Det som skal registreres er arealandelen av et polygon eller annet utfigurert natur(type)område, her kalt ‘observasjonsenheten’, som har vært gjenstand for åpen foryngelseshogst.

Variabelstruktur

Definisjoner

frøtrestillingshogst – hogst der 1–15 frøtrær pr. dekar er satt igjen, noenlunde jevnt fordelt over arealet, for å fremme naturlig foryngelse

lukket foryngelseshogst – hogst der det avvirkete arealet fortsatt preges av et skogklima gjennom foryngelsesfasen, på en måte som bevarer en flersjiktet skogstruktur

snauhogst (flatehogst) – sluttavvirkningshogst uten at det er satt igjen frøtrær

åpen foryngelseshogst – hogstformer der det avvirkete arealet ikke preges av et skogklima gjennom foryngelsesfasen (årene etter at hogsten fant sted)

Utfyllende forklaring

Åpen foryngelseshogst (7SB–HI–ÅP) omfatter to hogstformer, snauhogst (7SB–HI–ÅF–SH) eller flatehogst og frøtrestillingshogst (7SB–HI–ÅF–FH).

Åpen foryngelseshogst (7SB–HI–ÅP) gjør at det avvirkete arealet ikke preges av et skogklima gjennom foryngelsesfasen (hogstklasse I og II; se variabelen 7SD–NS).

Hogstinngrepsvariablene (7SB–HI–XX–YY) omfatter alle spor etter hogstinngrep som er observerbare på registrerings­tidspunktet, også gamle flatehogster. De fleste tidligere flatehogster kan fortsatt identifiseres fordi flatehogst først kom i alminnelig bruk i årene etter 2. verdenskrig.

Frøtrestillingshogst (7SB–HI–ÅF–FH) følges ofte opp med felling av frøtrærne når tilfredsstillende naturlig foryngelse er oppnådd.

Eksempel

Bildet viser en kalkfattig lyngskog (T4-5) etter (frøtrestillingshogst (7SB–HI–ÅF–FH).

Kalkfattig lyngfuruskog (T4-5) etter frøtrestillingshogst (Akh: Aurskog-Høland: Søndre Høland).

Rekker av plantete grantrær på tidligere åker; nå planlatsjeskog (T38) (Ø: Aremark).