Broddknausing er bare samlet én eneste gang i Norge, i 1886 ved Lærdalsøyri i indre Sogn. Arten kjennetegnes av en lang, kraftig tannet fargeløs hårspiss.

Innhold

Av
Kristian Hassel
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (222.04 KB, JPG)

Kjennetegn

Broddknausing vokser i tette tuer der bladene ofte er noe ensidig bøyde. Bladene er bredest nesten nederst, gradvis avsmalnende og ender i en lang, kraftig tannet fargeløs hårspiss. Disse hårspissene er så lange at tuene får et loddent inntrykk. Bladene har tydelig kjøl og bladkantene er plane eller noe tilbakebøyd, noe som er lettest å se i tverrsnitt. Bladplaten er for det meste 1 cellelag tykk, bladkanten kan være tykkere. Kantcellene nær basis av bladet har tynne cellevegger som de øvrige cellene i bladet.

Av
Kristian Hassel
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (85.88 KB, JPG)
Av
Kristian Hassel
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (403.62 KB, JPG)

Økologi

Vi har lite kunnskap om økologien til broddknausing. Arten er oppgitt å vokse på nokså surt underlag, noe som stemmer godt med berggrunnsforholdene i Lærdal. 

Utbredelse

I Norge er arten kun påvist på én lokalitet i Lærdal i indre Sogn. Innsamlingen er fra 1886. Den ble ettersøkt i området i 2016 uten resultat. Den finnes heller ikke i Sverige og er svært sjelden i Finland. 

Av
Kristian Hassel
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (146.85 KB, JPG)

Forvekslingsarter

Tynne cellevegger hos kantcellene nær basis av bladet (lik øvrige celler i bladet), skiller arten fra de fleste andre artene i slekta. Vardeknausing G. donniana er en av få forvekslingsarter, men denne har sporehusene festet på et rett skaft, mens broddknausing har sporehusene festet på et kort bøyd skaft.