.
Pardannelsen skjer gjerne fra midtvinteren og framover på vårparten og paret holder sammen til ungene er uavhengige. Som hos andre dykkere knyttes partnerne sammen gjennom en intrikat og fascinerende kurtise med ulike positurer og kroppsbevegelser. Begge kjønn begynner å hekke fra de er to år gamle.
Reiret bygges på vannet som en plattform av akvatiske planter, helst i skjul inne blant vannplanter (starr og elvesnelle).
Horndykkeren er tilbake på hekkeplassene i løpet av april, og eggleggingen skjer som regel fra mai og utover. Normalt legges 3–5 (1–7) egg, og de er kritthvite av utseende. Begge foreldrene ruger eggene i 22–25 dager. Ungene forlater reiret så snart de klekkes og mates av begge foreldrene til de er uavhengige etter omtrent 40–45 dager. Ungene er flygedyktige etter 55–60 dager.
Utbredelse
Horndykkeren hekker fra Nordvest-Europa og østover i et smalt belte gjennom Sibir, samt i det nordlige Nord-Amerika. Den er vanligst fra Trøndelag og nordover, men hekker spredt også på Østlandet. Horndykkeren er stort sett fraværende på Vestlandet.
De fleste individene overvintrer langs norskekysten, spesielt på Nordvestlandet, i Trøndelag, og på strekningen Agder–Rogaland. Noen horndykkere overvintrer i Storbritannia, Irland og på Færøyene.
Forvekslingsarter
Horndykkeren i sommerdrakt kan kun forveksles med den sjeldne svarthalsdykkeren. Sistnevnte har imidlertid svart og ikke rustbrunt bryst og strupe, nebb uten lys spiss, samt mindre parti med gule fjær i hodet som henger ned bak øyet i stedet for å stikke opp som horn.
I vinterdrakt kan horndykkeren forveksles med dvergdykker, svarthalsdykker og gråstrupedykker. Dvergdykkeren er betydelig mindre, har lysere nebb samt lysebrune og ikke hvite kroppssider, bryst, strupe og hode. Horndykkeren ligner mye på svarthalsdykkeren, men sistnevnte har en større svart hette på hodet som strekker seg lenger ned i kinnet. Dette gjør at kontrasten mellom hvitt og svart på hodet ikke blir så markant som hos horndykkeren. I tillegg mangler svarthalsdykkeren lys nebbspiss, har brattere panne og mer kantete hode. Gråstrupedykkeren er noe større enn horndykkeren, har grålige kinn, gul nebbrot og svart nebb, lengre nebb, samt svarte øyne.
Kilder
Artsobservasjoner - https://www.artsobservasjoner.no/
BirdID’s Bird Guide - https://quiz.natureid.no//bird/eBook.php
Cramp S (red.) (1977). Handbook of the birds of Europe, the Middle East and North Africa. The birds of Western Palearctic. Volume I. Ostrich to ducks. Oxford University Press, Oxford. 722s.