Jodkorallsopp har en karakteristisk lukt som minner om safran, medisin, jodoform eller jordkjeller.

Jodkorallsopp er gul og tilsynelatende anonym, men sammen med gul korallsopp Ramaria safraniolens deler den viktige diagnostiske karakterer, som for eksempel tilspisset, glatt fot, sterk og karakteristisk lukt (særlig i fot), samt hygrofant eller marmorert kjøtt.

Kjennetegn

Greinene er jevnfargete og relativt sterkt gule, med sitrongult skjær på unge individer (minner om sitronkorallsopp Ramaria gypsea). Fargen er aldri varmt gul til oransje, og det er sjelden lakserosa skjær på de øverste greinene. Dermed utelukkes mange alternativer til forvekslingsarter. Det hygrofane eller marmorerte kjøttet blir rustbrunt ved tørking. Lukten er karakteristisk og foreslått assosiert med safran, medisin, jodoform eller jordkjeller. Jodkorallsopp har stor likhet med gul korallsopp R. safraniolens.

Sporene er 9,5–11,8 x 4–4,5 μm, avlange til sylindriske og svakt ornamenterte med svært lave, noe utdratte vorter i uklare rader (sett i overflateperspektiv), som virker nesten glatte i profil. Hyfene har bøyler. Basalmycelet er delvis dekket av tynne krystaller, de fleste skillevegger er uten bøyler. Hyfeendene er ofte spydspiss-aktig oppsvulmet.

Habitat og utbredelse

Jodkorallsopp er typisk i relativt næringsfattige sandfuruskoger, men også i lågurt- og kalkfuruskog og i lågurtgranskog. Den er vidt utbredt i hele Fennoskandia, men sjelden i de sørligste delene av Norge og Sverige. Den synes å ha størst økologisk spennvidde i våre naboland. Arten ser ut til å være sjelden i Mellom-Europa (skjønt den er opprinnelig beskrevet fra Sveits), og synes altså å ha sitt tyngdepunkt i det boreale Nord-Europa.

Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-2, T4-C-3, T4-C-4, T4-C-6.T4-C-7, T4-C-8, T4-C-10, T4-C-11, T4-C-12 og muligens også T4-C-5 og T4-C-9. Det vil si at arten finnes i de fleste grunntyper i gran- og furuskog.

Forvekslingsarter

Arten er relativt enkel å identifisere til Ramaria flava-gruppen ved de avlange, sylindriske, svakt vortete sporene og ved flate krystaller på basalmycelhyfene. Norske arter i flava-gruppen har i tillegg karakteristisk lukt og marmorert kjøtt. Fra gul korallsopp skiller jodkorallsopp seg ut med sin mer nordlige utbredelse og bredere økologi. I det overlappende utbredelsesområdet mellom artene i lavere/sørligere høydesoner er imidlertid artsbestemmelse vanskeligere. Vanligvis er sporene til jodkorallsopp mindre, smalere og svakere ornamenterte enn hos gul korallsopp, og basalmycelet har færre krystaller. Sammen med sitronkorallsopp er disse artene dem som trolig oftest har vært kalt R. flava i nordisk litteratur. Unge individer av jodkorallsopp kan, som nevnt, minne om sitronkorallsopp i fargen.