Fiskemåke
Larus canus
Fiskemåken er en liten, kompakt måke med gule bein og gult nebb.
Fiskemåken er den vanligste «bymåken» i Sør- og Midt-Norge, men er blitt langt sjeldnere i sine opprinnelige hekkeområder langs kysten. Den er en trekkfugl som normalt ankommer Norge i mars/april.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Diett
Kjennetegn
Fiskemåken er ca. 44 cm lang og veier ca. 400 gram. Den er en relativt liten måkefugl med blågrå overside og svarte og hvite vingespisser. Den har lyst kjøttfarget eller gule bein. Kjønnene er like, men hannene er ofte litt større enn hunnene.
Biologi
Fiskemåken hekker spredt eller i kolonier på bakken, i trær eller på bygninger. Alder ved første gangs hekking er vanligvis 3 (2–4) år. Den legger oftest 3 egg (2–4) i mai-juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 25 dager. Ungene er flygedyktige etter 35 dager.
Fiskemåken lever av småfisk og andre marine organismer når de lever ved saltvann. Ellers tar den smågnagere, fugleunger, frosk, insekter, snegler, plantemateriale og søppel.
Fiskemåken har en fullstendig myting (fjærskifte) i mai–november, og myter tilbake til sommerdrakt i mars–mai.
Fiskemåken kan hekke i nærheten av ferskvann.
Utbredelse
Fiskemåken hekker fra Vest-Europa gjennom Russland til Alaska og vestlige del av Kanada. Den er en utpreget trekkfugl som overvintrer langs kystene av Vest-Europa. Enkeltindivider kan overvintre langs hele norskekysten, men den er mest vanlig fra Bergen og sørover samt rundt Oslofjorden.