Pelsbjørnemose er en mellomstor art med mørke skudd som er brunaktig filthåret i skuddets nedre del. Vokser i våte miljøer.
Innhold
Bladkant med tenner.
Kjennetegn
Pelsbjørnemose er en mellomstor art med 2–9 cm lange, grønne til nesten svarte skudd som gammel. Skuddene er opprette, ugreinede og har moderat til tett, brunaktig rhizoid-filt i nedre del. Bladene er 3–8 mm lange, lansettformede, løst taklagt, tiltrykte til opprette og svakt utstående og noe buktet som tørre, i fuktig tilstand noe tilbakebøyde. Bladene brekker ofte lett og faller av. Nerven er utløpende i en kort, helrandet til småtannet, brun spiss. Bladbasen er rektangulær og slireformet. Bladkanten er 6–9 celler bred, spredt tannet til nesten helrandet. På oversiden av nerven fins mangfoldige 5–10 celler høye lameller med brede, avrundede, flate eller noe innsunkne og til dels asymmetriske toppceller. Sporofyttens stilk er 2,5–5 cm lang og rødbrun. Sporehuset er tydelig firkantet, mer eller mindre kubisk, opprett til horisontal som moden. Apofysen er velutviklet og tydelig.
Økologi
Pelsbjørnemose vokser i våte miljøer som myr, flomsoner, starrheier, våt tundra og ved strandkanter.
Utbredelse
Pelsbjørnemose er registrert i innlandet i Sør-Norge, i innlandet i Finnmark og Troms og på Svalbard.
Forvekslingsarter
Pelsbjørnemose skilles fra lignende arter ved at bladene er spredt småtannet til helrandet, og ved å ha mer eller mindre flate, toppceller på lamellene.
Pelsbjørnemose på myr i Øvre Forra, Levanger.