Filtbjørnemose er en mellomstor art som vokser i grå-grønne tuer på myr. Den er lett å gjenkjenne i felt ved at stengelen er tett filthåret.
Innhold
Filtbjørnemose kan danne tette tuer på myr eller som her på tundraen.
Kjennetegn
Filtbjørnemose er en mellomstor art med opptil 40 cm lange skudd som vokser i mørkegrønne til grå-grønne tuer. Skuddene er opprette, sjelden forgreinede og bladene er utsperrede som fuktige, tiltrykte som tørre. Stengelen er tett filthåret med lys filt. Bladene er 2–5(–6) mm lange, smalt lansettformede og nerven er utløpende i en rødbrun spiss som er noe tannet på undersiden. Bladbasen er slireformet, rektangulær og brunaktig. Bladkanten er 6–7 celler bred, gjennomsiktig, utannet eller fint sagtannet i øvre del, innrullet og overlappende i øvre del. På oversiden av nerven fins mangfoldige 5–8 celler høye lameller med pæreformede toppceller. Sporofyttens stilk er 2–4 cm lang og rødaktig. Sporehuset er tydelig firkantet, kort rektangulært til nesten kubisk med en tydelig apofyse, nesten opprett og horisontal i moden tilstand.
Tversnitt av blad, bladkanten er bøyd inn over lamellene.
Lameller på bladets overside, toppcellene har en stor papill.
Økologi
Filtbjørnemose vokser oftest i tuer på myr som har et forholdsvis tykt torvlag (> 50 cm), eller på tundra.
Utbredelse
Filtbjørnemose fins i hele landet inkludert Svalbard.
Forvekslingsarter
Filtbjørnemose skilles fra einerbjørnemose Polytrichum juniperinum ved at stengelen er tett filthåret og bladene er kortere. Filtbjørnemose skilles fra storbjørnemose P. commune ved at sistnevnte har lengre blader og tydelig tannet bladkant.