Heigråmose vokser helt eller delvis eksponert på klipper og blokker i grågrønne matter med lange, forgreinede skudd. Bladene er gradvis avsmalnende mot en lang, tydelig tannet, tett papilløs fargeløs hårspiss.

Innhold

Av
Kristian Hassel
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (2.53 MB, JPG)

Tue av heigråmose i tørr tilstand.

Kjennetegn

Heigråmose vokser i grågrønne matter, i tørr tilstand lysere matter, med opptil 15 cm lange forgreinede skudd. I fjellet forekommer tilnærmet ugreinede skudd. Bladene er bredest ved basis og gradvis avsmalnende mot en lang fargeløs hårspiss som er tydelig tannet, tett papilløs og oftest nedløpende langs bladkanten. Bladnerven er tydelig nedfelt og i bladets midtre del 2–3 cellelag tykk. Bladkanten kan være tilbakebøyd og er ett cellelag tykk. Bladplaten er ett cellelag tykk og tett papilløs, og bladcellene er rektangulære til langsmale med tydelig bølgete cellevegger. Sporehus forekommer av og til, er ovale og sitter på en 1 cm lang stilk.

Økologi

Heigråmose vokser delvis eller helt eksponert på klipper, svaberg og blokker uavhengig av bergarten.

Utbredelse

Heigråmose forekommer i hele landet inkludert Svalbard.

Av
Kristian Hassel
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (2.51 MB, JPG)

Tue av heigråmose i fuktig tilstand.

Forvekslingsarter

Heigråmose skilles fra R. canescens-gruppen ved at sistnevnte gruppe har lysere grønne skudd og uten en kraftig tannet hårspiss på bladene.