Det som skal registreres på en 2-logaritmisk skala er antall trær med brannspor pr. dekar (1000 m2).

Definisjoner

brannsporspor etter skogbrann på hele eller deler av et tre; brannspor kan være brannlyrer og/eller flekker med svidd bark eller ved

tre med brannspor – tre med tydelig spor etter tidligere skogbrann; omfatter også døde stående eller liggende trær og stubber

Utfyllende forklaring

Tre med brannspor (4TL–BS) forekommer i skogsmark som tidligere har vært utsatt for brann. Store, gamle

trær har større sjanse for å overleve en brann enn små trær. Med økende trealder øker derfor sannsynligheten for at et tre har overlevd og har spor etter brann. Treslagene har også ulik evne til å tåle skogbrann, furu tåler for eksempel skogbrann bedre enn gran.

Brannlyrer (Bilde #1) er sår i barken der ved er blottlagt. Brannlyrer dannes på lesiden av treet, der varmen fra skogbrannen er størst. Den døde barken etterlater et lyreformet sår i barken med naken, brent ved. Ny bark vokser inn over såret fra kanten og kan til slutt mer eller mindre lukke lyren og dermed skjule det gamle brannsporet.

Tre med brannspor (4TL–BS) omfatter også helt eller delvis svidde trær og stubber (Bilde #2). Både stående og liggende trær med brannspor skal telles med.

Brannspor på trær som åpenbart skyldes bålbrenning skal ikke regnes med.

Utbredelsen av trær med brannspor, lokalt eller regionalt, gjenspeiler forskjeller i brennbarhet mellom treslag. Granskog er mindre brannutsatt enn furuskog. Lokale miljøforhold, blant annet fuktighet og topografi, og regionale miljøforhold, som temperatur og nedbør, påvirker også brann-hyppigheten (og mengden brannspor).

Skogbranner kan ha forskjellig forløp og varierer dessuten mye i intensitet. Markbrann eller løpebrann er branner som utvikler seg og spres i marksjiket, mens kronebranner spres fra krone til krone. Jord- eller torvbranner er branner som ulmer i organisk jord og humuslag. I enkelte tilfeller brennes alt organisk materiale vekk ned til nakent berg eller mineraljord.

Gamle skogbranner kan ha naturlig årsaker, antennes primært ved lynnedslag, eller ha kulturhistoriske årsaker, som kullbrenning, tjærebrenning, saltkoking og bråtebrenning.

Tre med brannspor (4TL–BS) er levested for spesialiserte insekter og lavarter.

Eksempel

Bildene viser furuer med brannspor; ei lang brannlyre i Bilde #1 og ei furustubbe med omfattende spor etter brann i Bilde #2.

Stor furu med lang brannlyre (AA: Gjerstad: Solhomfjell-området).

Furugadd med tydelige brannspor (Te: Drangedal: Tørdal: Grytdalen).