En stor og flott, oftest rød, torvmose som kan vokse både i myr, i skog og på fuktberg.
Innhold
Bredt eggformet greinblad (til venstre) og rektangulært stengelblad som ofte er bredest mot spissen (til høyre).
Beskrivelse, kjennetegn
Skudd mellomstore til store, i matter og puter/tuer av varierende størrelse. Hoder oftest tydelig røde (purpurrøde til vinrøde), med varierende innslag av grønt til helt grønne (i skygge), svakt hvelvet til nesten flate, noe til utydelig 5-delte. Toppknopp synlig, omgitt av snarlike innergreiner. Mellom- og yttergreiner ± rette, grovt sylindriske, yttergreiner smalt tilspissede, blad tiltrykte til svakt utsperrede. Greinknipper tett til løst sammenstilte, med oftest 2 utstående og 2 – 3 spede, bleke, stengeltilligende hengegreiner. Utstående greiner sylindriske med oftest smalt tilspissede ender. Greinblad ikke-rekkestilte, bredt eggformede, tett til løst taklagte og noe utsperrede (< 45˚). Stengel mørkt rødrun til purpurbrune på eksponerte voksesteder, til varierende lysrød til grønn på skyggefulle voksesteder. Stengelblad oftest bredt rektangulære til noen ganger mer smalt rektangulære, ofte bredest i øvre del, varierende orienterte langs stengelen, bladspiss bredt avrundet og småfrynset. N = 19. Dioik. Sporehus nå og da. Sporemasse gulbrun.
Morfologisk variasjon
Skudd i åpen myrkant og fukthei med purpurrøde til vinrøde hoder, i myrskog mer spraglet i rødt og grønt, og noen ganger med helt grønne hoder og stengel lyst rødbrun til nesten helt lys.
Voksested
Fastlandet: VåS: Ombrogen; åpen myrkant, myrskog. Geogen; åpen myrkant, myrskog. FaS: Kalkfattig kystfukthei. Lyngfuktskog. Intermediært til kalkfattig fuktberg.
Utbredelse
Gruppe: Svakt sørlig. Fastlandet: BoNe, SøBo→NoBo, (LaAl?); StOs→SvOs, OsKo, SvKo. Trolig vanlig under skoggrensen gjennom mesteparten av fastlandet fra Øs AA/VA til Fi, men få funn fra Tr og Fi. Nordgrense Fi: Hammerfest. Utbredelse i forhold til kjøtt-torvmose S. medium ikke kartlagt.
Skudd
Kommentar
Hassel et al. (2018) viser at det som tidligere ble oppfattet som en og samme art, kjøtt-torvmose S. magellanicum (se Flatberg 2013), består av 3 ulike arter skilt fra hverandre gjennom både genetiske og morfologiske karaktertrekk: 1) Magellantorvmose S. magellanicum utbredt i sørlige Argentina og Chile og er der den vanligst torvmosen på Ildlandet, 2) abelstorvmose S. divinum, med spredd utbredelse på den nordlige halvkule, og 3) kjøtt-torvmose S. medium med en amfiatlantisk utbredelse. De to siste forekommer begge i Norge. Abelstorvmose tilsvarer myrkantvarianten av S. magellanicum hos Flatberg (2013: 135 – 136), og kjøtt-torvmose S. medium, myrflatevarianten.
Forvekslingsarter
Kjøtt-torvmose S. medium: Oftest nokså lik i hode- og skuddfarge, men mangler grønnfarge. Yttergreiner i hodet og utstående greiner mer butte og mindre tilspisset enn hos abelstorvmose, greinblad ofte noe rekkestilte og mer tydelig utsperra (oftest > 45˚).
Sumptorvmose S. palustre: Noen ganger med hoder tydelig rosa til lyst brunrøde, særlig hos hannplanter om høsten, men uten den vinrøde fargen til abelstorvmose. Kraftigere i alle deler. Mangler på nedbørmyr.
Kratt-torvmose S. centrale: Grønnhodede planter kan forveksles med grønne skyggeplanter av abelstorvmose, særlig når de begge forkommer i skyggefull, geogen myrskog. Hode mangler helt rødt. Stengel mørkbrun uten rødt. Mangler på nedbørmyr.
Gulltorvmose S. affine: Grønnhodede planter kan forveksles med med grønne skyggeplanter av abelstorvmose. Men stengel gulbrun til mørkbrun uten rødt. Mangler på nedbørmyr og sjelden i geogen myrskog.
Magellantorvmose S. magellanicum: har mer brunrød hodefarge med noe mer buttspisse (mindre smalt tilspissede) hodegreiner. Greinblad mer elliptiske (mindre eggformede) i form, men nokså likt arrangerte. Stengelblad rektangulært spatelformede og tydelig bredest i øvre del. Arten finnes kun på spissen av Sør-Amerika.
S. medium til venstre og S.divinum til høyre.
