Det som skal registreres er antall (tenkte) småruter á 10 × 10 m (100 m2) som inneholder kjøretøyspor.

Definisjoner

kjørespor  – fordypninger i marka med forventet varighet minst 6 år (se bildet)

kjøretøy – alle ikke-levende transportmidler

tungt kjøretøy – moto­riserte kjøretøy som er tunge nok til å lage spor som tilfredsstiller defini­sjonen over

Utfyllende forklaring

Variabelen registreres som forekomstfrekvens av kjøretøyspor i reelle eller tenkte småruter á 10 × 10 m (100 m2)

Sporene som registeres må ha en forventet varighet på minst 6 år. I arktiske og alpine områ­der der de økolo­giske prosessene er svært lang­somme, kan kjøretøyspor bli mer eller mindre permanente, dvs. få en varighet på over 100(–200) år som er øvre grense for tilstands­variasjon i NiN. Kjørespor skal imidlertid betraktes som tilstandsvariasjon uavhengig av varighet fordi kartlegging av natur etter NiN skal basere seg på observerbare egen­skaper og varigheten av kjørespor knapt kan fastslås ved observasjon.

Eksempel

Bakkestuen et al. (2005) registrerte tettheten av kjørespor i fire militære øvringsområder i Troms som forekomstfrekvens på to ulike romlige skalaer; i ruter á 100 m2 og 1 ha (10 000 m2). På begge skalaer ble registrerte frekvenser fordelt på seks klasser (0, 1–20, 20–40, 40–60, 60–80 og 80–100 %). Andelen av 100-m2 ruter med kjørespor i hvert av de fire øvingsområdene var henholdsvis 13, 17, 20 og 32 % (som svarer til verdien 7TK∙2, mens andelen av hektarruter med kjørespor var 73, 73, 72 og 86 % (se figuren).

Kjøresportetthet i fire militære øvingsfelt i Troms, hvert delt i rutenett med 100 m maskevidde (rutestørrelse = 1 ha). Hver hektarrute er igjen delt inn i 100 småruter á 10×10 m. Fargen på hektarrutene viser frekvensen av kjørespor i dem (prosentandel av smårutene i ei hektar-rute som har synlige kjørespor). Fra Bakkestuen et al. (2005): Fig. 2.7

Omfattende kjørespor (7TK∙2) i hogstflate (Ho: Ulvik).