Phryganeidae

Familien omfatter i Europa syv slekter og til sammen 20 arter. Alle syv slektene og 14 av artene finnes i Norge. Slekten Agrypnia er representert med fem arter. Agrypnia obsoleta er vanlig over hele landet, mens Agrypnia sahlbergi kun er funnet i indre Troms. Slekten Hagenella er representert med Hagenella clathrata, som er funnet på et fåtall lokaliteter på Østlandet og i Nord-Norge. Slekten Oligostomis er representert med Oligostomis reticulata, som er funnet på et fåtall lokaliteter i Sør-Norge, i Trøndelag, i Troms og Finnmark. Slekten Oligotricha er representert med to arter, Oligotricha lapponica og Oligotricha striata, som begge er funnet på et fåtall lokaliteter i Sør-Norge, Trøndelag og Nord-Norge. Slekten Phryganea er representert med to arter, Phryganea bipunctata og Phryganea grandis, som begge er vanlige over hele landet. Slekten Semblis er representert med to arter; Semblis atrata, som er funnet på noen få lokaliteter i Akershus, Hedmark, Trøndelag og Finnmark, og Semblis phalaenoides, som kun er funnet på noen få lokaliteter i Østfold og Vestfold (se Olsvik & Johanson 1998; Aagaard & Hanssen 2006). Slekten Trichostegia er representert med arten Trichostegia minor, som er utbredt på Østlandet og Sørlandet vestover til Rogaland.

Familien omfatter middels store til meget store vårfluer med framvingelengde 8–34 mm. Semblis phalaenoides utgjør den største vårfluen i Norge med et vingespenn over 70 mm. Vingene er gjerne brede, hos enkelte arter nærmest ovale. Vingetegningene varierer og kan være meget karakteristiske. De tre artene Hagenella clathrata, Oligotricha lapponica og Oligostomis reticulata har blanke eller gultonede framvinger med karakteristisk mørkt rutenett. De to artene i slekten Semblis har gulhvite framvinger med store, brunsvarte flekker. Artene i slektene Agrypnia og Phryganea har oftest grå- eller brunspraglete vinger som gir god kamuflasje på lavdekte steiner og trestammer. Gaffel 1, 2, 3 og 5 finnes i framvingen hos hannen, gaffel 1, 2 og 5 i bakvingen hos hannen. Hunnen varierer og kan ha en ekstra gaffel i forhold til hannen. Diskcelle finnes og mediancelle mangler i begge vingepar hos begge kjønn. Hodet har punktøyne. Maxillepalpen har fire segmenter hos hannen (unikt for familien), fem segmenter hos hunnen. Segmentene er sylindriske, første segment kort. Skinneleggene har henholdsvis 2, 4 og 4 sporer. Beina har i tillegg til sporene tallrike lange pigger som kan være like lange som sporene.

De fleste artene forekommer i tjern og sjøer eller i sakteflytene elver. Noen arter foretrekker bekker og sig, og enkelte arter er knyttet til pytter og dammer i myrområder. Larvene er primært rovdyr. De lever blant vegetasjonen og bygger rette eller buede, portable hus av biter av plantemateriale, gjerne arrangert i spiralform.