Kvalitetssikring og foredling av dataene

• Innhold
• Kvalitetssikring
• Oppdatering av taksonomien
• Rødliste- eller fremmedartslistekategorier
• Skjerming av sensitive funnopplysninger

Standardisering av dataene gjør at funnene kan filtreres på kommune, norsk navn, rødlistekategori med mer selv om dataeier ikke har oppgitt dette i sine datasett Det kan også forekomme skrivefeil som standardiseringen potensielt kan kompenserer for.

Kvalitetssikring

I Artskart skjer det en begrenset kvalitetssikring av funn som rapporteres. Det er imidlertid viktig å være klar over at det er dataeier som er ansvarlig for kvaliteten på dataene.

Når funn importeres fra originalkildene, kontrolleres det oppgitt vitenskapelig navn, autor og evt. høyere taksonomi mot Artsdatabankens navneregister. Hvis navnet som leveres til Artskart ikke er gyldig, med andre ord det er et synonym artsnavn ifølge navneregisteret, vil Artskart prøve å koble funnet til et gyldig vitenskapelig navn basert på et sett av regler. Det betyr at selv om flere vitenskapelige navn har blitt brukt om en art, vil du kunne se alle funn av arten i kartet ved å søke på anbefalt norsk navn eller gyldig vitenskapelig navn. I en eksport fra Artskart er det det gyldige navnet som blir brukt. Funn rapportert på vitenskapelige navn (gyldige eller synonyme) som ikke ligger i navneregisteret avvises.

Ved import sjekker Artskart også oppgitt funndato og avviser poster som er fra før 1650 eller nyere enn dagens dato. Funn gjort utenfor Norges grenser blir også avvist.

Det er viktig å være klar over at originaldataene, slik de var før datasettene gikk gjennom standardiserings- og kvalitetssikringsrutiner, alltid beholdes i systemet slik at de kan lastes ned fra Artskart. 

Oppdatering av taksonomien

Den taksonomiske oversikten i Artskart sjekkes mot Artsdatabankens navneregister hver natt og endringer i Artsnavnebasen vil reflekteres i Artskart. Navneregisteret blir utarbeidet og vedlikeholdt av navnekomiteer og navneredaktører. Registeret inneholder en oversikt over vitenskapelige og norske navn på arter og organismegrupper kjent fra Norge. Per november 2020 kjenner vi over 47 000 arter i Norge, og totalt inneholder navneregisteret rundt 212 000 vitenskapelige navn og over 47 000 trivialnavn (norske og samiske navn). Registeret er dynamisk, og nye navnedata blir stadig blir lagt inn. Ved taksonomiske revisjoner kan også arter endre vitenskapelig navn, og arter kan splittes og slås sammen eller de kan endre taksonomisk kategori, f.eks. fra underart til art.

Funn av arter som er nye for vitenskapen kan bli rapportert som sp. nov. (ined.) eller som cf. eller aff. den art som de er mest lik. Men når arten har fått et vitenskapelig navn må dataeier selv oppdatere sine databaser slik at funnet får rett navn.

Rødliste- eller fremmedartslistekategorier

Artskart knytter gjeldene rødliste- eller fremmedartslistekategori til funn, basert på det vitenskapelige navnet brukt på funnet.

Om lag tre fjerdedeler av artene kjent fra Norge er behandlet for Norsk rødliste for arter eller Fremmedartslista, og har derfor en eller annen kategori. For alle artsgrupper unntatt karplanter er det kun det taksonomiske nivået art som er vurdert. Hvis det er registrert et funn på et lavere taksonomisk nivå enn art, f.eks. underart, vil underarten "arve" kategorien til arten, dvs. underarten får samme kategori som arten.

For enkelte artsgrupper er det gjort separate vurderinger for fastlandsdelen av Norge og Svalbard. En art kan derfor ha to ulike kategorier. Artskart tildeler kategori basert på om funnet er gjort på eller utenfor Svalbard. En art som kun er vurdert for Svalbard, f.eks. isbjørn, vil også få rødlistekategorien for Svalbard knyttet til funn gjort utenfor Svalbard. I detaljinformasjonen for funnet er det oppgitt om kategorien er for Svalbard eller Norge for øvrig.

Skjerming av sensitive funnopplysninger

I tilfeller hvor innsyn i informasjonen kan lette gjennomføring av straffbare handlinger, eller lette handlinger som kan skader sårbar natur, er tilgangen til stedfestet informasjon om arter begrenset.

Miljødirektoratet har derfor utarbeidet retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om sensitive arter. For disse artene er dataeier pliktig til å generalisert stedfestingen til kommunemidtpunkt, eller presisjonen i kartinnsynet begrenses av en maskeringsrute hvor størrelse på ruten er definert i retningslinjene. Navnet på lokaliteten er også gjort utilgjengelig.

I utgangspunktet er det dataeier som er ansvarlig for å skjerme slike data. Artsdatabanken har ikke tilgang til den detaljerte informasjonen i de dataene som institusjonene velger å skjerme. Forespørsler om innsyn i disse dataene rettes til Miljødirektoratet.

Følgende 23 arter og funnkategorier er definert som sensitive:

Laver (voksested): trønderlav

Fugler (hekkelokaliteter): hubro, snøugle, lappugle, slagugle, lappfiskand, vepsevåk, fjellvåk, myrhauk, hønsehauk, sivhauk, kongeørn, fiskeørn, havørn, lerkefalk, jaktfalk, vandrefalk

Fugler (hekke og mytelokaliteter): dverggås

Pattedyr (ynglehi mm.): fjellrev, ulv, jerv, brunbjørn, gaupe

Noen dataeiere skjermer alle funn av disse artene, ikke bare hi eller hekkelokaliteter. I tillegg til disse artene har Tromsø Museum valgt å skjule den nøyaktige posisjonen på noen funnlokaliteter for noen flere arter.