Risikokategorier og kriterier
Hvilken risikokategori en fremmed art vurderes til er avhengig av artens invasjonspotensial og økologiske effekt. Disse to faktorene blir bestemt av artens skår på ni kriterier A – I.
Innhold
Risikovurderingen av fremmed arter utføres etter metoden Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species
Du kan du lese mer om metoden i Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter.
Risikokategorier
På grunnlag av vurderingen mot ni kriterier klassifiseres artene i en av fem følgende kategorier:
- ingen kjent risiko NK
- lav risiko LO
- potensielt høy risiko PH
- høy risiko HI
- svært høy risiko SE
Arter vurdert til en av disse fem kategoriene utgjør Fremmedartslista.
Arter som faller utenfor definisjoner og avgrensninger blir ikke vurdert, og får kategorien ikke risikovurdert NR.
Hvilken økologisk risiko en fremmed art utgjør er en kombinasjon av artens invasjonspotensial og økologiske effekt. Dette kan gjengis i en todimensjonal matrise, der x-aksen viser artens invasjonspotensial og y-aksen økologisk effekt.
En fremmed art som skårer høyt på både invasjonsaksen og effektaksen utgjør en høy økologisk risiko i naturen, og ender dermed i en høy risikokategori.
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial blir bestemt av artens skår på tre kriterier:
- A-kriteriet: Levedyktighet
Estimerer bestandens mediane levetid i år.
- B-kriteriet: Ekspansjonshastighet
Estimerer hvor raskt arten kan spre seg i meter per år.
For å kunne påvirke norsk natur må en art både være levedyktig og kunne ekspandere i Norge. Derfor ser man ikke på verdiene til A- og B-kriteriet isolert, men alltid på produktet av dem (A*B).
- C-kriteriet: Kolonisering av naturtype
Estimerer hvor stor andel (%) av en naturtype arten kan kolonisere.
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt blir bestemt av artens skår på seks kriterier:
- D-kriteriet: Effekter på truete arter/nøkkelarter
Estimerer graden av negative interaksjoner med truete arter/nøkkelarter.
- E-kriteriet: Effekter på øvrige stedegne arter
Estimerer graden av negative interaksjoner med stedegne arter.
- F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper
Estimerer i hvor stor andel av naturtypen som endres på grunn av den fremmede arten.
- G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper
Estimerer hvor stor andel av naturtypen som endres på grunn av den fremmede arten.
- H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale
Estimerer sannsynlighet for at arten fører til genetisk forurensning av stedegne arter og truete arter/nøkkelarter.
- I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener
Estimerer sannsynligheten av at en fremmed art kan overføre parasitter eller sykdomsfremkallende organismer til stedegne arter og truete arter/nøkkelarter.
Det er kun negative økologiske effekter som vurderes.
De kriteriene arten skårer høyest på, for invansjonspotensial og økologisk effekt, bestemmer artens plassering langs de to aksene i risikomatrisen.
Usikkerhet rundt kategori
Risikovurderinger er estimater basert på tilgjengelig kunnskap, og det vil alltid være et element av usikkerhet i dem. Noen ganger har man ikke nok kunnskap, slik at det er vanskelig å vurdere arten til en bestemt risikokategori. I slike tilfeller markerer vi dette ved å sette den alternative kategorien i parentes.
Eksempelvis vil en art som er vurdert til kategorien høy risiko HI, men der man er usikker på om den burde vært vurdert til den mindre alvorlige kategorien lav risiko LO, bli oppført som HI (LO).
Last ned retningslinjer
Siden siteres som
Artsdatabanken (2023). Risikokategorier og kriterier. Fremmede arter i Norge - med økologisk risiko 2023. artsdatabanke.no/om-fremmedartslista/risikokategorier-og-kriterier Nedlastet dag/måned/år