Pigglav
Cladonia uncialis
Typisk form av pigglav med todelt forgreining og brune greinspisser.
Pigglav er en svakt til middels greina, gulgrønn begerlav med hule greiner og karakteristisk brunpiggete greinspisser. Den er vidt utbredt og vanlig i det meste av landet. Pigglav vokser gjerne i regelmessige tuer, ofte i blanding med reinlavarter.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Utbredelse i verden for øvrig
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Pigglav kan danne svært regelmessige tuer når den får stå litt for seg selv som her.
Kjennetegn
Tallus
Podetiene hos pigglav er regelmessig gaffelgreina, eller med tredelt forgreining og åpne greinvinkler. De mangler begre og skjell og blir vanligvis fra 5 til 8, sjelden opp til 10–12 cm høye. Fargen er overveiende gulgrønn med mer eller mindre brunlig tone, avhengig av voksestedet, og alltid med brune spisser. Overflata av podetiene er barkkledd og glatt med grønne flekker som skyldes ujevn fordeling av alger i margsjiktet. Basalskjell mangler hos pigglav.
Fruktlegemer
Fruktlegemer er forholdsvis sjeldne. De er brune, sterkt konvekse og sitter i greinspissene.
Pyknidier
Pyknidier er svært vanlige. De har brune munninger og sitter enkeltvis eller noen få sammen i greinspissene.
Kjemi
Tallus reagerer K-, PD-, KC+ gult og UV- eller UV+ blåhvitt. Pigglav inneholder usninsyre som konstant stoff i tallus. Hos underarten ssp biuncialis forekommer også squamatsyre konstant, se kommentarer.
En litt kompakt form av pigglav med forholdsvis korte og delvis knudrete greiner.
Økologi
Pigglav vokser på fattig mineralrik mark, ofte sammen med reinlavarter i lavfuruskog samt på blokker og bergframspring. Den opptrer også vanlig på tuer i fattige myrer samt i lavalpin hei. Underarten ssp. biuncialis vokser særlig på marka i åpne kystheier og kystfuruskoger.
Slank utgave av pigglav med både todelt og tredelt forgreining. Merk åpne greinvinkler og flekkete overflate.
Utbredelse i Norge og Norden
Hovedformen av pigglav, ssp uncialis, er vidt utbredt i Norge, men vanligst i innlandet og forholdsvis sjelden langs kysten. Underarten ssp biuncialis er mest vanlig i et bredt belte langs kysten fra Østfold til Finnmark og er sjelden eller mangler i innlandet. Hovedformen er kjent fra Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen og vidt utbredt også i Sverige og Finland, men relativt sjelden i Danmark. Underarten ssp. biuncialis har en sørlig utbredelse i Finland og Sverige og er vanlig i Danmark samt på Island og Færøyene.
Utbredelse i verden for øvrig
Hovedformen av pigglav har en mer eller mindre sirkumpolar utbredelse i arktisk til boreal sone. Den er kjent fra Europa, Nord-Amerika og Asia. Underart ssp. biuncialis har en oseanisk utbredelse begrenset til Vest-Europa og nordvestlige Nord-Amerika.
Forvekslingsarter
Pigglav kan forveksles med begerpigglav Cladonia amaurocraea og blåpigglav Cladonia zopfii.
Kommentarer
Skillet mellom hovedformen, ssp. uncialis, og underarten ssp. biuncialis er ikke alltid lett å trekke kun basert på morfologi. Normalt kan ssp. biuncialis skilles på slankere bygning med mer regelmessig gaffelgreining, men det er mange overgangsformer. Kjemisk skilles de normalt på at ssp. biuncialis alltid har squamatsyre (UV+) mens hovedformen normalt, men ikke alltid, mangler dette stoffet. Hovedformen har en vid utbredelse mens ssp. biuncialis har en mer begrenset utbredelse med klar oseanisk tendens.
Ssp. biuncialis kan forveksles med begerpigglav Cladonia amaurocraea som normalt har spinklere og mer brunpigmenterte podetier med smale, tannete begre og andre lavsyrer.
Ssp. uncialis kan forveksles med blåpigglav Cladonia zopfii som normalt har knudrete, mer eller mindre nedliggende podetier og mer blågrønn farge som skyldes innhold av terpenoider.